Ukraina-krigen snur opp ned på fransk og europeisk politikk

KRONIKK: Russlands invasjon av Ukraina endret dynamikken i det franske presidentvalget og påvirker EU-formannskapet, som Frankrike har frem til juli. Fransk og europeisk politikk er dermed nødvendigvis sammenvevd når en fullskala krig herjer i Europa.

- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Denne kronikken er skrevet av Geir Uvsløkk, Kjerstin Aukrust og Franck Orban.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Den endelige listen over de tolv kandidatene som stiller til årets presidentvalg i Frankrike ble klar 7. mars. Teoretisk sett lå alt til rette for en relativt normal valgkamp frem mot 10. og 24. april. Noe “normalt” valg blir det likevel ikke. Russlands invasjon av Ukraina startet som kjent 24. februar. Den endret dynamikken i det franske presidentvalget og påvirker EU-formannskapet, som Frankrike har frem til juli, i høyeste grad når hele Europa føler seg truet. Fransk og europeisk politikk er dermed nødvendigvis sammenvevd når en fullskala krig herjer i Europa.

Tradisjonelt har utenrikspolitikken hatt liten innvirkning på franske presidentvalg: Velgerne er vanligvis opptatt av hjemlige problemer, og ikke det store bildet. De forventer derimot at presidentkandidater representerer landet med verdighet utad. Før årsskiftet ble valgkampen preget av det radikale høyres fokus på fransk identitet. Før krigsutbruddet seilet kravet om økt kjøpekraft opp – på bakgrunn av energikrisen og det grønne skiftet – , som et nytt prioritert tema. Nå handler alt om Ukraina-krigen.

Når russisk ekspansjonisme igjen truer Europa, påvirker dette den franske valgkampen på to måter. Den ene er konsolidering. Den andre er oppsplitting. Ser man på meningsmålingene, seiler Macron opp som potensiell vinner mot samtlige rivaler. Frykten for krig gjør at velgerne føler behov for beskyttelse og samler seg bak sin leder. Det var allerede tilfellet med covid-krisen. Både denne krisen og krigen i Ukraina snevrer inn den politiske debatten og fratar utfordrerne mye av deres påvirkningskraft. De blir gjerne redusert til kommentatorer for presidentens politikk. Det blir nærmest umulig å kritisere ham og samtidig fremstå som et troverdig alternativ.

Årets presidentvalg kan allerede være avgjort, mener mange eksperter. Macron blir gjenvalgt uten å måtte føre valgkamp. Han må bare holde roret fast og vise at han kan føre franskmennene trygt i havn. Selv sier han at han ikke har anledning til å delta i debatter mot andre kandidater før første omgang. Hans rivaler mener at han hindrer en demokratisk prosess som franskmenn har krav på, mens Macron forsvarer sitt standpunkt ved å vise til at tidligere sittende presidenter som stiller til gjenvalg, heller ikke har deltatt i slike debatter før første valgomgang.

Frykten for Putins revisjonisme fører også til oppsplitting. Kandidatene som viste begeistring for den russiske presidenten blir kollaterale ofre for Russlands militære tokt. Verst rammet er høyreradikale Éric Zemmour, som i fjor høst drømte om å kunne danke ut Marine le Pen fra en andre omgang mot Macron. Han har tidligere ønsket seg en fransk Putin, har holdt NATO-landene ansvarlige for krisen med Russland og har til siste sekund tvilt på at en invasjon av Ukraina var mulig. Utviklingen på bakken skaper nå et troverdighetsproblem som han sliter med å legge bak seg.

Leder av det høyrepopulistiske Nasjonal Samling Marine Le Pen sitter på tiltalebenken pga. for tett kobling til Putin-regimet. Gjentatte ganger har hun vist til Putin som en rollemodell for hvordan europeiske statsledere som forsvarer nasjonale interesser innad- og utad, bør opptre. Hun støttet Russlands annektering av Krim i 2014 og møtte Putin personlig under forrige presidentvalgkamp i 2017. I 2014 pådro Nasjonal Samling seg en gjeld overfor russiske bankinteresser som kaster skygge over partiets bånd til Moskva.

Den venstreradikale lederen av Det ukuelige Frankrike, Jean-Luc Mélenchon, er også blant Putin-entusiastene som får kjenne på realpolitikken. Til forskjell fra de to andre, er ikke hans begeistring for Putin bunnet i nasjonalisme, men i antiamerikanisme. Han har vært motstander av sanksjonspolitikken mot Russland, hevdet at russerne ikke utgjorde noen trussel i Europa og meddelte at Moskva hadde legitime bekymringer overfor Ukrainas ønske om å bli medlem i EU og NATO. Etter invasjonen har han tatt avstand fra Moskva. Så langt fremstår han som venstresidens eneste håp om å komme til andre valgomgang, noe som kan forklare hvorfor fallet i meningsmålingene synes å være kortvarig.

Svekkelsen av Le Pen, Zemmour og Mélenchon innebærer at Macrons sjanser for gjenvalg styrkes. Den fjerde opposisjonskandidaten med en viss støtte i meningsmålingene – som for øvrig også er russisktalende -, Valérie Pécresse fra høyrepartiet Republikanerne, retter også nå knallhardt skyts mot sine konkurrenter fra ytre høyre, Le Pen og Zemmour, for deres tidligere uttalelser om Putin. Hennes problem er da at hun følger Macrons linje, og like mye som hun svekker Le Pen og Zemmour, styrker hun Macron.

Da Frankrike overtok formannskapet i Rådet for Den europeiske union i januar 2022 var EUs prioritering hvordan medlemslandene skulle finne veien ut av Covid-krisen. Programmet for det franske formannskapet med tittel “Oppsving, styrke og tilhørighet,” bar preg av dette. Det virket ambisiøst for mange, særlig fordi Frankrike i samme periode skulle ha presidentvalg. Igjen fremmet Paris ideen om at EU måtte bli selvstendig på flere områder for å fremstå som en troverdig global aktør.
Ordet “autonomi” fikk skeptikerne til å riste på hodet. Det var nok et utslag av gammel fransk stormaktspolitikk. Denne ideen har nå fått en helt annen betydning når en fullskala invasjon av et suverent land pågår i Europa.

- Annonse -

Debatten om NATOs såkalte “hjernedødhet” er nå over, når man er tilbake til en fornyet form for kald krig mot Russland som fort kan bli varm. Den krever at vesten står samlet. Europeerne må ta egen sikkerhet på alvor og må ha kapasitet til å håndheve egen suverenitet. Dette er noe som Paris lenge har etterlyst, uten å bli hørt. Dette endres nå.

For å skjønne mer av Frankrikes prioriteringer for EU-formannskapet før Ukraina-krigen brøt ut, har Frankrike forklart invitert Jan-Erik Grindheim, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge handelshøyskole.

HØR UKAS EPISODE HER:

Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Følg med på vår Facebook-side og på vår webside: https://www.hiof.no/lusp/slik/forskning/grupper/areas/podcast-frankrike-forklart/

- Annonse -Frontrunner.site

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

- Annonse -
- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin