— Den humanitære krisen i Hellas går ikke over. Regjeringen må erkjenne sitt ansvar

- Forholdene i leirene i Hellas er nå så uholdbare at vi her hjemme ikke lenger kan lukke øynene, sier Dråpen i havet-frivillig, Ingunn Eck

Annonse
Ingunn Eck oppholder seg som frivillig hjelpearbeider på Lesvos. Hun mener den norske regjeringen nå må ta ansvar for stiuasjonen. Dette bildet er fra Moria flyktningleir på Lesvos. Foto: Dråpen i havet / Knut Bry

KOMMENTAR: Forholdene i leirene i Hellas er nå så uholdbare at vi her hjemme ikke lenger kan lukke øynene. Norge er gjennom EØS-midlene med på å finansiere drift av leirene. Vi må stille krav til at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt.

Forholdene for flyktninger og migranter på øyene i Hellas har utviklet seg til en humanitær krise uten sidestykke i europeisk etterkrigshistorie. Dette er godt dokumentert og belyst også i norske medier de siste månedene.

Mer enn 74 000 flykninger og migranter kom til Hellas i 2019. De fleste av dem lever under uakseptable forhold, uten å få sine grunnleggende rettigheter og behov dekket. Dette er et  resultat av det mange nå mener er aktive politiske valg. Den immuniteten regjeringen ser ut til å ha opparbeidet seg for lidelse og brudd på menneskerettigheter får konsekvenser. Greier ikke vi her i Norge å ha en mer aktiv holdning til det som skjer innenfor Europas grenser mister vi troverdighet i menneskerettighetsspørsmål.

Regjeringen må erkjenne at tilstrømmingen av flyktninger og migranter er en felles europeisk utfordring. Denne humanitære krisen setter det europeiske samarbeidet på prøve. Og Norge må ha en tydelig politikk som oppfordrer til solidaritet og byrdefordeling i det europeiske fellesskapet. Lar vi dette fortsette svikter vi vårt felles europeiske humanistiske fundament. Regjeringen må legge press på greske myndigheter og bidra aktivt til å løse den akutte situasjonen. Norge gir store overføringer til Hellas. Vi har et medansvar. Vi kan stille krav

Annonse

Det at det er så dørgende stille fra samtlige politiske partier er foruroligende for oss velgere. At politikere ikke ønsker eller greier å ta et klart standpunkt til en av vår tids store utfordringer, er forstemmende. Selv om vi er et land helt nord i Europa, bekvemt langt nok unna til å kunne late som at dette ikke angår oss, kan vi ikke undra oss ansvar. For dette går som sagt ikke over. Den geopolitiske situasjonen vi har nå tyder på at tilstrømningen vil øke.

Fler og fler her hjemme engasjerer seg og mange reiser ned og gjør en frivillig innsats, men jeg registrerer fortsatt en øredøvende stillhet fra ansvarlige politikere. Før neste års stortingsvalg har velgerne krav på å vite hvor partiene står og hvilken politikk Norge skal føre. Å gjøre tankeeksperimentet med å snu europakartet på hodet kan være en nyttig øvelse for oss her hjemme.

Når jeg skal stemme neste gang blir det på et parti som har en tydelig politikk for hvordan Norge kan bidra til løsninger. Dette handler ikke først og fremst om hvor mange vi skal ta i mot her i Norge, det handler om hvilken rolle den norske regjeringen skal spille for å løse en felles Europeisk utfordring. Overføringene gjennom EØS-midlene kan knapt kalles politikk, det minner mer om avlat.

Ingunn Eck

Kronikkforfatteren befinner seg nå på den greske øya Hellas. Hun er tilstede som frivillig for organisasjonen Dråpen i havet.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.