29. nov 22

Krymtatarer mobiliseres til Russlands krig

Flere organisasjoner sier at krymtatarer er overrepresentert blant dem som har blitt mobilisert til den russiske hæren fra den okkuperte Krymhalvøya. Krymtatarene støtter ikke den russiske okkupasjonen, og har blitt undertrykt siden Russland tok kontroll over halvøya i mars 2014.

Forrige søndag sa Sergej Aksjonov, leder for de russiske okkupasjonsmyndighetene på Krym, på Telegram at den «delvise mobiliseringen» på halvøya snart var ferdig gjennomført. På Telegram takket Aksjonov alle innbyggere som hadde «oppfylt sin plikt, viste mot og kommet til vervingskontorene for å slutte seg til de russiske væpnede styrkene», og skrev at de fortjente spesiell respekt. 

Krym ble okkupert av Russland i februar 2014, kort etter Euromaidan-revolusjonen i Ukraina. En måned senere ble den erklært som en del av Russland, etter en hastig gjennomført folkeavstemning med store uregelmessigheteter. Annekteringen har blitt fordømt av FN, og er bare anerkjent av sju land.

— Lignet en sovjetisk razzia

Ifølge aktivister og organisasjoner er krymtatarer overrepresentert blant de som har blitt innkalt. Krymtatarene utgjør rundt 12 prosent av befolkningen på Krym, og har vært utsatt for russisk og sovjetisk undertrykkelse helt siden halvøya ble annektert av det russiske tsarriket i 1784. I 1944 ble de fleste deportert til Usbekistan og Kasakhstan på ordre fra Josef Stalin. Så mange som 110.000 kan ha dødd under deportasjonen. Krymtatarene fikk først lov til å vende tilbake i 1987. 

Krymtatarene boikottet folkeavstemningen i 2014. Siden da har mange blitt fengslet, torturert og beskyldt for terrorisme.

I tillegg til å sende ut innkallinger, har representanter for okkupasjonsmyndighetene kommet til landsbyer med stevninger og for å hente folk. En person Transit Magasin har snakket med, forteller at okkupantene kom til hjemlandsbyen hennes ved firetiden om morgenen 29. september, og tok med seg seks menn. Hun sammenligner fremgangsmåten deres med en sovjetisk razzia.

Ifølge samme kilde har mange krymtatarer tatt med seg familien og kjørt hele veien til Usbekistan og Kasakhstan, der mange fortsatt har slektninger, for å slippe unna mobiliseringen. I tillegg til at kjøreturen er lang, er det også lange køer langs grensene. En del har måttet kjøre tilbake fordi bankene på Krym har vært utestengt fra internasjonale banktjenester siden 2014, slik at de ikke får tatt ut penger eller betalt med kort.

— Virker som en strategi for å kvitte seg med minoriteter

Organisasjonen Krym SOS skrev 23. september at mobiliseringen av krymtatarer kan føre til et folkemord, med henvisning til at FNs folkemordskonvensjon inkluderer det å bevisst utsette en gruppe for levevilkår som tar sikte på å å helt eller delvis bevirke dens fysiske ødeleggelse.

Transit Magasins kilde sier at minoriteter har vært overrepresentert i den russiske hæren siden starten på invasjonen.

— Hvis du ser på de første russiske soldatene som ble tatt til fange etter invasjonen, var mange av dem burjater, jakuter og andre. Det virker som en strategi der de innkaller så mange som mulig fra minoritetsgrupper, for å kvitte seg med dem og med protestbevegelser. På den måten slår de to fluer i en smekk.

Kan være ment som propaganda

President Vladimir Putin beordret delvis mobilisering 21. september, for å skaffe nye soldater til krigen mot Ukraina. Mobiliseringen har utløst store protester, og flere tusen russere har rømt til utlandet.

Denis Chystikov fra Office of Crimea Platform, en rådgivende organisasjon som jobber for reintegrering av Krym i Ukraina, sier at krymtatarer har blitt innkalt tre ganger tre ganger så ofte som andre innbyggere siden starten på mobiliseringen. Han mener hensikten kan være å lage propaganda.

—Kanskje er formålet å vise ukrainere og andre at krymtatarene ikke støtter Ukraina, og ønsker å være del av Russland, sier han til Transit Magasin. 

I tillegg til krymtatarer er det fortsatt et ukjent antall innbyggere på Krym som regner seg som ukrainere, men som i likhet med andre innbyggere har blitt tildelt russisk statsborgerskap etter den ulovlige annekteringen. Chystikov sier det er umulig å si hvor mange av disse som har blitt innkalt, men at det trolig er en god del. 

—Vi vet hvor ikke hvor mange som er igjen på Krym, men ut fra hvor mange som har skrevet i sosiale medier og spurt hva de skal gjøre hvis de blir hentet og sendt til Ukraina, tror vi at antallet innkalte øker.

Ifølge Chystikov ignorerer myndighetene på Krym reglene om at man trenger papirer på god helse for å tjenestegjøre i hæren.

— Det finnes en lang liste med sykdommer og lidelser som diskvalifiserer deg til militærtjeneste, men ingen leser denne listen. Det har også kommet initiativer om å kutte i listen, slik at flere kan sendes ut i krigen.

Råder folk til «å lage bråk»

Office of Crimea Platform forsøker å gi råd til folk som er redde for å bli innkalt, og har lagt ut et telefonnummer de kan ringe til.

— Det første rådet vårt er å ikke kommunisere med okkupasjonsmyndighetene, ikke ta telefonen hvis et ukjent nummer ringer, og ikke bruke offentlige tjenester. Hvis de ber deg om å møte opp på et bestemt sted, ikke møt opp, og ødelegg telefonen eller SIM-kortet ditt. Og reis ut av Russland hvis du kan. Men det siste er vanskelig, siden grensene nå er stengt. 

Chystikov sier at det for øyeblikket er vanskelig å komme seg fra Krym til andre russiske regioner.

— Broen over Kertsj-stredet er åpen, men det står soldater der som sjekker papirer og kan nekte folk å forlate Krym. 

I tillegg råder Office of Crimea Platform folk til å «lage mest mulig bråk» hvis de blir innkalt. 

— Rådet vårt er å skrive om det på sosiale medier og kontakte massemedia, slik at du blir synlig for folk. Da rører de deg ikke. Vi har allerede sett at 400 av de 2000 som ble mobilisert, har fulgt dette rådet og sluppet å bli innkalt til hæren.

Invasjonen ble starten på en ny fase i okkupasjonen

Krym grenser til Kherson-fylket, som har vært okkupert siden starten av mars, og har også fungert som oppmarsjområde for invasjonen andre steder i Ukraina. Denis Chystikov sier at invasjonen 24. februar har markert starten på en ny fase av okkupasjonen. 

— Krym blir brukt som base for militær aggresjon mot Ukraina og for å okkupere andre regioner.  Vi ser nå at all den sivile infrastrukturen russerne har skrytt av å ha bygd ut de siste åtte årene — som broen over Kertsj-stredet og Taurida-motorveien — bare har vært for militære formål. De har også bygd nye militærbaser og utplassert styrker her. I tillegg har de jobbet mye med å indoktrinere ungdommer, slik at flere som har vokst opp med propagandaen har dratt til Ukraina for å slåss mot ukrainere.

Chystikov sier at Putins mobilisering ikke er noe nytt på Krym.

— Mobilisering til den russiske hæren har pågått siden 2014. Det har allerede vært 16 vervingskampanjer her, selv om det strider mot internasjonal lov, noe vi også har forsøkt å fortelle europeiske kolleger. Helt siden februar har det også pågått en skjult mobilisering der også leger, helsepersonell og andre sivile har blitt innkalt. Vi vet ikke hvor mange som har blitt innkalt eller hvor mange som har reist frivillig, men de vi har snakket med har vært redde og sagt de ikke vil dra. Vi vet også at rundt 200 unge gutter født under Ukraina og med ukrainsk statsborgerskap, har blitt drept. Mange av kan ha blitt tvunget til å undertegne papirer og blitt sendt til Ukraina som profesjonelle militære. Vi har også informasjon fra Kherson-regionen om at folk har sett 18-20 år gamle gutter fra Krym der, som har sett veldig redde ut. 

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
803FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT