Ledige stillinger
Ledige stillinger

Barrikader i Minsk i natt. Bevæpnede menn angrep fredelige demonstranter

I Minsk i natt satte demonstranter opp barrikader. Vitner forteller om uniformerte og bevæpnede menn som slår løs på fredelige demonstranter. Minst en person er drept i natt under sammenstøt med opprørspoliti. Ukrainsk redaktør og Maidan-aktivist mener at demonstrasjonene i Hviterussland foreløpig mangler den politiske retningen som fantes i Ukraina i 2014.

(Denne artikkelen ble publisert kl 02, oppdatert kl 18.)

Videoer på Telegram i natt viste barrikader ved metrostasjonen Riga i Minsk, og det som så ut som molotovcoctails som ble kastet mot opprørspolitiet i sentrum. Andre videoer viste store mengder polititransportbiler på vei inn i byen, og uniformerte spesialstyrker i pansrede biler. Barrikadene ble fjernet av politiet etter flere timer.

Transit Magasin snakket i natt med Valentina, som fortalte om uniformerte menn som slo løs på menn og kvinner.

— De har våpen, og er svært sinte. De er fulle av hat, jeg så det i ansiktene deres der de slo løs på menn og kvinner som skrek om hjelp. De kalte dem «fitter» og ropte ting som «du vil ha forandringer? Her skal du få forandringer!» fortalte Valentina til Transit Magasin klokken 01.10 norsk tid.

Valentina ble selv truet med våpen ved ellevetiden lokal tid.

— Vi var del av en folkemengde i sentrum, nær Seiersavenyen. Politiet og de bevæpnede mennene ropte at folk skulle komme seg vekk, og mange fikk panikk og løp sin vei inn i hus og bakgårder.

Jeg og venninnen min havnet i en blindgate. Vi var stive av skrekk da en gruppe mennesker bad oss stille oss bak dem. Det var kanskje ti personer, flere av dem var unge og eldre kvinner. Like ved oss slo politiet løs på folk og tok dem med seg. En av de uniformerte mennene pekte på oss med våpenet sitt og ropte at vi skulle komme oss inn i en bakgård. Vi løp inn, med mennene i hælene.

Valentina og venninnen klarte å komme seg inn i en leilighet i nærheten. Flere andre ble tatt med av politiet.

Transit Magasin har også vært i kontakt med språklæreren Lisa igjen. Hun fortalte om sammenstøt like ved huset der hun bor nær metrostasjonen Pusjkinskaja.

— Det har blitt kastet flere sjokkgranater. Noen karer som løp sin vei da granatene kom, sitter i leiligheten min nå og kan ikke gå ut. Politiet har også annonsert en død mann nær huset sitt. De sier at han forsøkte å kaste noe på dem, som eksploderte i hånden deres om vi nå skal tro på det, forteller Lisa.

Skjulte seg i ambulanser

Alesia som deltok som valgobservatør under valget, var også ute og demonstrerte i går. Hun beskriver situasjonen som «en borgerkrig mellom myndigheter og sivile.»

Journalisten Olga forteller at demonstrasjonene i går begynte fredelig: — Folk stod med blomster, mange av dem var kvinner, da politiet gikk til angrep på dem.

Ifølge Olga er det eksempler på at folk har ringt ambulanser for å be om hjelp til skadede, bare for å bli angrepet av spesialstyrker som har skjult seg i ambulansene.

Tsikhanouskaja i Litauen

Tidligere i dag skrev Radio Free Europe at opposisjonskandidaten Sviatlana Tsikhanouskaja har reist til Litauen.

I en video herfra har hun bedt folk om å la være og ta til gatene, respektere loven og sagt at hun «ikke ønsker blod og vold». Ifølge nyhetskanalen Belsat er videoen postet i en Telegram-kanal som samarbeider med myndighetene. Medarbeidere i valgkampstaben hennes sier at hun ikke hadde planer om å forlate landet før hun ble hentet med et møte med den sentrale valgkommisjonen tidligere på dagen. Tsikhanouskaja har tidligere fordømt myndighetenes brutalitet.

Folk Transit Magasin har snakket med i Minsk mener uttalelsene har kommet under press, og at protestene vil fortsette i kveld. Tsikhanouskaja ble holdt hos valgkommisjonen sammen med sikkerhetspolitiet som fortsatt heter KGB i flere timer før hun dro til Litauen, og i videoen er det tydelig at hun leser fra et papir. De viser også til at hun tidligere i dag støttet protestene og fordømte brutaliteten på Telegram-kanalen sin.

Mannen hennes, bloggeren og den tidligere presidentkandidaten Siarhei Tsikhanouski, sitter fortsatt i hviterussisk fengsel.

Ikke forberedt på reaksjonene

Martin Uggla er leder for den svenske østgruppen for fred og menneskerettigheter og hviterusslandkjenner. Han mener brutaliteten blant annet skyldes at Lukasjenko ikke var forberedt på så store demonstrasjoner.

— Lukasjenko har undervurdert folks protestvilje kraftig. Og i motsetning til i 2010 kan man ikke få kontroll ved å fengsle lederne. De tradisjonelle opposisjonslederne sitter allerede i fengsel, dermed er det ikke noen kjerne å angripe.

Dessutener det en ny mentalitet nå, det er flere frivillige slik at det ikke er som i 2010 da man kunne slå hardt ned på ting og så var det slutt. Nå kommer folk tilbake igjen og igjen, sier Uggla.

– Det er påfallende at det ikke dukker opp motdemonstranter og andre folk som støtter regimet?

— Lukasjenko har støtte i kraftministeriene, dvs. politi, sikkerhetstjenester og andre. Men han har ingen politisk oppbakking, ingen fraksjoner eller partier i parlamentet som støtter ham siden det består av marionetter, mange av dem partiløse. Dermed er han det eneste maktsenteret.

Uggla mener også at Tsikhanouskajas uttalelser vil få begrenset effekt.

— Videoklippet er tydelig innspilt under press. Hun satt alene med KGB-folk i tre timer, og du ser hun leser fra et papir. Hun har heller ikke vært en drivende kraft i demonstrasjonene, men i stedet gått forsiktig frem og bedt begge sider om å ikke bruke vold.

I Ukraina førte revolusjonen i 2014 til at Russland først annekterte Krimhalvøya og deretter startet en langvarig krig i de østlige fylkene Donetsk og Luhansk. Hviterussland har siden 1996 vært del av en unionsstat med Russland, selv om Lukasjenko har forsøkt et dobbeltspill mellom EU og Russland. Uggla mener en russisk intervensjon foreløpig er lite trolig.

— Russland har antagelig en høy terskel for å gjøre noe slikt. Mens innblandingen i Ukraina var ødeleggende for dette landet, har den også skadet Russland kraftig. Antagelig er Russlands ønskescenario at forbindelsene mellom Lukasjenko og EU blir fullstendig brutt, men at han beholder makten slik at han ikke har noe annet sted å gå enn østover. Hvis ikke blir det en følsom situasjon som avhenger av hvem som får kontroll. Samtidig bør ikke omverdenens politikk styres av hva som skjer i forhold til Russland, men av hviterussernes rett til demokrati, sier Martin Uggla til Transit Magasin.

File:Martin Uggla (PICT0868).jpg
Martin Uggla. Foto: Wikimedia Commons


Ukrainsk redaktør: Demonstrasjonene mangler ledelse

Statsviteren Andrej Joharau sier at mens demonstrasjonene bare fortsetter å vokse, er det vanskelig å spå hva som vil skje de neste dagene.

— Regimet ønsket å undertrykke motstanden fullstendig fra starten av, og vise at de var klare for å bruke all makt som trengtes. Men folk ble bare sintere av volden. Men hovedproblemet for opposisjonen er mangel på ledelse og klare krav, sier Jahorau til Transit Magasin.

Ivan Verstiuk. Foto: Facebook

Ved første øyekast er det flere likheter mellom det som skjer i Hviterussland og konfrontasjonene mellom demonstranter og opprørspoliti i Ukraina i 2014, der titusener av mennesker samlet seg på Maidan Nezalezjnosti (Uavhengighetsplassen) i Kyiv og etter hvert andre byer i Ukraina som en protest mot den korrupte presidenten Viktor Janukovytsj. Også her utviklet fredelige demonstrasjoner seg til voldsomme sammenstøt med opprørspoliti, der hundre demonstranter mistet livet, de fleste drept av det som etter alt å dømme var regimets snikskyttere. I slutten av februar 2014 rømte Janukovytsj til Russland. Hendelsene har senere blitt kjent som Maidan etter plassen som var sentrum.

President Aleksandr Lukasjenko har uttalt at han ikke vil tillate et «Maidan» i Hviterussland.

Ivan Verstiuk er økonomiredaktør for det ukrainske nyhetsnettstedet HB. Han deltok aktivt på Maidan, der han blant annet informerte utenlandske journalister om hva som skjedde på Maidan i Kyiv, og viste dem rundt. Han ser både likheter og forskjeller mellom Ukraina i 2014 og Hviterussland i 2020.

— Hverken Janukovytsj eller Lukasjenko har vært i stand til å vise folk noen slags framtid. De er begge en type politikere som bare ser bakover, og som forsøker å gjenopplive den politiske virkeligheten fra 1990-tallet. Og som i Ukraina er det hviterussiske opprørspolitiet svært aggressivt. Et spørsmål jeg har stilt meg selv, er hva som egentlig motiverer politiet til å oppføre seg på den måten. Jeg tviler på at de har særlig høye lønninger, så antagelig handler det om at de fortsatt har tillit til Lukasjenko og tilsvarende frykt for regimet.

Forskellene er at Ukrainas Maidan hadde et politisk lederskap. Arseniy Jatsenjuk, Vitalij Klitsjko og Oleh Tyahnybok ledet protestene, samtidig som de forhandlet med Janukovytsjs regjering. De var indecisive men de viste seg likevel på scenen på Maidan der de snakket til demonstrantene og oppmuntret dem. I Hviterussland har Sviatlana Tikhanouskaja reist til Litauen, i stedet for å bli og lede protestene. Sannsynligvis vil dette gjøre demonstrasjonene i Hviterussland mer kaotiske og kanskje også mer voldelige.

Det sterke sivilsamfunnet i Ukraina var også sentralt i suksessen til Maidan i 2014. Antikorrupsjonsaktivister, fotballfans, bloggere og journalister var alle med å styre retningen på protestene. Fordi Hviterussland mangler et tilsvarende utviklet sivilsamfunn, risikerer man at protestene blir desperate og ender i opptøyer uten politisk eller sivilt lederskap.

Det Hviterussland kan lære av Ukraina, er at for å endre den politiske kursen i et land kreves det en enorm innsats – på gaten, men også i sosiale medier, pressen og i konferanserom. Folk må forstå hva som faktisk er galt med Lukasjenkoregimet. I Ukraina tok det mange år å forklare folk hva som var galt med Janukovytsj. Og Belarus kan også se til Ukraina når det gjelder hvor viktig det er med europeisk og internasjonal støtte. Uten dette kan Russland bruke protestene til sine egne politiske mål, sier Verstiuk til Transit Magasin.

Klokken 12:47 i dag oppfordret opposisjonsnettstedet Charter 97 til generalstreik.


Denne artikkelen du leser nå er gratis. For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold:

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT