Ny global naturavtale er rett rundt hjørnet: – Vi forventer at Norge går foran

KRONIKK: For at den nye avtalen skal hjelpe oss å redde naturen, må den være både ambisiøs og forpliktende, mener Forum for utvikling og miljø, Regnskogfondet, Sabima, Spire, Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond.

Denne kronikken er skrevet av Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, og Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet, Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Elise Åsnes, leder i Spire og Maja Aarønæs, naturforvalter og politisk gruppeleder i Sabima.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Nå er FNs naturtoppmøte i Montreal i gang. Her skal verdens land forhandle frem en ny naturavtale.

Ifølge Det internasjonale naturpanelet (IPBES) og erklæringer fra verdens ledere står verden midt i en alvorlig naturkrise, med negative konsekvenser for både økonomi, matsikkerhet og menneskers helse.

Én million arter er i fare for å utryddes, og over tre milliarder mennesker verden over lider på grunn av tap av natur. FNs klimapanel sin rapport fra i vår pekte på sammenhengen mellom naturkrisa og klimakrisa, og understreket at hvis vi skal begrense klimakrisa, må vi ta bedre vare på naturen.

Overforbruk av naturressurser er den største årsaken til den akutte naturkrisa vi står midt i. Den forrige naturavtalen, de såkalte Aichi-målene, gikk ut i 2020 uten at noen av avtalens mål ble nådd. Den nye naturavtalen må reflektere alvoret og være både ambisiøs og forpliktende.

Ambisjonen om å verne minst 30 prosent av naturen må ligge fast

Norge er en del av høyambisjonskoalisjonen som går inn for et globalt mål om 30 prosent vern av land og hav innen 2030. Over 100 land stiller seg bak denne ambisjonen. Miljøorganisasjonene jobber sammen med sivilsamfunn fra hele verden for å sikre at dette målet blir en del av det nye rammeverket, og for at vernet skal bli både representativt og sterkt.

Vern av minst 30 prosent av land og hav globalt er et viktig mål, og må styrkes med tydelige formuleringer om gjennomføring for å sikre at vernet blir effektivt og ikke vern kun på papiret. Sammenhengende økosystemer og sjelden natur, slik som store tropiske regnskoger, dyphav og korallrev fortjener bedre bevaring. Naturavtalen må verne områder som er representative for naturmangfoldet verden over, ikke bare de naturtypene som er lite interessante for annen bruk.

Avtalen må ivareta menneskerettighetene

Menneskerettigheter er uløselig knyttet til bevaring av natur, dette viser også FNs anerkjennelse av retten til et levelig miljø som en universell rettighet. En betydelig andel av verdens intakte natur befinner seg i urfolksområder, og urfolk og lokalsamfunn spiller en helt sentral rolle i bevaring av for eksempel tropisk regnskog. Menneskerettighetene er under press i møte med både nedbygging av natur og dårlig forankrede vernetiltak, med de konsekvensene det har for livsgrunnlag.

Å kjempe for naturen er i dag noe av det farligste man kan gjøre. Som miljøforsvarere er urfolk og lokalsamfunn særlig utsatte for trakassering, forfølgelse og drap. Tilgangen til rettferdighet og beskyttelse må derfor bli tydelig forankret i naturavtalen. Menneskerettighetene må ivaretas gjennomgående og være tydelig til stede i hele avtaleteksten – som både mål og virkemiddel.

Norge må trappe opp sin innsats for naturen

Å stoppe tapet av naturmangfold krever handling på tvers av land og sektorer i samfunnet. Rike land har et spesielt ansvar på grunn av deres høye forbruksnivå og økologiske fotavtrykk.

Vi må drastisk redusere overforbruket av naturressurser og prioritere å ivareta naturen, også når det koster. Det betyr blant annet å fase ut miljøfiendtlige subsidier og øke kostnadene knyttet til aktiviteter som er skadelig for naturmangfoldet, og samtidig investere i miljøpositive virksomheter. Land fra det globale sør må få tydelige forsikringer om finansiering av tiltak som verner naturen i avtaleteksten.

Vi forventer at Norge vil gå foran som et godt eksempel i Montreal og vise at vi er villige til å gjøre naturvennlige endringer i hele vårt samfunn.

Som ledende havnasjon og leder for det internasjonale havpanelet er det viktig at vi står fram som en ambisiøs naturforkjemper i forhandlingene. Vi må verne mer av naturen både på land og hav, og verne et mer representativt utvalg av naturen, også på hjemmebane.

Fakta om FNs naturkonferanse i Canada

  • Forhandlingsmøte som holdes i Montreal fra 7. til 19. desember. Nesten alle verdens land deltar.
  • Konferansen skulle egentlig vært holdt i Kina i 2020, men den er blitt utsatt flere ganger på grunn av pandemien.
  • Selv om møtet nå holdes i Canada, er det Kina som offisielt leder det.
  • Hovedmålet er å enes om et såkalt rammeverk for biologisk mangfold for årene etter 2020.
  • Her skal det inngå en rekke mål for vern av natur som skal nås innen 2030.
  • Møtet omtales som COP15 og er formelt sett andre del av det 15. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs konvensjon om biologisk mangfold.

(Kilder: NTB, CBD , AFP)


Følg den globale debatten i Transit Debatt:

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
833FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT