Av: Sara van der Moer, kunstner og aktivist, bosatt i Øygarden i Hordaland.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
I går kunne vi se to aktivister fra Just Stop Oil (JSO) i Storbritannia som kastet tomatsuppe på Van Goghs maleri ‘Solsikker’.
Det etterlot meg ikke helt uberørt, selv om maleriet ikke ble skadet i aksjonen. Jeg er kunstner selv, og bruker min egen kunst for å protestere mot de altomfattende ødeleggelsene av livet på jorden.
- Dette er saken: Klimaaktivister kastet suppe på van Gogh-maleri
Kunsten kan ikke forsvare seg selv, og dessuten er kunstneren i dette tilfellet ikke lenger i live. Kanskje Van Gogh ville vært aktivist selv hadde han levd nå?
Jeg kan derimot godt forstå JSOs poeng med at prioriteringene i samfunnet er fullstendig feilslåtte, og at Van Goghs maleri er et symbol på det.
Kunst mot masseutryddelse
Som aktivistisk kunstner skulle jeg bare ønske at JSO hadde brukt kunst på en annen måte. Kunst kan være et veldig kraftig virkemiddel i kampen mot masseutryddelsen av arter, og bør etter min mening brukes i langt større grad enn det skjer nå.
I går kom WWF med en fersk rapport om biomangfoldets kritiske tilstand. Siden 1970 har verdens dyrebestander stupt med 69 prosent i gjennomsnitt.
Det virker som om de aller fleste ikke vil, kan eller gidder å ta innover seg hva dette betyr. Det er hårreisende og fortvilende at resultatene ikke får de store overskriftene i media.
Derfor trengs det sårt både aktivister OG kunstnere som står sammen for å formidle hvor ubeskrivelig alvorlig klimaets og biomangfoldets tilstand er, og for å få satt i gang de nødvendige samfunnsendringene gjennom bruk av ikke-voldelig sivil ulydighet. Kunst og performance kan være en del av dette.
JEG TROR STERKT PÅ EN SENTRAL ROLLE FOR AKTIVISTISK KUNST
Handlingens tid
Jeg tror sterkt på en sentral rolle for aktivistisk kunst. Kunst kan vekke følelser, får folk til å tenke, og forhåpentligvis, få dem til å handle. Dette er handlingens tid. Å bruke aktivistisk og gjerne forstyrrende kunst kan gjøre en forskjell. Det er i alle fall det jeg håper på og tror.
I fjor helte jeg ‘asfalt’ over et bilde jeg selv hadde malt av et landskap som trues av nedbygging. Jeg ødela min egen kunst foran Samferdselsdepartementet i Oslo som protest mot monsterveiprosjektene som fortsetter å rasere enorme mengder urørt natur, som er leveområder for et mangfold av arter.
Jeg kommer til å fortsette med lignende kunstprosjekter så lenge naturen ikke beskyttes mot uvøren utbygging. Dette gjør jeg side om side med alle som mener det er uakseptabelt at livet på den eneste planeten vi har, ofres for kortsiktig økonomisk profitt.
Just Stop Oil skriver de velger livet foran kunst. Jeg lager kunst for livet. Så ja takk til begge deler.
