Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
I november møtes verdens ledere igjen til FNs klimatoppmøte, denne gangen i Egypt. I Glasgow i fjor styrket verdenslederne målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette ble den gang sett på som et stort fremskritt. Selv med økte politiske ambisjoner rapporterer FN nå forkant av årets klimatoppmøte at vi styrer mot 2,5 grader.
Dette mener vi er et svik mot barn og unge, et svik mot vår fremtid.
Klimakampen har pågått lenge. Det har vært en krise vi har sett komme. I år har den kommet enda tettere på enn før. Varmerekorder har igjen blitt satt. Flommen i Pakistan som la en tredjedel av landet under vann, har skapt enorme skader. Forskningen sier oss at dette bare er starten. Vi lever nå i en verden med 1,1 graders oppvarming. Det er allerede en verden preget av klimakatastrofer og hetebølger.
En verden med 1,5 graders oppvarming kommer til å bli en dramatisk endring. Vi kommer til å få mer ekstremvær og millioner av mennesker vil bli klimaflyktninger. Når vi nå ser at målene vi har satt oss gjør at vi går mot 2,5 grader oppvarming, er dette helt uakseptabelt. Det er et svik mot dagens barn og unge. Det fratar oss vår frihet til å kunne leve fritt og utfolde oss. Politikerne og næringstoppene i verden gambler med vår fremtid.
Konsekvensene kommer til å slå politisk og økonomisk bein på oss i framtida. Det er på tide å bli mer ambisiøse og utføre en mer radikal klimapolitikk.
Regjerningen gikk i dag ut og annonserte at de drar til COP med lovnader om å redusere utslippene med 55 % innen 2030. For 35 år siden så satte Brundtlandkommisjonen bærekraftig utvikling på dagsorden og varslet en klimakrise. De siste tre tiårene så har Norge redusert utslippene med 4,5 prosent. Det utgjør et regnestykke på at vi har 8 år på å redusere de resterende 50,5 prosentene. Man trenger ikke være veldig god i matematikk for å skjønne at vi ikke ligger veldig godt an. Med slike ambisiøse mål med det følges opp med reell handling.
Oddsene for å lykkes med utslippskuttene blir heller ikke bedre når regjeringen samtidig ønsker å fortsette å eskalere oljealderen med det foreslåtte Wisting-feltet. Man skulle nesten tro at regjeringen ikke forstår at å fortsette å utvide oljesektoren ikke er forenbart med de høye utslippskuttene vi lover verden.
Samme dag som FN kom med nyheten om at vi styrer mot 2,5 grader, kom også Miljøagentene og Redd Barna sin årlige rapport på barn og klima. Denne rapporten maler et svart bilde av hvordan barn og unge ser på klimaframtiden. Stadig færre tror vi kan løse klimakrisa, og (som sant er) mener kun to av ti at politikerne gjør nok. Det er et svart bilde, men det er ikke rart at barn og unge ser dystert på framtida.
Til tross for at andelen klimapositive unge er på vei akterut, så kan vi ikke tillate oss selv å sitte stille i båten. Vi kommer derfor til å fortsette å dytte politikerne våre i riktig retning, for å sørge for at vi tar vår historiske og rettferdige del av kostnadene. Det er en billig unnskyldning å skyve ansvaret over på andre land, når regnestykket tydelig viser at Norge har en betydelig andel å bidra med.
Det er på tide å faktisk kutte utslipp, slutte å dele ut nye oljelisenser og ta vårt historiske ansvar ved å oppskalere klimafinansieringen til 65 milliarder i året.
Kronikken er skrevet av Maria Timmann Mjaaland og Benedicte Steinbakk, begge er delegater for KFUK-KFUM-bevegelsen til klimatoppmøtet i Egypt.
