I et åpent brev ber statsministrene i åtte østeuropeiske land selskapene bak de store sosiale mediene gjøre mer for å stanse propaganda og desinformasjon fra fiendtlige land.
– Kjære direktører i de store teknologiselskapene, begynner brevet som er signert av lederne i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Moldova og Ukraina.
Ingen konkrete ledere for selskaper er navngitt i brevet. Bare Meta, selskapet som driver Facebook, Instagram og WhatsApp, nevnes direkte.
Har blitt en «virtuell slagmark»
I brevet heter det at sosiale medier har blitt en «virtuell slagmark», der «fiendtlige makter» sprer falske fortellinger som motsier faktabaserte nyhetsmedier i den hensikt å undergrave demokrati, fred og stabilitet.
Videre heter det at «sosiale medier har blitt en viktig kanal for å spre falske og manipulerende fortellinger. Betalte annonser og kunstig forsterking på plattformene til Meta, inkludert Facebook, brukes ofte til å oppfordre til sosial uro, bringe vold ut i gatene og destabilisere regjeringer».
– Vi oppfordrer dere til å støtte opp om demokratiske regjeringer og sivilsamfunn, heter det videre. Brevskriverne tar til orde for en felles innsats for «å beskytte integriteten til informasjonen og sikre samfunnene våre».
LES OGSÅ: Øyvind Strømmen: «Krisa i Moldova kjem òg av intern maktkamp»
Moldova i frontkrigen i informasjonskrigen
Det står også i brevet at propagandaen flommer i sosiale medier i Moldova og Ukraina, med destabilisering av provestlige regjeringer som mål.
– Moldova har vært i frontlinjen i en informasjonskrig siden Russlands brutale invasjon av nabolandet Ukraina. Men alle landene våre er også under angrep. Mens de direkte målene varierer, er de endelige målene med informasjonskrigen de samme. Utenlandsk informasjonsmanipulering og innblanding, inkludert desinformasjon, blir brukt til å destabilisere landene våre, svekke demokratiene våre, spore av Moldovas og Ukrainas kurs mot medlemskap i EU, og svekke støtten vår til Ukraina i den pågående russiske angrepskrigen.
Lederne ber om selskapene gjør en større innsats for å moderere av innhold, endrer algoritmene slik at de prioriterer nøyaktighet og sannhet i innholdet, og om et fokus på truslene som såkalte «deepfakes» utgjør. De ber også selskapene om å ikke ta imot annonsepenger fra folk som står på sanksjonslister.
Moldova har hatt politisk uro gjennom vinteren, og har beskyldt Russland for å forsøke å destabilisere landet for å hindre det i å bevege seg mot EU og NATO. 18. mars offentliggjorde flere europeiske medier det som skal være en plan fra den russiske etterretningen FSB.
