Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Denne uka er verdens helsetopper samlet i Genève til Verdens helseforsamling. Dette er Verdens helseorganisasjons (WHO) høyeste besluttende organ med store helsesaker til behandling.
Blant annet skal det vedtas en viktig handlingsplan om alkohol. FORUT og norske myndigheter er opptatt av at den skal bli et godt verktøy for utforming av alkoholpolitikk med sterk støtte i forskningen. Vi i FORUT, og mange andre sivilsamfunnsorganisasjoner, mener at folkehelse må settes først, ikke den globale alkoholindustriens ønske om stadig økende salg og høyere fortjeneste.
Alkoholfeltet er et godt eksempel på et område der Norge og WHO har samarbeidet godt og oppnådd resultater. Blant annet er det lansert en tiltakspakke for tryggere alkoholpolitikk (SAFER). Mange fattige land har nemlig ikke en slik politikk for å beskytte folkehelsa, noe som gjør at en helseskadelig vare ikke blir regulert og de store alkoholselskapenes aggressive markedsføring får herje fritt.
Norge kutter bidrag til internasjonalt helsesamarbeid
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett skal det tas penger fra dette helsearbeidet og øvrig internasjonal bistand – til sammen fire milliarder – for å finansiere flyktningtiltak i Norge. De fattigste i verden skal betale for flyktninger som kommer til et av verdens rikeste land.
Helsebistanden kuttes med hele 470 millioner kroner. Verdens helseorganisasjon mister i tillegg 118 millioner, noe som vil si en halvering av bidraget. Også arbeid for menneskerettigheter, sivilt samfunn og likestilling opplever store kutt.
Kuttene, og spesielt tidspunktet de kommer på, er helt uforståelig. Verden er sterkt preget av krig, pandemi og økonomisk krise. Hver dag kastes stadig flere ut i ekstrem fattigdom og sult.
Alkoholfeltet er et godt eksempel på et område der Norge og WHO har samarbeidet godt og oppnådd resultater.
Ida Oleanna Hagen, FORUT
Pandemien har vist hvor viktig det er å bygge ut helsetjenester i fattige land. Og vi vet at smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer henger sammen og må bekjempes samtidig.
Over mange år har WHO og Norge arbeidet for at ikke-smittsomme sykdommer som psykisk uhelse, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer skal få sin rettmessige plass i det globale helsearbeidet, siden disse tar flere liv enn de smittsomme sykdommene.
Økte inntekter, men kutter helsebistand uten varsel
Det er bygget opp viktig kompetanse på dette i norsk forvaltning og i sivilsamfunnsorganisasjonene. Norge har også høstet stor anerkjennelse for å være først i verden med å lansere en egen strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingspolitikken.
Nå har Norges gode rykte i det globale helsearbeidet fått en stor ripe i lakken. Men mer alvorlig er det at viktige erkjennelser settes til side og at vi ikke får høstet bedre helse og bedre liv ut av det arbeidet som har blitt lagt ned over mange år. Det vil få store konsekvenser og er et tilbakesteg i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.
Norge er en stabil og langsiktig og sterk partner til FN, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til TV2 da hun ble spurt om kuttene. Men FORUTs oppfatning er at en stabil samarbeidspartner ikke kutter store deler av støtten over natten uten forvarsel.
Norges økte inntekter fra olje og gass etter Russlands angrepskrig i Ukraina, gjør at vi har råd til å velge begge deler. Verden trenger økt innsats, ikke endret innsats, i krisetid. Vi må hjelpe ukrainske flyktninger og opprettholde støtten til verdens fattige samtidig. Det er nødvendig å begrense oljepengebruken her hjemme for å unngå økt inflasjon og høye renter, men dette gjelder ikke penger som brukes andre steder i verden.
Det er ikke for sent å plukke opp og ta på ledertrøya igjen. Stortinget må avvise forslaget til revidert nasjonalbudsjett og finne en bedre løsning sammen med regjeringen.
Denne kronikken er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. FORUT er en forkortelse for solidaritetsaksjon FOR UTvikling, og organisasjonen er eid av de norske ruspolitiske organisasjonene IOGT, Juvente og Juba.
