Macron kan miste flertallet i nasjonalforsamlingen. En annen taper er valgdeltakelsen

KRONIKK: Søndag 12. juni gikk franskmenn til valgurnene. I 2017 fikk den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron absolutt flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga ham et stort politisk spillerom. Det spillerommet ligger det nå an til at han mister.

- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Denne kronikken er skrevet av Kjerstin Aukrust og Franck Orban.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Søndag 12. juni gikk franskmenn til urnene for å stemme frem 577 representanter, såkalte députés, til nasjonalforsamlingen, som er det ene kammeret i det franske parlamentet, sammen med senatet.

For å få absolutt flertall i den franske nasjonalforsamlingen, må man ha 289 seter. I 2017 gikk Macrons parti La République en Marche over denne viktige grensen med god margin, og fikk innvalgt 308 representanter. Sammen med sine nærmeste allierte, François Bayrous Modem som vant 42 representanter, fikk presidenten en svært solid gruppe. Dette har ført til at den politiske opposisjonen i Frankrike, med høyresiden og Les Républicains (LR) som den største gruppen, har hatt minimal innflytelse de siste fem årene.

Mange har pekt på at dette har gjort landets fremste demokratiske institusjon nærmest til en forsamling med klakører, der det meste presidenten har ønsket seg av lovendringer og reformer, har blitt banket gjennom uten store problemer. Resultatene etter første valgomgang i år viser at den neste femårsperioden vil bli noe mer utfordrende for Macron.

Partiet til Macron, som nylig byttet navn til Renaissance (Gjenfødsel), har sammen med sine allierte fått 25,75% av stemmene. Denne valgalliansen, som går under navnet Ensemble! (Sammen!), har ifølge offisielle tall fra Det franske innenriksdepartementet fått et knepent forsprang på 21000 stemmer på den brede alliansen på venstresiden mellom La France insoumise (Det ukuelige Frankrike – LFI), Sosialistpartiet (PS), Kommunistpartiet (PCF), og de Grønne (EELV), som har fått navnet Nouvelle union populaire, écologique et sociale (Nupes): De fikk 25,66% av stemmene og ligger an til å møte presidentens allianse til duell i andre valgomgang i 279 av de 572 valgkretsene der det skal avholdes en andre valgomgang 19. juni.

- Annonse -Frontrunner.site

Til tross for at det er såpass jevnt mellom disse to, viser prognosene for fordelingene av setene i nasjonalforsamlingen at Ensemble! ligger an til å få mellom 255 og 295 representanter, mens Nupes kan få mellom 150 og 190. At forskjellen er så stor skyldes at det franske valgsystemet med flertallsvalg i enkeltmannskretser over to valgomganger favoriserer presidentens støttespillere, som tilhører det politiske sentrum:

I andre valgomgang må velgerne som stemte på et annet parti enn de to, unntaksvis tre, som kom til den avgjørende runden velge på nytt, og disse vil som oftest velge det partiet som ligger nærmest dem. Det betyr at det er større sannsynlighet for at en skuffet høyrevelger går til Macron enn til Nupes, som frontes av den venstreradikale Jean-Luc Mélenchon.

Sistnevntes drøm å bli statsminister ser det ut til å være liten realisme i, selv om det fortsatt er en teoretisk mulighet for at Nupes kan slå Ensemble! i flere dueller 19. juni enn det prognosene viser. Uansett har Mélenchon klart det som for kort tid siden virket som en umulig oppgave: Å forene en splittet venstreside etter presidentvalget. Det ligger nå an til at venstrealliansen vil frata Macron hans absolutte flertall, noe som gjør at han vil bli avhengig av andre politiske grupper i nasjonalforsamlingen for å kunne vedta planlagte lover og reformer. Det mest naturlige vil nok være å snu seg mot LR, som dermed paradoksalt nok vil kunne få mer politisk innflytelse enn de hadde i forrige periode, til tross for at deres gruppe ligger an til å reduseres fra 112 representanter til et sted mellom 50 og 80 seter, etter at de bare fikk 10,42 % av stemmene etter første valgomgang.

Når det gjelder ytre høyre, så har Marine Le Pens parti Rassemblement national (Nasjonal Samling – RN) all grunn til å være fornøyd med sine foreløpig 18,68 % av stemmene. Dette er et historisk godt resultat i denne typen valg for det høyrepopulistiske partiet, som kan få mellom 20 og 45 representanter, noe som er en stor forbedring fra valget i 2017, da partiet kun fikk 13,2 % av stemmene og 8 seter. Le Pen kan juble over at hennes parti vil ha en egen parlamentarisk gruppe og finansiering dersom RN sikrer minst 15 mandater.

Hun kan også juble over at hennes nemesis og konkurrent på ytre høyre fløy, Éric Zemmour, ikke lykkes med å komme videre til andre runde i sin valgkrets. Det har heller ikke noen andre fra hans nystartede parti Renconquête! (Gjenerobring!). Dermed vil Zemmour ha svært liten politisk innflytelse på nasjonalt nivå i de kommende fem årene. Zemmour må derfor sies å være en av denne første rundens store tapere.

En annen taper er valgdeltagelsen. Ikke overraskende var den rekordlav. Kun 47,51 % av de stemmeberettigede valgte å gå og stemme sammenlignet med 48,7% i 2017 og 57,2% i 2012. Frafallet er størst blant unge. Ifølge en meningsmåling fra Ipsos/Sopra-Steria lot 69% av velgerne i aldersklassen 18-24 år være å stemme. Tilsvarende tall for aldersklassen 25-34 år var 71%. Mange franskmenn hadde ikke engang fått med seg at landets nest viktigste valg etter presidentvalget var i gang. Fordelen med to valgrunder er at det ikke er for sent:

Valget er ikke avgjort ennå, og hjemmesitterne kan få en avgjørende rolle i andre valgomgang førstkommende søndag dersom de lar seg mobilisere. I mange valgkretser vil kandidater fra Nupes og Ensemble! stå opp mot hverandre. Det kan gjøre valgutfallet mer spennende. Jo flere mandater får Nupes og andre opposisjonspartier, desto klarere blir franskmennenes melding om at man ikke vil gi «Macroniet» fullmakt for å styre landet de neste fem år.

- Annonse -

For å snakke om hvordan det franske parlamentsvalget fungerer, har Frankrike forklart denne uken invitert Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

HØR UKAS EPISODE AV FRANKRIKE FORKLART:

Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Følg med på vår Facebook-side og på vår webside: https://www.hiof.no/lusp/slik/forskning/grupper/areas/podcast-frankrike-forklart/

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

- Annonse -
- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin