Franskmenn elsker mat. Særlig fransk mat. Og det er ikke bare fordi franskmenn er glade i mye som er fransk. Fransk mat er god – det er et faktum. Så god at UNESCO i 2010 bestemte at «franskmenns gastronomiske måltid» skulle føres opp på verdensarvlisten. Så god at 30 franske restauranter fikk tre stjerner i den berømte Michelin-guiden i 2021.
Men du trenger ikke gå på en trestjerners restaurant for å finne fantastisk mat i Frankrike. De fleste små landsbyer, og de fleste nabolag i storbyene, har sine lokale, folkelige restauranter der stemningen er avslappet og prisene beskjedne. Og i utallige franske hjem kokkeleres det som bare det, både til lunsj og til middag.
Et tydelig bevis på det siste, er TV-programmet «Tous en cuisine» (Alle til kjøkkenet). Det ble første gang sendt i mars 2020, i begynnelsen av pandemien, og det ble raskt umåtelig populært, med over to millioner seere hver gang. Her blir vi med den kjente franske TV-kokken Cyril Lignac hjem, og han disker opp den ene tradisjonelle franske retten etter den andre. Men selv om han er alene på sitt eget kjøkken, er han ikke alene på TV-skjermen. En fransk kjendis er alltid invitert, som prøver å lage den samme retten (med varierende resultat for å oppnå en komisk effekt), og en rekke franske familier fra forskjellige regioner deltar også direkte, og viser stolt frem sine kokkeferdigheter.
Et annet fransk TV-program som har vært en stor suksess, helt siden starten i 2010, er reality-programmet «Top chef», der lovende kokker fra Frankrike og Belgia konkurrerer med hverandre for å bli Frankrikes beste «chef». Læremesterne deres er anerkjente kokker, ofte med en del Michelin-stjerner i bagasjen, iblant med regelrett kjendisstatus, som Philippe Etchebest, som i fjor ble tildelt den franske Æreslegionen. Og de unge «lærlingene» blir etter hvert selv stjerner i det franske gastronomiske landskapet. 16 tidligere deltakere hadde i 2021 en eller to stjerner i Michelin-guiden.
Frankrikes tidligere president Charles de Gaulle skal ha sagt at det nærmest var umulig å styre et land med 246 ulike ostetyper. Han refererte da til mangfoldet av ulike folk og kulturer som finnes i fastlands Frankrike og i franske utaskjærs territorier. Det kulinariske mangfoldet ble på sin side truet av fast food-bølgen som kom fra USA på 1980-tallet. Men franskmennenes «casse-croûte» (sandwich med ferske produkter) tok opp kampen mot burgerkjedene og vant faktisk. For hver burger som selges i dag i Frankrike, selges det ni sandwicher. For å få innpass på det franske markedet, måtte McDonald’s og Burger King for øvrig endre sine menyer for å tilby ferskere produkter og større variasjon.. før de selv begynte å lage sandwicher.
Mat er så sentralt i Frankrike at det til og med er en viktig del av det franske diplomatiet. I november i fjor utga Guillaume Gomez, sjefskokken i Elyséepalasset, den franske presidentens residens, en bok med tittelen À la table des Présidents (Ved presidentenes bord). Her forteller han blant annet historien om hvordan han i løpet av 25 års tjeneste har servert fire franske presidenter – og deres mange gjester.
Gomez er ikke i tvil om at mat spiller en avgjørende rolle i forholdet mellom stater – i alle fall mellom Frankrike og deres inviterte. Et av hans favorittsitater skriver seg fra politikeren og diplomaten Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord (1754-1838), som både var sentral i den franske revolusjon og tjente først keiser Napoleon, og så kongene Louis XVIII og Louis-Philippe: «Gi meg gode kokker og jeg skal skaffe gode avtaler».
Båndene mellom diplomati og gastronomi blitt stadig tettere i nyere tid. Ved tusenårsskiftet oppstod “gastrodiplomatiet” som et strategisk middel til å promovere stater som varemerke i den globale konkurransen. Nasjonal kokkekunst brukes til å fremme interesse for eget land, styrke turisme og handel og til å tiltrekke ettertraktede utenlandske investeringer. Betydelige summer mobiliseres til dette formål i og utenfor Europa. Spania og de skandinaviske landene – med Norge i spissen -, har vært svært oppfinnsomme med å finspisse sin kulinariske profil.
Frankrikes dominans i mathierarkiet er ikke lenger noen selvfølge. Landet må arbeide mer aktivt for å beholde sin hittil ubestridte posisjon som kulinarisk supermakt. Det krever økt bevissthet og stadig opplæring i diplomatiske korps om hvordan man på best mulig måte kan bruke en slik form for «soft Power».
Hvorfor og hvordan har fransk gastronomi fått en så sterk posisjon internasjonalt? Hvilken plass har den i det franske kulturlandskapet og i Norge? Dette er spørsmål vi diskuterer med ukens gjest Knut Stene-Johansen, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og anerkjent gastronom.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.
I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.
Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.
