Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Verdens pressefrihetsdag: – Det finnes ingen pressefrihet i Tadsjikistan

Det er Verdens pressefrihetsdag, men i regioner som Sentral-Asia og Øst-Europa er retten under sterkt press.

Vi har tatt en prat med journalister og aktivister for å få en oppdatering på situasjonen i de tidligere Sovjet-statene.

Transit har valgt å utelate noen etternavn, av hensyn til sikkerheten til journalistene og aktivistene.

Russland

– Det er lite pressefrihet i Russland. TV- og radiokanaler er sensurert og sprer propaganda. De som våger å fortelle sannheten om den mislykkede staten vi lever i, blir umiddelbart straffet.

– Mange journalister og politikere har blitt drept. Dette inkluderer Galina Starovoitova, Anna Politovskaja og Boris Nemtsov. I tillegg pågår det stadig straffesaker. I fjor fikk for eksempel bloggeren Vlad Sinitsa fem år i straffekoloni for en twitterstatus.

– Hadde det vært pressefrihet ville vi hatt ordentlige demokratiske institusjoner og vanlige valg. Vi ville unngått krigene i Georgia, Ukraina og Syria, og heller ikke vært så avhengige av olje og gass.

– Marina Ken,
Aktivist i Russland

Estland

– Generelt er situasjonen i Estland bra. Det er mange samvittighetsfulle og flinke journalister som elsker jobben sin. Gravejournalistikken holder et høyt nivå, og i krisesituasjoner har den fått enda større betydning.

– Men det siste året har mange journalister forlatt avisen Postimees (Estlands største avis, red. anm.), som reflekterer at avisen er i forandring. Eieren vi at avisen skal stå for bevaring av det estiske folket, landet og kulturen. Den nye sjefredaktøren er mer enn villig til å lede en konservativ avis, og har også sagt at avisen ikke bør være for kritisk mot myndighetene i vanskelig tider.

Vilja Kiisler,
Journalist i Estland

Ukraina

– I Ukraina er mange av de private massemediene eid og kontrollert av oligarker. En del av disse er prorussiske. Men samtidig har vi mange uavhengige plattformer, journalister og en offentlig kringkasting. Men de trenger flere ressurser.

– Khrystyna Morozova,
Blogger i Ukraina

Tadsjikistan

– Det finnes ingen pressefrihet i Tadsjikistan. Informasjonstilgangen er begrenset, journalister forfølges og situasjonen blir bare verre og verre.

– Shahnoza,
Journalist i Tadsjikistan

– Pressefrihetssituasjonen i Tadsjikistan er mye verre nå enn for ti år siden. Antall arrestasjoner av uavhengige kritiske journalister har økt. For to måneder siden ble den unge journalisten Daler Sharipov dømt til ett års fengsel for «kritiske synspunkter» og for å ha publisert en bok om islam.

– De siste årene er mange medier lagt ned, og redaktører og journalister har måttet forlate landet, noen har fått flyktningstatus. Mediene som fortsatt finnes er sensurerte.

– Før var det bedre tilgang til informasjon og journalister som tok kontakt med offentlige instanser hadde ingen problemer med å få informasjon fra pressekontoret. Nå har journalister mistet denne muligheten. Myndighetene krever at journalister sender brev, og bruker lang tid på å svare på forespørselen.

– Madina
Journalist i Tadsjikistan

Kazakhstan

– Man kan ikke si at det er pressefrihet i Kazakhstan. De fleste medier kontrolleres av «klaner» med tette bånd til statsapparatet. Mange Kazakhstanere får også nyhetene sine fra russiske medier med sterk anti-vestlig helning.

– Situasjonen har ikke endret seg mye de siste årene, men takket være sosiale medier har folk nå tilgang til flere nyhetskilder.

– Jeg klarer ikke å se for meg hvordan full pressefrihet kan være mulig i Kazakhstan med dagens politiske klima.

– Daniyar,
Aktivist i Kazakhstan

– Pressefriheten i Kazakhstan er beklageligvis veldig, veldig begrenset. Hadde vi hatt pressefrihet tror jeg mye korrupsjon ville blitt avdekket, og mennesker ville ha større mulighet til å si hva de mener om det som skjer i landet. I dagens situasjon unngår de å si hva de mener, fordi de vet at det likevel ikke vil endre noe.

– Jeg tror ikke situasjonen har forandret seg vesentlig, men det er flere medier nå enn før, noe som gir innbyggere mer makt. Mange av disse støttes av utenlandske donorer. Men samtidig blir journalister fortsatt overvåket av myndighetene.

– Akmaral,
Journalist i Kazakhstan

– Pressefriheten er svært begrenset i Hviterussland. Det store flertallet av medier er eid av staten, mottar overdådig finansiering via statsbudsjettet og følger myndighetenes propagandalinje. Vi har bare noen få uavhengige trykte eller nettbaserte politiske medier. Det finnes ingen uavhengige TV-eller radiokringkastere bortsett fra Belsat TV, European Radio for Belarus og Radio Racyja, som sender på hviterussisk og russisk fra polsk territorium. Frilansjournalister er ikke anerkjent som journalister av staten, og blir forfulgt med høye bøter.

– Vi ville vært mye nærmere et demokrati hvis vi hadde hatt flere forskjellige, frie medier i Hviterussland. Det ville hjulpet folk å ta bevisste valg både i forbindelse med valg og i andre situasjoner av offentlig betydning, for eksempel når det gjelder bygging av en farlig kjemisk fabrikk i nærheten av en by. Pressefriheten har ikke endret seg i Hviterussland de siste årene. Rommet er sterkt begrenset, og flere medier er forbudt. For eksempel er offentligheten blokkert fra nettstedet til Charter 97, det viktigste uavhengige nettmediet.

– Andrus Klikinou,
Journalist i Hviterussland


Vi ønsker å produsere MER global journalistikk. Våre abonnenter er våre beste støttespillere. Sikre deg tilgang til alt innhold ved å tegne abo her nå:

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT