- Er det bare fordi apartheidbegrepet er så belastet, eller er det fordi vi frykter at sannheten må møtes med betydelig hardere midler enn vi er beredt til å stille opp med? spør Øystein Magelssen og Håvard Skjerdal, fra hhv KFUK-KFUM Norge og KFUK-KFUM Global i denne kronikken. Bakgrunnsfoto er fra en del av muren mot Vestbredden ved Betlehem. Foto: Wikimedia / Daniel Case / CC BY-SA 3.0
- Annonse -

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg, etter at Kirkemøtet i Sverige vedtok at de vil utrede om politikken staten Israel fører mot palestinere kan betegnes som apartheid.

At vedtaket vekker så sterke reaksjoner er like underlig som det er selvfølgelig. Underlig, fordi vedtaket kun tar sikte på å øke kunnskapsnivået rundt et viktig menneskerettighetsspørsmål, og selvfølgelig fordi alt som legger reelt press på Israel blir stemplet som kontroversielt.

Denne typen kunnskapsbygging bør hilses velkommen av oss som ønsker en rettferdig fred i Palestina og Israel, ikke problematiseres. Det er vanskelig å se noen annen årsak til den harde kritikken enn at kritikerne frykter innsikten en slik utredning vil gi.

Polarisert debatt

Debatten rundt Palestina og Israel er polarisert og preget av steile fronter. En medisin mot en tidvis lite konstruktiv debatt som for ofte preges av synsing, ikke fakta, kan være å legge seg tett opp til de rammeverkene vi har for internasjonalt samspill og konflikthåndtering. Heldigvis eksisterer det et slikt internasjonalt rammeverk, nemlig Folkeretten og FNs apartheidkonvensjon som er en del av den.

Spørsmålet om hvorvidt Israels menneskerettighetsbrudd kan karakteriseres som det ene eller det andre er dermed ikke opp til hva hverken Den norske kirke eller Israelsmisjonen – eller KFUK-KFUM Global for den saks skyld – synes, men kan besvares ved å sammenligne og analysere dagens situasjon med relevante konvensjoner og nevnte rammeverk som rettesnor.

- Annonse -

Det er en slik analyse den svenske kirken nå har vedtatt å gjennomføre. Dette er de ikke alene om. Den siste tiden har både den amerikanske menneskerettighets- organisasjonen Human Rights Watch og israelske B’tselem gjennomført lignende analyser. Deres konklusjon er klar: Politikken som føres av staten Israel mot den palestinske befolkningen kan karakteriseres som apartheid.

Verdt å lytte til

Apartheid er ifølge FN en forbrytelse mot menneskeheten. Hvis det er slik at forbrytelser mot menneskeheten pågår mens verden står og ser på, og ikke en gang ønsker kunnskap om situasjonen, har vi et massivt problem i sterk kontrast til de humanistiske verdiene vi uforpliktende taler varmt om så ofte vi kan.

Vi mener at organisasjoner som B’tselem og Human Rights Watch er verdt å lytte til. Vi mener også at det i denne saken som i alle andre, er nødvendig å lytte til menneskene som lever i den urettferdigheten vi adresserer. Når både det palestinske og deler av det israelske sivilsamfunnet, med støtte fra sør-afrikanske anti-apartheid-aktivister som erkebiskop Desmond Tutu, ber oss utvide vokabularet vårt og ta i bruk apartheidbegrepet, vil det være arrogant å fortsette og overse det.

Dersom norske aktører ikke ønsker å ta menneskerettighetsorganisasjoner eller anerkjente rettighetsaktivister sine ord for det, er det minste vi kan gjøre å gjennomføre våre egne utredninger slik den svenske kirkens øverste demokratiske organ nå har vedtatt.

Frykter sannheten?

Det er derfor kanskje ikke så underlig likevel at et vedtak om utredning vekker så sterke reaksjoner. Men vi har fremdeles til gode å høre gode argumenter for hvorfor denne kunnskapsinnhenting er så utålelig at den svenske erkebiskopen ser seg nødt til å ta offentlig avstand fra et demokratisk vedtak fattet av organisasjonen hun leder. 

Er det bare fordi apartheidbegrepet er så belastet, eller er det fordi vi frykter at sannheten må møtes med betydelig hardere midler enn vi er beredt til å stille opp med? For det vil være umulig å opprettholde normale diplomatiske relasjoner til en stat som praktiserer apartheid.


Denne kronikken er skrevet av Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM Norge og Håvard Skjerdal, rådgiver i KFUK-KFUM Global.

- Annonse -