Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

I dag er det farlig å være homofil i Indonesia. Snart blir det kanskje ulovlig.

LGBT_Indonesia
Demonstrasjon i Yogyakarta i Indonesia i 2016 for LHBT-rettigheter. På skiltene står det: “Lesbiske, homofiler og waria også har evner” og “Waria kan også jobbe”.

«Hvordan går det med deg?», spør jeg Pheo. Vi sitter på en kafé i Jakarta, Indonesia. For 12 år siden bodde jeg og Fitri sammen i et kollektiv i Jakarta. Da jobbet jeg i en organisasjon som kjempet for urfolksrettigheter, mens hun jobbet for en organisasjon som kjempet for rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede – forkortet LHBT. Vi var en del av en stor gruppe aktivister i landet som kjempet hele døgnet, om det var på dagtid på jobb eller om kvelden og helgen for å demonstrere mot alt vi mente gikk imot demokrati og frihet for alle. Etter to år dro jeg hjem til Europa for å studere.

“Situasjonen har endret seg mye siden du flyttet fra Indonesia», forteller Pheo. I fjor i Aceh-provinsen ble to menn pisket 87 ganger hver fordi de hadde hatt sex med andre menn. Dette skjedde midt på gata foran hundrevis av personer, inkludert barn. Den generelle stemningen i media og i indonesisk politikk er mer og mer anti-LHBT. I år skal en lov opp i parlamentet, som kanskje skal kriminalisere samleie med samme kjønn, forteller hun videre.

Organisasjonen Human Rights Watch bekrefter det venninnen min sier: Ifølge en rapport fra HRW har LHBT-personer blitt diskriminert de siste 30 årene i Indonesia, men siden 2016 har nivået av hat og diskriminering økt massivt. Dette gjenspeiles i kommentarer fra mange politikere og religiøse ledere i media, rettet direkte mot LHBT-personer.

Den 24. januar 2016 sa ministeren for høyere utdanning, Muhammad Nasir, at han ønsket å forby LHBT-studentorganisasjoner på universitetene. Dette var nok til å tenne brannen; i løpet av noen uker spredte LHBT-hatprat seg som en skogbrann. Fra ordførere som advarte mødre mot nudler og ga foreldre kostholdsråd så barna ikke blir homofile, til forsvarsministeren som sa at LHBT-personer er verre og farligere enn en atombombe.

Senere i 2016 ble LHBT-personer utelukket fra et valg organisert av ungdoms- og idrettsdepartementet for å kåre “Creative Youth Ambassador”. Dette var en landsdekkende kampanje for å velge en gruppe ungdommer, og kampanjen skulle fremme kreativitet og konkurranseevne. Departementets grunner til å forby LHBT-personer å delta var at de driver med “promiskuitet og seksuelt avvikende oppførsel”, og det er uklart om de er “fysisk og mentalt sunne”.

Nasir Djamil er politiker i Prosperous Justice Party, han uttalte at «LHBT-personer er en alvorlig trussel mot nasjonen» og at «sånne aktiviteter bør ikke tillates å spre seg». Zulkifli Hasan, som er president i den lovgivende forsamlingen «People’s Consultative Assembl», han har uttalt at «homofili bør forbys fordi det ikke passer med den indonesiske kulturen» og at «LHBT-bevegelsen bør ikke eksistere, og må motarbeides». Dette er bare noen eksempler på slike holdninger.

Indonesia har lang tradisjon med flere kjønn

På indonesisk finnes begrepet waria, et begrep som blander ordene wanita (kvinne) og pria (mann). Waria er et indonesisk konsept som fantes før koloniseringen. Begrepet waria inkluderer det man på engelsk kaller «queer», «cross dressing» og «transgender», et begrep som oftest beskriver individer biologisk født som mann. Waria har alltid hatt sine egne tradisjoner.

Den spanske etnologen Miguel Covarrubias ble overrasket av å oppdage Balis transgender-samfunn tilbake i 1937, før begrepet ble til og benyttet. Ytterligere historier om waria dateres enda lenger tilbake i indonesisk historie. Bugis-folket på Sulawesi har for eksempel alltid trodd at det finnes fem kjønn: cis-menn og -kvinner, trans-menn og -kvinner, og genderqueer eller ikke-binære. Hver enkelt er en integrert del av samfunnet, og er ofte etterspurte lokale ledere, som prester, sjamaner eller medium. I det moderne indonesiske samfunnet vil det heller ikke være en overraskelse å finne waria som arbeider i din daglige salong eller til og med synger i et bryllup.

I dag er waria synlige både i samfunnet og i medier som tv-vertinner, eller for eksempel Barack Obamas barnepasser da han bodde i Indonesia som også var waria. Verdens eneste transgender muslimske skole finnes i Yogyakarta. Indonesia er ofte nevnt som et av de mest tolerante muslimske landene, men et mer og mer konservativt samfunn innebærer mer diskriminering mot LHBT-personer, men også mot religiøse minoriteter og kvinner i landet.  En leder i Islamic Jihad Front sa om homofile og transkjønnede personer at «vi kan ikke være tolerante mot noe som er så ille».

«Samfunnet radikaliseres. Å være LHBT i Indonesia i dag er et mareritt. Folk må gjemme seg og er redde”, sier Pheo.

Fra hatprat til fysiske angrep

I 2017 skiftet det fra hatprat til fysiske angrep. I 2017 arresterte det indonesiske politiet minst 300 LHBT-personer, hvorav 40 mest sannsynlig ble fengslet på grunn av deres seksuelle orientering, ifølge Andreas Harsono fra Human Rights Watch. Angrepet på en homofil av en vigilant moralgruppe i Aceh i mars ble etterfulgt av lignende hendelser:  et angrep på en fest for homofile i Surabaya; arrestasjonen av mer enn 140 menn på et påstått sauna party for homofile; arrestasjonen av lesbiske i Medan; og utkastelse av 12 kvinner fra deres hjem i Vest-Java, basert på fordommer om deres seksuelle identitet.

I 2018 foreslo konservative grupper, inkludert det islamske Prosperous Justice Party, en endring av straffeloven. Forsøkene på å diskriminere LHBT-individer har utløst motstand og kampanjer fra menneskerettighetsaktivister og også fra en bredere del av samfunnet.

Men diskrimineringen av LHBT-individer fortsetter, spesielt på lokalt nivå. Depok-administrasjonen i West Java har dannet en anti-LHBT-spesialenhet, for å “begrense tilstedeværelsen av LHBT-individer i byen”, ifølge borgermesteren.

Menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert lignende forekomster av diskriminering, fra Aceh til Kalimantan.

LHBT-frykt fører til økt HIV-smitte

I 2006 da jeg bodde i Indonesia var situasjonen litt mykere, men vi kjempet allerede da mot den såkalte “Anti-pornografi loven”. I utkastet til loven stod det at enhver som engasjerer seg i pornografi eller pornografiske handlinger deltar i straffbare handlinger etter loven. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, offentlige handlinger som ektefeller som kysser, kvinner som viser navler eller skuldre, eller folk som soler seg i bikini eller badetøy.

Menneskerettighetsaktivister argumenterte med at loven ville kriminalisere urfolk som ikke brukte klær for å skjule sine bryster, eller transkjønnede som ikke fulgte tradisjonelle måter å kle seg for en mann og en kvinne. Mange ektefeller mente også at det skulle begrense deres frihet til å ha et vanlig liv i offentligheten. Så mange var imot loven, at den ble droppet av det indonesiske parlamentet i første omgang, men kom tilbake i en annen form i 2008.

Den såkalte pornoloven har siden blitt brukt mot kvinners rettigheter og mot LHBT.

“LHBT-hysteria”, som den kalles av Harsono, er farlig for hele samfunnet. Det har blitt mindre støtte og noen ganger angrep mot organisasjoner som tilbyr opplæring, helsetjeneste og forebygging mot HIV, og som utleverer gratis kondomer.

Uten disse organisasjonene er det vanskelig å spore og forebygge HIV blant både homofile og heterofile. “Vi trenger disse organisasjonene for å tilby like helsetjeneste til alle i samfunnet” sier Harsono. Det har til og med blitt foreslått å straffe helsepersonell som jobber med personer med HIV. Det er flere og flere som får HIV i Indonesia, med 48.000 nye infeksjoner i 2017.

Blir samleie med samme kjønn snart straffbart i Indonesia?

Hva er grunnen at Indonesia har blitt så konservativt? Circa 88 prosent av samfunnet er muslimsk, men det er seks statlige religioner. Landet ble bygd på prinsipper av “Samhold i mangfold” og humanitet og mange forskjellige etnisiteter og religiøse grupper har levd (nesten) i fred i hundrevis av år. At samfunnet har blitt mindre og mindre progressivt kan begrunnes av en “fundamentalisering” av den moderate islam – som har lenge vært normen i Indonesia. Til nå er det kun Aceh-provinsen som følger Sharia-loven.  Konservative lover preger stadig mer også andre deler av landet, med de konsekvenser det har for LHBT-individer, kvinner og religiøse og etniske minoriteter som møtes med mer diskriminering og angrep de siste årene.

Nåværende president Joko «Jokowi» idodo har sagt offentlig at ingen skal diskrimineres. Men i 2019 blir det valg i Indonesia, og LHBT-saken og konservative eller diskriminerende holdninger kan fort brukes av politikere for å få flere stemmer i et samfunn hvor svært mange allerede hevder de føler seg truet av LHBT-personer, når de ble spurt. Det indonesiske parlamentet vurderer endringer i landets straffelov som effektivt ville forby kjønnslig adferd og ikke-ekteskapelig sex, blant annet før ekteskapelig og eksperimentell sex. Konsekvensene av sånne endringer kan  påvirke svært mange, innenfor og utafor av LHBT-samfunnet.

Indias høyeste domstol har nylig avkriminalisert sex mellom personer av samme kjønn. Det er ekstremt bekymringsfullt at et så stort og viktig land i regionen som Indonesia skal kanskje ta en beslutning som kan gjøre lovverket verre for LHBT-rettigheter.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen Maddam, den 13. september.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT