Misnøyen mot Macron kulminerte da presidenten 12. juli kunngjorde at alt helsepersonell innen 15. september måtte vaksineres. De som ikke føyde seg ble truet med omplassering eller permittering. Samtidig ble det besluttet å innføre et vaksinepass. Hvis man reiser med fly, tog og buss, eller vil spise på offentlige steder eller gå på kino, konsert eller museum, må QR-koden på vaksinepasset vises først. I oktober blir det dessuten, med enkelte unntak, slutt på gratis Covid-tester.
Demonstrasjonene har samlet mellom 200.000 og 100.000 personer hver lørdag på landsbasis, men trenden er klart synkende: 18. september var det for første gang under 100.000. Blant demonstrantene finner man de som tviler på at Covid-19 eksisterer eller utgjør en reell fare for befolkningen (covid-skeptikerne), andre som ikke stoler på vaksiner generelt og mer spesifikt på dagens Covid-vaksiner (antivakserne), andre igjen som mener at vaksinepasset skaper urettferdig forskjellsbehandling i samfunnet (antipassene), og i tillegg gule vester som vil rekruttere støttespillere og koble pandemien til sosialøkonomiske skjevheter.
Protestbølgen ulmet under overflaten før den brøt ut. Som historikeren Sylvain Boulouque påpeker, er den svært heterogen. Den samler venstre- og høyreradikale, tilhengere av ulike konspirasjonsteorier, men også “vanlige” samfunnsborgere som ikke kan knyttes til noen av disse gruppene. Vaksinerte og uvaksinerte marsjerer “hånd i hånd.” Coralie Richaud, som underviser i offentlig rett ved universitetet i Limoges, bemerker at en tydelig fellesnevner er at de alle er “imot noe». Demonstrantene opererer ikke i et vakuum, men i et stemningsleie hvor misnøyen dyrkes. Tvilsom informasjon florerer i sosiale medier og informasjonskanaler som France Soir (avis), Cnews (TV) eller Sud radio (radiokanal).
Protestene støttes av enkelte kjente politikere: Florian Philippot, tidligere nestleder av Nasjonal Front, nå leder av lilleputt-partiet Patriotene; Nicolas Dupont-Aignan, leder av et annet lilleputt-parti – Frankrike, reis deg! – og tilhenger av fransk “suverenisme”; og parlamentsmedlemmet Martine Wonner, som tidligere var medlem av regjeringspartiet La République en marche (hun ble ekskludert derfra i mai 2020) og som nå omfavner en lang rekke konspirasjonsteorier. De støttes også av enkelte kjente artister: Francis Lalanne, en musiker som kalte vaksineringen en “forbrytelse mot menneskeligheten” og Jean-Marie Bigard, en komiker som stadig advarer mot vaksiner og vaksinepasset på sin Facebook-konto. Disse aktivistene investerer mye tid og energi for å kaste bensin på bålet før presidentvalget i 2022. Selv om massevaksineringen og vaksinepasset fører til at antall smittede og innleggelser på intensivavdeling er kraftig redusert – per 15. september var 70,3% av landets befolkning fullvaksinert og 74,2% hadde fått én dose – fortsetter de å så tvil.
Hva har covidskeptikerne, antivakserne, antipassene og gule vester til felles? Minst to ting. Det ene er en utstrakt fiendtlighet overfor den franske presidenten, som karikeres som en folkefiendtlig statsleder som tar Frankrike i stadig mer autoritær retning. Ifølge mange demonstranter står håndteringen av covid-krisen i tråd med regjeringens økonomiske og sosiale politikk. Den rammer folket og fratar dem mer tale- og medbestemmelsesrett. Igjen handler det om svak kommunikasjonsevne mellom topp og bunn i samfunnet. Paradokset er at franskmenn elsker å ha en sterk statsleder som skjærer gjennom for dem – så lenge de kan trosse påbudene. Krisene som har preget Frankrike de siste årene (gule vester, pensjonsreformen) er ikke et tilbakelagt kapittel. Gnisten kan tennes på nytt.
Det andre demonstrantene har til felles, er en generell skepsis mot politiske ledere og deres evne til å sørge for folkets beste. De er også i tvil om vitenskapens ærlighet når internasjonale firmaer står for produksjon og salg av vaksiner som stater må betale full pris for. Økende mistillit preger holdningene og gjør folk sårbare for pseudovitenskap. Aktivistene kan på sin side spille på motstanden mot tvangsmidler. Avisen Libération siterer en person som sier at man kan ta vare på seg selv uten vaksine, samtidig som andre må få lov å vaksinere seg hvis de vil. En annen er for vaksinering, men mot vaksinepasset. En revolusjonær og individualistisk tradisjon som har preget Frankrikes historie i flere perioder, kommer opp til overflaten igjen under pandemien når individuell frihet går foran kollektiv sikkerhet. Det utfordrer sunn fornuft. Men skepsis mot autoriteter, selv midt i en pandemi, kan også tolkes som et ønske om et mer demokratisk og rettferdig samfunn – i alle fall for noen av demonstrantene.
For å snakke om tillit og mistillit overfor statsmakten i Frankrike har Frankrike forklart denne uken invitert Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.
I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.
Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.
