Regjeringen planlegger en forsvarskommisjon. Vår sikkerhetspolitiske situasjon skal vurderes. Det skjer i en tid hvor stormaktsrivaliseringen øker, opprustningen tiltar og nordområdene får fornyet fokus. Klarer vi å navigere i dette tøffe farvannet?
Det er økt spenning i nord. Russland utfordrer, utbygger og viser militære muskler lenger vest enn tidligere. Siden 2018 har det vært observert at russiske krigsskip har avfyrt missiler utenfor Nordlandskysten. Det er lite morsomt for befolkningen der. Ille er det også for miljøet og fisken. Samtidig har vår store allierte, USA, heller ikke latt være å flekse sine muskler. I 2018 sendte de hangarskipet USS Harry Truman til Tromsø, under det store militærøvelsen Trident Juncture.
Tromsø – i rød sone?
Den samme byen, Tromsø, har inngått en avtale med det amerikanske sjømilitære. US Navy kan ha mannskapsbytte og utføre servicebehov på sine atomubåter som opererer i Arktis. Ifølge en reportasje i Klassekampen den 20.04.2021 er ikke dette ukontroversielt. Avisen skriver at det som ikke har kommet frem er at i en forsvarsrapport, som har blitt holdt hemmelig for Tromsø kommune, viser det seg at hele Tromsø sentrum ligger i rød sone og vil måtte evalueres ved et atomuhell
Det kan virke som om vi langsomt, men sikkert glir sømløst inn i en ny og litt anderledes amerikansk forsvarsfavnen. Vi har signert en ny forsvarsavtale med landet, noe som gir amerikanerne større spillerom på norsk territorium enn tidligere. Den åpner blant annet opp for amerikanske innvesteringer og infrastrukturutbygging på norske militærbaser.
Regjeringen selv understreker i en pressemelding at amerikansk bruk av disse områdene skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige prinsipper. Disse stedene opprettes på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon, som er Sjøforsvarets logistikkbase i Nord-Norge. Flere fylkeslag i SV har gått hardt ut mot avtalen, og Rødt mener sågar at det hele kan være grunnlovsstridig.
Militærpolitisk rasjonelt – men er det nok?
Men sett fra et amerikansk perspektiv er slike installasjoner lurt. Det bidrar til at vi raskere kan motta forsterkninger fra USA ved en krisesituasjon. Det er rasjonelt fra et norsk militært synspunkt også. Vi har få fregatter, en liten hær og er et grisgrendt land. Dessuten er våre nye kampfly ment å kunne brukes like mye i out of area oppdrag, som her hjemme. Og Russland bygger opp sin militære kapasitet, med flere, tyngre og etter hvert mer presise missiler. De etablerer også et tyngre nærvær nord for Svalbard.
På den annen side: Russland føler seg mer innsirklet enn på lenge, ikke minst ved at NATO har etablert seg i de baltiske stater (inkludert med noen norske militærpersonell). I tillegg kommer altså at Norge lar USA etablere små nye borhoder her til lands. Tonen mellom Washington og Moskva er giftigere enn på lenge. Det samme gjelder delvis for tonen mellom Washington og Beijing. Små stater, som Norge, blir tvunget til å velge side. En uheldig hendelse et sted, kan få ringvirkninger et annet.
Høyre, med sin ivrige forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes, er raskt ute i media når professor Tormod Heier ved Forsvarets Høyskole fra tid til annen forsøker å modifiserer fiendebildet vårt av Russland. Men vi trenger slike påminnelser på vår historiske selvpålagte sikkerhetspolitiske restriksjoner på baser, tropper og alliert tilstedeværelse for langt øst. Avspenning i nord er avgjørende. Uten at vi skal være servile eller underdanige.
Vi har bygd ned deler av vårt mobiliseringsforsvar de siste 15 årene. Vi har bygd ned sivilforsvaret. Men vi har dyre kampfly som skal brukes ute i den store verden. Vi tar på den måten mindre ansvar for egen forsvarsevne. Vi legger mer og mer i hendene på USA.
Vi har heller ingen kornlagre eller noen særlige medisinlagre eller produksjon å snakke om. Med erfaring fra korona-pandemien skjønner vi at vi er sårbare i en krisesituasjon. Den nye forsvarskommisjonens sammensetning kan bli svært viktig. Et godt forsvar betyr så mangt.
Denne kommentaren er skrevet av Andrew P. Kroglund, fast spaltist i Transit magasin. Kroglund er forfatter og skribent, hans siste bok er «Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden».
