Film: «Før mørket«
Regi: Eirik Svensson
Det er julaften 2013. I Den sentralafrikanske republikk arbeider daværende feltkoordinator i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum, i en klinikk i en flyktningleir i hovedstaden Bangui. Mens teamet hennes venter på en stor forsendelse med vaksiner og alle de ansatte, både de som er ansatt lokalt og de som er internasjonale Leger Uten Grenser ansatte jobber med for liten tid og for få ressurser.
«Hvor er de andre store internasjonale hjelpeorganisasjonene», spør de ansatte i Leger Uten Grenser seg selv stadig vekk. For FNs egne hjelpeorganisasjoner er det ansett som for farlig å jobbe her nå, men Leger Uten Grenser er på plass, som de så ofte er der alle andre har trukket seg ut. Ofte med fare for eget liv og helse.
Å holde sine ansatte, og de menneskene de er der for å hjelpe trygge og i live, er feltkoordinatorens største prioritering. Hva gjør man så når man i løpet av sekunder får hele sikkerhetssituasjonen snudd på hodet og på kort tid skal velge om man risikerer andres liv ved å beskytte ett menneske i fare?
I boka, «Det finnes ingen de andre – det er bare oss», fra 2015 (Cappelen Damm) reflekterer Lindis Hurum, som nå er generalsekretær i Leger Uten Grenser, i sine dagboknotater og beskriver ulike hendelser fra ulike solidaritets-reiser.
Den nye norske filmen «Før mørket» er basert på en av disse fortellingene om et dramatisk døgn julaften for 12 år siden. Når en muslimsk mann på flukt har klart å komme seg forbi de voktede portene for å gjemme seg inne på sykehuset, mens en rasende kristen mobb står utenfor og vil drepe ham, må Hurum tenke raskt.
I filmen har hun halvannen time på seg, i virkeligheten hadde hun 15. I en film må derfor hendelsene nødvendigvis være fortettet, og det føles som om alle avgjørelser ble tatt i litt for raskt tempo av karakteren Linn, spilt av Kristine Kujath Thorp, som er basert på den ekte kvinnen, Lindis.
Lindis Hurum selv forteller at de rakk å tenke, handle og etter beste evne forsøke å få den livredde muslimske mannen, som hadde sett hele sin familie og alle sine venner slaktet ned, ut og bort. Han er traumatisert og klarer knapt å kommunisere. Hurum står i et dilemma om hvordan hun skal rekke å få tak i de livsnødvendige vaksinene, få den muslimske mannen ut av leiren uten at han blir drept og samtidig verne om alle de hun har ansvaret for inne i leiren.
I løpet av halvannen time er dette kokt ned til en dramatisk actionfilm, i virkeligheten er det dette så mye handler om i vår tid, hvem skal ofres for at andre skal reddes, og hvor mye er ett menneskeliv verdt?
Solidaritetsarbeidere over hele verden blir daglig stilt overfor situasjoner der de må handle raskt, tenke fort og ta både praktiske og etiske vurderinger.
I en film på halvannen time er det umulig å vise hele bredden av hvor vanskelige slike oppgaver til tider føles, men gjennom Før mørket, basert på vitnesbyrdet til en kvinne, forsøker filmskaperne å gi oss et lite blikk inn i hva som skjer bak fasaden i noen av verdens største og mest glemte kriser. Ikke minst viser den oss viktigheten av å fortsette solidaritetsarbeidet også når det virker som mørkest.
Leger Uten Grenser har selv tatt et stort oppgjør med det eurosentriske blikket på bistand og narrativet om at solidaritetsarbeid handler om en hvit helt i felt. Dette trekkes fint frem i en noe utrert scene der de internasjonale hjelpearbeiderne vet at de må iscenesette en hvit lege som hjelper en lokal familie, for å få midler og donasjoner hjemmefra.
Flere organisasjoner kunne med rette tatt tak i sine egne rutiner rundt dette. Jeg kjenner meg sterkt igjen i kravet om å få bilder av de menneskene man hjelper for at de hjemme i trygge Norge skal være villige til å donere penger. Solidaritetsarbeidere står i stadig skvis også i dette temaet. Noe som ofte gjør arbeidet unødvendig tungt.
Færre dør når flere vet, er Leger Uten Grensers utrettelige motto og generalsekretærens håp er at noen som har sett filmen skal google Den sentralafrikanske republikk og se at dette landet også er vakkert, fullt av god mat, spennende kultur og sterke mennesker som forsøker å bygge landet sitt med de forutsetningene de har.
En film alle burde få med seg i en verden som til tider virker bekmørk.
En Passant – Transit Magasins faste kulturspalte. Her er Kristina Quintano spaltist og redaktør. Les alle saker i denne spalten her.
Fast middelhavskorrespondent og kulturkommentator for Transit Magasin. For mange kjent som stemmen bak Facebook-bloggen Budbringeren fra Helvete.
