Valget i Ukraina står mellom tre kandidater. Dette blir neppe avgjort før i andre valgomgang

Annonse
Kyiv - John-1
Sentrum av Kyiv er lite preget av valget søndag 31. mars. Foto: Transit magasin / John Færseth

(KYIV / TRANSIT MAGASIN) Rekordmange kandidater stiller til søndagens presidentvalg i Ukraina, men det reelle valget vil antakelig stå mellom Julija Tymosjenko, Volodymyr Zelenskij og sittende president Petro Porosjenko.

For første gang i Ukrainas nyere historie er det nesten umulig å spå hvilke av de tre ledende presidentkandidatene som vil vinne, selv om det er så godt som sikkert at ingen av dem kommer til å få over femti prosent av stemmene i denne valgomgangen.

Som før Euromaidan i 2014 har de tre kandidatene støtte i hver sine regioner, og i ulike segmenter av befolkningen. Euromaidan var en bølge av demonstrasjoner i Ukraina i 2014, til støtte for tettere samarbeid med EU.

Annonse

Skuffelsen Porosjenko

Den sittende presidenten Petro Porosjenko representerer sitt eget parti. Han har tidligere vært leder for det nasjonale sikkerhetsrådet under statsminister Julija Tymosjenko og utenriksminister og minister for økonomisk utvikling under Viktor Janukovytsj. Han støttet Euromaidan i 2014, og ble valgt til president med stort flertall etter Janukovytsjs flukt. Porosjenko er også kjent som forretningsmann.

Mange er i dag skuffet over Porosjenko, som de mener ikke har innfridd løftene fra 2014 om en rask avslutning på konflikten med Russland. I den siste meningsmålingen fra Kyiv Institute of Sociology (KIIS) sier bare 13,1 prosent av velgerne at de har tenkt å stemme på Porosjenko. Undersøkelser viser også at Porosjenko er den kandidaten flest sier de ikke kunne tenke seg å stemme på.

Den sittende presidenten har mest støtte blant velgerne i Vest-Ukraina. Velgerne som opplyser at de vil stemme på Porosjenkos har også høyest utdanning og inntekt. 70 prosent er over 35 år, mens 32 prosent er 60 år eller mer.

På kontoret sitt på Kyiv-Mohyla-Akademiet, Ukrainas eldste universitet, er Anton Grushetskyi fra KIIS i gang med å analysere data fra en rekke meningsmålinger.

— Vår observasjon er at de som støtter Porosjenko i noe større grad enn andre tilhører intelligentsiaen og den øvre middelklassen, og at de er mindre opptatt av å sikre egen trygghet enn av statens sikkerhet, europeisk integrasjon og tilsvarende spørsmål, sier Anton Grushetskyi fra KIIS til Transit Magasin.

30319141381_b287429c86_k
Ukrainas sittende president Petro Porosjenko, her fra statsbesøk i Norge i 2016. Foto: Stortinget / Flickr / CC BY-NC-ND 2.0

Hær, språk og tro

Et av Porosjenkos slagord er «hær, språk og tro». Slagordet henspiller på at han har tatt mye av æren for at Ukraina har fått sin egen selvstendige kirke i stedet for å være underlagt Moskva-patriarkatet i tillegg til å støtte en sterkere stilling for det ukrainske språket. Han har også modernisert hæren, undertegnet en assosiasjonsavtale med EU og fått til en avtale om visumfrihet. Målet er fullt medlemskap i EU og NATO.

Grushetskyi mener den kirkelige suksessen først og fremst har betydning for oppslutningen blant velgere i vest, ettersom få i sør og øst har støttet opprettelsen av en selvstendig ukrainsk kirke. Det samme gjelder språkpolitikken.

— I resten av landet er det andre ting som betyr noe, som krigen mot de russiskkontrollerte separatistene i øst, økonomiske og sosiale spørsmål, sier Grushetskyi.

Porosjenko kan få problemer på søndag fordi mange av de potensielle velgerne i vest befinner seg i utlandet – i Polen, Østerrike og Tyskland. Mange av de yngste velgerne som befinner seg i landet kan i stedet komme til å stemme på utfordreren Volodymyr Zelenskij.

Porosjenkos renomme kan også ha blitt skadet av en stor skandale som ble avslørt i februar og som involverer sønnen til presidentens nære allierte Oleh Hladkovskiy, første visesekretær i det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet. Ivan Hladkovskiy er en av flere velstående unge menn som skal ha underslått flere milliarder fra statseide forsvarsbedrifter ved å smugle og selge brukte reservedeler til militære kjøretøy fra Russland.

Da konflikten med Russland brøt ut var hæren fortsatt basert på sovjetisk og russisk utstyr og derfor avhengig av reservedeler derfra. Alt i slutten av 2014 ble det imidlertid hevdet at 70 prosent nå var egenprodusert og resten importert fra Vesten, mens man i virkeligheten fortsatte å kjøpe store mengder innsmuglet materiale fra naboen i nordøst. Delene, som i mange tilfeller var av dårlig kvalitet eller direkte skrap, ble solgt til opptil firedobbel pris til ukrainske produsenter inkludert det statlige forsvarskonsernet Ukroboronprom.

Presidenten har avskjediget Hladkovskiy, og oppfordret antikorrupsjonsbyrået NABU til å etterforske saken. Samtidig mener mange han ikke har gjort nok, inkludert utfordreren Julia Tymosjenko som har anklaget ham for forræderi.

Skandalen er spesielt ubehagelig for Porosjenko fordi kamp mot korrupsjon og oppbygging av hæren er sentrale saker for ham.

 

Ukraine_KIIS-Regional-division2
De tre kandidatene har sin støtte i ulike regioner i Ukraina. Dette er den politiske inndelingen som Kiev International Institute of Sociology (KIIS) benytter. Kart: KIIS / Wikimedia

I tillegg til krigen i øst oppgir mange i hovedstaden Kyiv at presidenten ikke har innfridd løfter fra 2014 om å avslutte konflikten med Russland og rydde opp i den omfattende korrupsjonen.

Grushetskyi mener noe av skuffelsen over Porosjenko og andre som har styrt Ukraina etter Euromaidan skyldes overdrevne forventninger om hva som var mulig å få til.

— Mange forventet seg at det skulle være mulig å endre alt og gjøre Ukraina til et nytt Norge eller Sveits i løpet av to-tre år. I tillegg har presidenten og folkene hans vært dårlige på å kommunisere suksesser, pluss at den økte ytringsfriheten gjør at TV i mye større grad viser korrupsjonen og dermed skaper inntrykk av at ting har blitt verre.

Tiltakene som har blitt gjort inkluderer opprettelsen av et nasjonalt antikorrupsjonsbyrå som skal etterforske korrupsjon blant politikere og høyere tjenestemenn, samt en lov som krever at tjenestemenn må deklarere eiendeler. Det ventes også opprettet en egen korrupsjonsdomstol, noe som kreves i et land der de fleste dommerne er de samme som satt under Janukovytsj.

Populisten Tymosjenko

Julija Tymosjenko har vært statsminister to ganger, i 2005 og 2007-10. Hun var også en av frontfigurene for Oransjerevolusjonen i 2004. I 2011 ble hun dømt til sju års fengsel for å ha «misbrukt stillingen» i forbindelse med en gassavtale med Russland. Dommen anses vanligvis som politisk motivert, og hun ble løslatt kort etter Janukovytsjs fall.

I motsetning til Porosjenkos velgere er mange av dem som sier de vil stemme på Tymosjenko søndag dårlig økonomisk stilt. Mens hun har støttespillere over hele landet, befinner flertallet seg i Sentral-Ukraina. Mange bor i landsbyer og småbyer med høy arbeidsledighet og lav levestandard. Mange er også pensjonister – Julija Tymosjenko har det eldste velgersegmentet der førti prosent av dem som sier de vil stemme på henne er over 60 år.

Økonomi og levekår er også det viktigste for Tymosjenkos velgere, selv om hun også er tilhenger av EU og NATO og lover å bringe Krim og de okkuperte områdene i Donbass tilbake til Ukraina. Hun lover også å rydde opp i den omfattende korrupsjonen, og vil frata presidenten og parlamentsmedlemmene strafferettslig immunitet.

1200px-Flickr_-_europeanpeoplesparty_-_EPP_Summit_September_2010_(12)
Julija Tymosjenko. Dette bildet er fra en samling med Europeans Peoples Party (EPP), EU-koalisjonen av europeiske konservative partier, i 2010. Foto: EPP / Wikimedia / CC BY 2.0

Tymosjenko har lovet å øke pensjoner og fødselspenger kraftig. Samtidig har hun blitt kritisert for populisme når hun lover å øke lønningene til samme nivå som nabolandet Polen i løpet av fem år og halvere gassprisene i løpet av den første måneden som president – noe som ikke vil være mulig uten å også ha kontroll over parlament og regjering.

Populisten Zelenskij

I motsetning til Porosjenko og Tymosjenko har Volodymyr Zelenskij stor støtte blant unge velgere. Hele 70 % av de som opplyser at de vil stemme på ham er under 35 år, noe som potensielt kan skape vanskeligheter for ham fordi denne gruppen er vanskelig å mobilisere til stemmeurnene når det kommer til stykket.

Mye av appellen til Zelenskij ser ut til å ligge nettopp i at han representerer noe nytt og uprøvd for dem som er sinte og lei av den etablerte eliten. Han har derfor blitt sammenlignet med Donald Trump og med populistiske protestpartier i Vest-Europa, riktig nok med den viktige forskjellen at han ikke spiller på fremmedfrykt slik disse gjør ettersom Ukraina er bortimot fritt for innvandrere om man ser bort fra utenlandske studenter i storbyene.

Zelenskij er tidligere mest kjent som komiker og skuespiller på TV der han blant annet har spilt en historielærer som blir Ukrainas president, og som reklamefigur. Serien vises fortsatt, og er med på å gjøre at Zelenskij ikke bare får gratis reklame men til og med tjener penger på den.

Også Zelenskij har hatt sine skandaler. I januar dokumenterte journalister at han fortsatt hadde forretningsinteresser i Russland via et kypriotisk selskap, noe han tidligere har benektet.

_Зеленский
Volodymyr Zelenskij, (Foto: Wikimedia / Maxim Stoyalov / CC BY-SA 4.0)

Øst mot vest – men ikke på samme måte som før?

I tillegg til ungdom har Zelenskij mye støtte i Sør- og til dels i Øst-Ukraina. Mens han ikke selv fremstår som prorussisk, er det færre av dem som sier at de vil stemme på ham som ønsker ukrainsk medlemskap i EU eller NATO enn blant dem som støtter Porosjenko og Tymosjenko. Begge organisasjonene er mindre populære i øst og sør enn i Vest- og Sentral-Ukraina.

I tillegg til dem som ønsker å være nøytrale og stå utenfor alle organisasjoner, vil hele 11 prosent av Zelenskijs støttespillere heller ha en tollunion med Russland. Nettopp frykten for en slik tollunion var i sin tid med på å utløse Maidan og Janukovytsjs flukt.

Samtidig er det flertall for begge organisasjoner også blant Zelenskijs støttespillere, selv om det er langt lavere enn hos de to andre ledende kandidatene – bare litt over femti prosent ønsker ukrainsk EU-medlemskap mens under førti vil inn i NATO.

Et delt Ukraina?

Et fenomen som flere ganger har gjentatt seg i ukrainsk politikk er at en provestlig president med hovedbase i den vestlige delen av landet, erstattes av en mer prorussisk med oppslutning i sør og øst. Til nå har bare en kandidat klart å bli gjenvalgt. Kan Zelevski som er russisktalende og har størst oppslutning i sør og øst sies å representere det samme?

Gruitshenskyi mener i utgangspunktet at dette skillet er mindre viktig denne gangen.

— Zelenski virker som en kandidat fra sørøst. Samtidig har han i motsetning til de to forrige presidentene derfra også stor oppslutning i Vest- og Sentral-Ukraina, selv om den er mindre. Så om han skulle bli valgt blir han en ukrainsk president, det blir ikke som om øst og sør valgte ham slik de gjorde med Kutsjma og Janukovytsj.

Samtidig mener han skillet mellom landsdelene fortsatt eksisterer.

— Om det ikke var for Zelenskij ville virkelig prorussiske kandidater fått mye mer støtte, spesielt i de ikke-okkuperte delene av Donbass. Undersøkelser viser at mange der støttet prorussiske kandidater eller var usikre før han kom på banen, mens få støttet proeuropeiske.

Noe av grunnen til at skillet er mindre tydelig er også at deler av områdene som tidligere har vært mest prorussiske – Krim og de okkuperte områdene i øst – har gått tapt og med dem millioner av velgere.

— Stort sett ser vi at et stort flertall i vest – 70 prosent – ønsker EU- og NATO-medlemskap, mens bare halvparten støtter NATO-medlemskap i Sentral-Ukraina ønsker seg inn i NATO. Mens det har vært en skarp nedgang i prorussiske holdninger i øst, betyr det for det meste at folk ønsker nøytralitet,  ikke at de har blitt proeuropeiske. Sannsynligvis er mange også fortsatt er prorussiske, selv om de ikke vil si det høyt fordi den dominerende diskursen er såpass proeuropeisk og derfor velger nøytralitet som alternativ når de blir spurt, sier Gruitshenskyi.

Et valg mellom oligarker

— Det vi ser er en konkurranse mellom ulike oligarker, sier Vita Dumanska fra organisasjonen Chesno. Organisasjonen ble startet i 2011, og jobber for å sikre  gjennomsiktige valg i Ukraina.

Å drive valgkamp i Ukraina krever store utgifter til reklame og annonsering. De fleste velgerne i Ukraina får informasjon fra TV, samtidig som Youtube har stadig større oppslutning fra de yngste. Flere kandidater har derfor brukt store penger på annonsering i sosiale medier. Mye av annonseringen på Facebook har vært «svart», dvs. sverting av andre kandidater i stedet for promotering av eget budskap.

Mens Porosjenko er en av Ukrainas rikeste menn og dermed kan finansiere sin egen valgkamp, er Zelenskij tilsynelatende støttet av Ihor Kolomoiskij, forretningsmann og tidligere guvernør i Dnipro i det sentrale Ukraina. Kolomoiskij har også blitt beskyldt for å støtte Julia Tymosjenkos valgkamp. Mens Kolomoiskij selv benekter å være involvert med noen av dem, har TV-kanalene hans brukt mye plass på å sverte Porosjenko og promotere de to andre kandidatene gjennom nyheter og gjennom å sende TV-programmene til Zelenskij.

Noe som gjør ting problematisk er at det er  vanskelig å si sikkert hvor Tymosjenko har fått penger til valgkampen fra, siden hun i motsetning til de andre kandidatene formelt finansieres av partiet Bavtikshhyna (Fedrelandsforbundet).

— Vi vet ikke hvor pengene til Tymosjenko kommer fra, alt vi vet er at de kommer fra partiet, sier Dumanska.

Men for noen uker siden var det en skandale om falske donorer der mange personer som var registrert som arbeidsledige eller som tjente dårlig hadde donert penger til partiet hennes. I 2017 oppdaget vi at partiet i Kievregionen hadde stjålet folks personlige data og gitt donasjoner i deres navn. Det gjør at vi per i dag ikke vet hvilke oligarker som støtter Tymosjenko, sier hun.

Selv hevder Tymosjenko å være utsatt for en svertekampanje.

Kyiv - John-2
Sentrum av Kyiv er lite preget av valget søndag. Foto: Transit magasin / John Færseth

Frykt for omstridt resultat

Mens alt tyder på at det blir en ny valgomgang i april, er det fortsatt usikkert hvilke to kandidater som vil gå videre. Enkelte frykter at den som ryker ut, vil trekke resultatet i tvil.

Russiskeide nettsteder har kommet med «fake news» om at tyske observatører har blitt nektet akkreditering, samtidig som det har dukket opp kandidater med navn som tilsynelatende er svært like Julija Tymosjenkos.

Ukrainaforskeren Andreas Umland ved Center for European Security advarte derfor nylig om at Tymosjenkos tilhengere kan hevde at valgresultatet har blitt stjålet dersom hun taper første valgomgang med svært liten margin, spesielt dersom Porosjenko deretter går videre til å vinne den neste omgangen.

FAKTA: Dette er kandidatene

Hele 44 kandidater stiller til valg søndag 31. mars, men reelle valget vil antakelig stå mellom Petro Porosjenko, Julija Tymosjenko og Volodymyr Zelenskij. Dersom ingen av kandidatene får flertall i første runde, blir det en ny runde mellom to kandidater 21. april.

Petro Porosjenko

Født 1965

Forretningsmann og politiker

Har tidligere vært utenriksminister, næringsminister og leder for det nasjonale sikkerhetsrådet.

Ble valgt til president i 2014 etter Euromaidan-revolusjonen og Viktor Janukovytsjs flukt til Russland.

Ifølge nettstedet Forbes er han Ukrainas syvende rikeste mann. Formuen inkluderer blant annet sjokoladefabrikken Roshen og TV-kanalen TV5.

Julija Tymosjenko

Født 1960

Leder for partiet Fedrelandsforbundet

En av frontfigurene for «Oransjerevolusjonen» i 2004

Statsminister i 2005 og 2007-10

Satt i fengsel i 2011-2014

Fikk tilnavnet «gassprinsessen» da hun ble rik gjennom privatiseringer av landets energisektor mens hun var energiminister. Det antas at hun har en formue på rundt 60 milliarder kroner.

Volodymyr Zelenskij

Født 1978

Komiker, skuespiller og politiker

Mest kjent fra TV-serien Folkets Tjener, der han spiller Ukrainas president

Ingen tidligere politisk erfaring

Kilde: Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.