Norges Libya-bombing bidro til kaos i Mali

Illustrasjonsfoto: NATO
Annonse
20120511_120511-nuclear-forces
Illustrasjonsfoto: NATO

KOMMENTAR: Norske medier har lett for å glemme konsekvensen av Norges bombing av Libya. Aftenposten argumenterer på lederplass 17.januar for at Norge bør svare positivt på Frankrikes forespørsel om økt norsk militært bidrag i Mali. 

I sin forklaring på hvorfor kaoset har oppstått i Mali unnlater Aftenposten å nevne bombingen av Libya i 2011 som en av årsakene til de store regionale problemene i hele Sahel-regionen. Dermed reises heller ikke det helt sentrale spørsmålet: Har Norge gjennom sitt bidrag til å ødelegge den libyske staten medvirket til økte flyktningstrømmer og generelt kaos i regionen?

En rekke krigere fra Mali som var i tjeneste hos Gaddafi returnerte tungt bevæpnet til Mali. Morten Bøås påpeker i sitt kapittel i boken Libya. Krigens uutholdelige letthet (redigert av undertegnede sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt) at myndighetene i Mali har sviktet i arbeidet med å integrere de hjemvendte krigerne, som i stedet sluttet seg til islamistenes opprør.

Annonse

Det er påfallende hvordan norske politikere og medier slutter opp om militære oppdrag for å bøte på skader de selv er medansvarlige for. Det er en kjent sak at en annen konsekvens av Gaddafis fall var at væpnede islamister tok med seg våpen og bidro til eskalering av borgerkrigen i Syria.

Når kaoset der økte, sendte Norge soldater i mai inn i Syria 2016 for å støtte opprørere på oppfordring fra USA. Flere folkerettseksperter har påpekt at det å støtte væpnede grupper mot Assad-regimet, som vi har diplomatiske forbindelser med, er i strid med folkeretten.

Hverken Aftenposten eller de fleste andre norske toneangivende medier skriver kritiske ledere når Norge drar ut på nye militære aksjoner som i ettertid viser seg lite gjennomtenkt. Godal-utvalget som utredet norsk militær deltagelse i Afghanistan etterlyser i ettertid en manglende opplyst offentlig samtale om grunnlaget og forutsetningen for en norsk krigsdeltagelse i Afghanistan over en tiårs periode.

Jeg har i et tidligere innlegg i Aftenposten vist at Aftenpostens støttet fjerning av Gaddafis regime selv om det gikk langt utover resolusjon 1973 som ga FN mandat til å beskytte sivilbefolkningen (26.9 2018). Professor Geir Ulfsteins kapittel i den før omtalte boken har tittelen: «Norge brøt folkeretten i Libya».

Gaddafi var en brutal diktator som ikke fortjener sympati. Men han bidro til stabilitet, og siden NATO ikke hadde noen realistisk plan for hva som skulle skje videre i landet etter at han ble styrtet, må vi se oss i speilet og vurdere vårt ansvar for elendighetene.

Av: Rune Ottosen, professor emeritus, OsloMet – storbyuniversitetet

Annonse

1 kommentar

Legg igjen en kommentar