Polens presidentvalg er avgjørende for rettighetene til LHBT-personer: – Alt har blitt verre etter 2019

I den første omgangen i det polske presidentvalget, 28. juni, fikk den sittende presidenten, Andrzej Duda, flest stemmer. Han har tatt i bruk hatretorikk mot LHBT-personer under valgkampen.

I byen Pulawy i det østlige Polen slår veggplakatene mot deg om at det polske presidentvalget vil bli avgjort 12. juli. På noen av plakatene ser man ansiktet til den nåværende presidenten Andrzej Duda. Andre viser bilder av hans konkurrent Rafal Trzaskowski fra det liberale sentrumspartiet Medborgerplattformen.

På en kafé i Pulawy sitter 18-årige Dawid Socha. Han frykter at Andrzej Duda, som har støtte fra det nasjonal- og sosialkonservative regjeringspartiet Lov og Rettferd (PiS), skal bli gjenvalgt til president for ytterligere fem år.

– Duda har sagt at han aldri kommer til å tillate at homoseksuelle par får gifte seg eller adoptere barn. Hvem vet hva han planlegger videre, om han blir gjenvalgt, sier Dawid.

Dawid er homofil. I den siste tiden har konservative polske politikere flittig benyttet hatretorikk mot LHBT-personer, for å fiske stemmer. I en av presidentens valgkamptaler i byen Brzeg 13. juni, hevdet han at den såkalte “LHBT-ideologien” er farligere enn kommunismen.

– Det gjør vondt å høre. Å bli framstilt som en som ikke hører hjemme her, til tross for at jeg er født her, bor her, studerer her og vil fortsette å være her, sier Dawid.

LHBT-frie soner

I sin tale sa presidenten at foreldregenerasjonen hans ikke hadde kjempet mot kommunistideologien i 40 år bare for at en enda mer destruktiv ideologi skulle få plass. Benevnelsen “LHBT-ideologi” brukes for å sverte alt fra LHBT-rettigheter til liberal seksualundervisning i skoler.

Samtidig har den demokratiske utviklingen, som presidentens foreldregenerasjon kjempet for, gått av sporet siden PiS kom til makten i 2015. Flere tidligere uavhengige instanser, som for eksempel rettsvesenet og statlige medier, kontrolleres nå i praksis av PiS.

• 

• 

I begynnelsen av mai konstaterte tankesmien Freedom House at Polen er på vei til å forlate demokratiet. Samme måned ble Polen rangert som det verste EU-landet å leve i for LHBT-personer, av LHBT-organisasjonen ILGA. Om lag 100 kommuner, eller en tredjedel av Polen, har utropt seg selv til “LHBT-frie soner”, eller erklært andre homofobe resolusjoner. I mai 2019 ble Pulawy erklært som “LHBT-fri sone”.

– Jeg ble sjokkert og sint over at regjeringen utropte byen min til noe så primitivt og ondsinnet. Det åpnet opp for diskriminering og angrep på LHBT-personer, sier Dawid.

En thriller

Presidentvalget skulle egentlig holdes 10. mai, men ble utsatt til 28. juni på grunn av koronapandemien. Totalt elleve kandidater stilte opp. Andrzej Duda fikk 43,5 prosent av stemmene og Rafal Trzaskowski fikk 30,46 prosent. Ettersom ingen av dem fikk mer enn 50 prosent av stemmene, holdes en avgjørende andre valgomgang 12. juli. Den er ventet å bli en thriller der såvel sosialister og liberale som konservative, høyreekstreme og nasjonalister, kommer til å stemme taktisk.

Rafal Trzaskowski er borgermester i hovedstaden Warzawa og blir sett på som en som beskytter LHBT-personers rettigheter. De “LHBT-frie sonene” er et direkte svar på at Trzaskowski skrev under på en deklarasjon om LHBT-rettigheter i februar 2019. Konservative politikere anklaget deklarasjonen for å seksualisere barn og for å være et angrep på den tradisjonelle polske familien. Også talspersoner for den katolske kirken fordømte den. Siden det har det ene konservative kommunestyret etter det andre undertegnet resolusjoner som “LHBT-frie soner”.

– Resolusjonen er en trussel mot den jeg er. Jeg kan være ille ute om jeg går hånd i hånd med en guttevenn på gaten. Det innebærer at en del tror at det er ok å forulempe og angripe LHBT-personer, sier Dawid Socha.

Han har aldri tidligere hatt tanker om å flytte fra Polen.

– Nå vurderer jeg å flytte til Nederland eller Sverige, der toleransen er større. Samtidig ønsker jeg å bli i Polen. Dette er mitt hjem. Jeg bør bli her og kjempe mot homofobi, sier han.

• 

• 

• 

• 

• 

Har blitt verre

I Warzawa møter vi Magda Swider som er ansvarlig for påvirkningsarbeid i Polens største LHBT-organisasjon Kampania Przeciw Homofobii (KPH). Hun forteller at mange LHBT-personer har reist fra Polen. Andre har planer om å gjøre det. KPH ble grunnlagt i 2011 for å fremme juridisk og sosial likhet for mennesker som ikke er heteronormative.

– Det er vanskelig å forandre hjerter og sinn hos andre mennesker, men vi lyktes med å gjøre polakkene mer tolerante, sier hun.

Nå går utviklingen i motsatt retning. Tidligere la KPH stor vekt på å lobbe for flere rettigheter, for eksempel at samkjønnede par skal få rett til å gifte seg eller inngå partnerskap. Nå kjemper de for å beholde de rettighetene man har.

– Alt har blitt verre etter 2019. Nå risikerer mennesker å bli angrepet på gaten bare for å bære noe med regnbuens farger, sukker hun.

Tidligere ble ikke-europeiske flyktninger av PiS utpekt som en trussel mot Polen, men ved lokalvalget i 2018 begynte man å bruke homofobi som valgflesk.

– I 2019 ble homofobi brukt som politisk strategi, både til valget av Europaparlamentet og til det polske parlamentsvalget. Og nå brukes det også i presidentvalget, sier Magda Swider.

Ifølge henne handler det om mer enn stemmefiske.

– Det handler også om ideologi. Mange i regjeringen har koblinger til Agenda Europa, hevder hun.

Overgrep og mishandling

Agenda Europa er et konservativt kristent nettverk med mål om blant annet å endre lover som tillater skilsmisse, prevensjon og abort, samt innskrenke rettigheter for LHBT-personer. Den katolske kirken er svært mektig i Polen. Mange biskoper og prester sprer homofobe budskap i medier og kirker.

– Spesielt i byer og småsteder blir prestene ofte sett på som mektigere enn presidenten. Når prestene sier noe tror de fleste i forsamlingen på det, sier hun.

Hatretorikken har direkte konsekvenser.

– Hver gang en leder uttaler seg homofobisk følger det nye overgrep mot LHBT-personer, sier Magda Swider.

Kort etter presidentens angrep på “LHBT-ideologien” ble for eksempel Jacek Szawjola, en kjent homoseksuell deltaker i realityserien Googlebox, mishandlet utenfor sitt hjem i Warzawa.

– LHBT-personer anmelder nesten aldri overgrep. Det føles meningsløst. Enten gjør politiet ingenting, eller så forulemper de ofrene. Hvis saken går videre tar det årevis før det blir en avgjørelse i en domstol, sier hun.

Sidestilles med pedofili 

LHBT-personer er ikke inkludert i hatkriminalitetslovgivningen. Dermed er det vanskelig å få fram pålitelig statistikk om overgrep på  grunn av seksuell legning eller kjønnsidentitet.

– Ifølge våre undersøkelser har 70-80 prosent av LHBT-personene i Polen blitt utsatt for hatkriminalitet. Mindre enn fire prosent har anmeldt det til politiet, sier Magda Swider.

Kremen på kaken er at konservative og høyrekristne frivillige organisasjoner kjører kampanjer mot “LHBT-ideologien”. Magda Swider eksemplifiserer det med en NGO som kjører rundt i biler og sprer budskapet fra høyttalere. Folk mates med forvrengt informasjon om at seksualundervisning i skoler seksualiserer barn og at “LHBT-ideologien” oppmuntrer til pedofili. Den samme innstillingen hersker blant kommuneledelsene i de “LHBT-frie sonene”.

– Foruten de 70 “LHBT-frie” kommunene finnes det ytterligere om lag 30 kommuner som har erklært et charter om familiens rettigheter, sier Magda Swider.

Denne erklæringen henviser ikke uttrykkelig til LHBT-personer, men oppfordrer kommuner til å forsvare den tradisjonelle familien, det vi si heteroseksuelle foreldre og deres barn, i all sin politikk. Det inkluderer skole og utdanning, og fordeling av offentlige midler.

– Erklæringen skremmer lokale myndigheter fra å for eksempel sponse LHBT-organisasjoner eller tillate lærere å snakke om LHBT-retter i skolen, sier Magda Swider.

Tidligere i år publiserte polske LHBT-aktivister ”Atlas of Hate” (https://atlasnienawisci.pl/) på nettet. Den peker ut de “LHBT-frie” kommunene, og de som har antatt familiecharteret. Aktivistene har nå stevnet juridisk flere av kommunene og den konservative rettighetsgruppen Ordo Iruis, som mener at charteret er i tråd med at den polske konstitusjonen beskytter den tradisjonelle familien.

– Det er interessant at de aldri prater om menneskerettigheter, bare om familiens rettigheter, sier Magda Swider.

Vetorett

Også religionsfrihet og ytringsfrihet påberopes for å legitimere homofobi. Våren 2019 ble en ansatt på IKEA i Krakow sparket for å ha kommet med homofobiske kommentarer på bedriftens intranett. Han publiserte blant annet bibelsitater om at homofile fortjener å drepes.

Justisminister Zbigniew Ziobro kalte avskjedingen “skandaløs og uakseptabel”. Han beordret påtalemyndigheten til å undersøke saken, som han mente handlet om “juridisk og økonomisk vold mot de som ikke deler LHBT-aktivisters holdninger”. I juni i år ble det tatt ut tiltale mot en av IKEAs HR-sjefer i Polen, for oppsigelsen. Anklagen går ut på brudd på religionsfriheten. Magda Swider frykter tøffere tider dersom president Duda blir gjenvalgt.

– En av de første sakene som Duda gjennomførte etter at han ble president i 2015 var å stoppe et lovforslag om å gjøre det lettere for transpersoner å bytte kjønnsidentitet, sier hun.

Lovforslaget, som presidenten la ned veto mot i oktober 2015, var godkjent av parlamentet.

– Presidenten har vetorett. Alle lovforslag havner på presidentens bord før de godkjennes. Presidenten kan ikke bare stanse love, han kan også ta initiativ til nye lover, sier Magda Swider.

Denne artikkelen er oversatt fra svensk til norsk av Kjetil F. Aasmundsson.

---

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.