Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Det tragiske forliset utenfor Hellas’ kyst den 14. juni ble i første omgang nøkternt omtalt med titler som «Nærmere 80 migranter er druknet», og noen korte linjer om at en redningsaksjon var satt i gang. Samtidig fylte ubåtforliset utallige spaltemeter fra første øyeblikk.
Vi etterlyser en grunninnstilling om å omtale alle mennesketragedier på samme måte. Som en liten hjelp til journalistene har vi gjennomført intervjuer, og skrevet artikkelen, slik vi tror den ville vært dersom båten var fylt med europeere og ikke mennesker på flukt:
En båt med mange hundre mennesker kantret og gikk ned i et dramatisk og dødelig forlis utenfor kysten av Hellas i natt
Fartøyet – en gammel fiskebåt – var fylt langt over dets lovlige kapasitet. Flyfoto fra Europas grensestyrke, Frontex, viser at menneskene var tettpakket på dekk. Båten så ut til å være i dårlig forfatning, og det er uklart om den var sjødyktig for en slik overfart. Dette er ikke uvanlig for båter som setter ut på havet fra Libya i retning Europa.
Folk er stablet oppå hverandre under dekk
«Ved første øyekast ser det ofte ut som om disse flyktningbåtene bare har menn om bord. Men når vi begynner å tømme den, oppdager vi at det er mennesker bokstavelig talt stablet oppå hverandre under dekk. Ofte er dette kvinner og barn. Ikke sjelden er lasterommet låst for å hindre at folk prøver å komme ut i frisk luft på dekk og gjør båten enda mer ustabil», forteller Brendan Woodhouse, britisk brannmann med over 20 års erfaring med søk og redning.
«Når vi skal foreta en redning, er det svært viktig at vi går varsomt til verks for ikke å forstyrre båtens stabilitet og slik forhindre et mulig forlis. De aller fleste om bord på disse båtene kan ikke svømme, og de har ingen redningsvester. Det gjør at folk drukner svært fort.»
Gresk kystvakt, som nærmet seg båten i internasjonalt farvann, påstår at de tilbød hjelp til dem om bord, men at dette tilbudet ble avslått. Båten hadde som plan å fortsette til Italia, men lå av uviss grunn stille i syv timer før forliset. Kystvakten hevder de observerte dem fra avstand og avviser at de gjorde noe som forårsaket at båten gikk rundt.
Gresk kystvakt skylder på smuglerne
Erik Røsæg, professor i havrett ved Universitetet i Oslo er svært kritisk til gresk kystvakts atferd i møte med den skrøpelige båten.
«De har en klar plikt til å berge når menneskeliv er i fare. De hverken kan eller bør la være, selv om noen om bord i båten ikke ønsket hjelp», sier Røsæg. «Kort sagt er det greske myndigheter som har ansvaret», fortsetter han.
Watch The Med Alarmphone, som dokumenterer overfarter og forlis i Middelhavet, hevder at de allerede 13. juni klokken 16.53 varslet greske myndigheter om at båten var i nød. Ifølge dem ble ingen redning iverksatt, og et halvt døgn senere veltet båten.
Det er foreløpig uklart hvor mange mennesker som befant seg om bord, men anslag tyder på om lag 700 mennesker. 104 overlevende ble plukket opp av en privatbåt etter flere timer i vannet, mens 78 så langt er funnet omkommet.
Forsker i dykkermedisin ved NTNU, Ingrid Eftedal, sier at nedkjøling er et lite problem med tanke på temperaturen i Middelhavet, og at dersom folk har funnet noe å holde fast ved, er det håp om å finne overlevende selv mange timer etter forliset.
«For dem som var inne i lasterommet, er det lite håp. Det finnes ekstreme tilfeller der mennesker har overlevd i tre døgn i en forlist båt fordi de hadde en luftlomme å puste i. Men dersom båten har sunket raskt, vil eventuelle luftlommer bli borte og folk dø av trykket», sier Eftedal. «Det betyr at vi snakker om mange hundre omkomne.»
Det innebærer at dette er et av de verste båtforlisene i Middelhavet noensinne. Det største registrerte forliset skjedde utenfor Malta den 18. april 2015 da 1050 mennesker mistet livet.
Det er mange detaljer som fortsatt er ukjent, og det har så langt vært vanskelig å få de overlevende som er reddet i land, i tale. Noen vitneutsagn tyder imidlertid på at minst 100 barn pluss deres mødre var sperret inne i lasterommet på båten.
Barna har dødd i angst
«Barn stoler på at foreldre skal holde dem trygge og hjelpe dem i krise. De vil rope eller klamre seg til dem når katastrofer inntreffer. Vi kan bare forestille oss panikken de må ha opplevd da de merket at rommet fyltes med vann og de ikke klarte å komme seg ut», sier barnepsykolog og lektor ved NTNU, Kathrine Lorentz. «Disse barna har nok dødd i sterk angst.»
27.000 barn, kvinner og menn har druknet siden 2014
Frontex har registrert en dobling i antall båter som prøver å krysse Middelhavet så langt i år. Det er anslått at over 27 000 mennesker har druknet her siden 2014. På tross av dette er det i dag ingen statlige søk- og redningsoperasjoner i området. Dette er overlatt til humanitære organisasjoner som Sea Watch, Open Arms, Resqship og Leger Uten Grenser, men på grunn av ny lovgivning begrenses de betydelig i dette arbeidet.
Gresk kystvakt og Frontex foretar nå søk i området etter mulige overlevende, men alt tyder på at de mange hundre menneskene om bord har druknet. Båten gikk ned på et av de dypeste områdene i Middelhavet og kan ligge på så mye som 5000 meters dyp.
«Det er ikke menneskelig mulig å overleve noe slikt», sier forsker i dykkermedisin Eftedal.
MERK: ALLE SITATER I DENNE «ARTIKKELEN» ER EKTE OG BASERT PÅ INTERVJUER MED DE RESPEKTIVE FAGFOLKENE.
Denne teksten er skrevet av Katrin Glatz Brubakk, barnepsykolog og feltarbeider for Leger Uten Grenser, og Kristina Quintano, forfatter, journalist og «Budbringeren fra Helvete».
ANNONSE: Bedre journalistikk om flukt og flyktningers rettigheter?
