Sveits ble i EMD denne uka dømt for brudd på menneskerettigheter i saken som KlimaSeniorinnen m.fl. hadde rettet mot den sveitsiske staten.
Det skal være første gang at en stat kan bli dømt i EMD for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), dersom myndighetene ikke gjør nok for å beskytte mot klimaendringene.
– Dette er en milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien. EMD bekrefter i dag at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv, som stater må beskytte mot, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad, i en pressemelding.
I tillegg til saken KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits, ble to andre saker også avgjort i EMDs storkammer, Carême mot Frankrike og Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl. De to siste ble avvist.
Men i saken KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits kom domstolen til at klimaendringene er en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv. Det innebærer at myndighetene «må treffe tiltak for å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene. EMD slo fast at myndighetene må ha et tilstrekkelig godt rammeverk for å beskytte mot klimaendringene, som inkluderer et karbonbudsjett. Ettersom Sveits ikke hadde nådd egne klimamål, og ikke hadde truffet tilstrekkelige tiltak, krenket de retten til liv etter EMK artikkel 8», skriver NIM.
– Avgjørende for norsk rett
– Avgjørelsene fra EMD er grundige, og gir viktige avklaringer om hvordan EMK skal tolkes. Dette får avgjørende betydning også i norsk rett, fordi EMK gjelder som norsk lov. Avgjørelsene innebærer at individer gjennom sin rett til privatliv tilkjennes en viktig og betimelig beskyttelse mot klimaendringene, som er en av de største menneskerettsutfordringene i vår tid, sier Mestad.
NIM omtaler kritikk som har vært rettet mot at domstolene med «grunnlag i menneskerettighetene skal pålegge stater plikter på klimaområdet, blant annet ut fra frykt om at domstolene tar over politikernes rolle.«
– EMDs storkammer ser ut til å ha en nyansert tilnærming til krevende juridiske spørsmål, særlig ved å balansere forholdet mellom jus og politikk godt på dette rettighetsområdet. Det vil fortsatt være opp til politikerne å bestemme hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å kutte utslipp. Dommen i dag betyr at domstolene med grunnlag i menneskerettighetene etter EMK kan føre uavhengig kontroll med myndighetene på klimaområdet. Dette kan være et ris bak speilet som bidrar til at utslipp kuttes raskere for å beskytte retten privatliv og hjem. Dette har skjedd etter liknende dommer i andre land, sier Mestad i meldingen.
Advokat til Rett24: – Norsk klimalov må endres snarest
Advokat Jenny Sandvig har kommentert Sveits-dommen overfor Rett24. Hun mener den får innvirkning i Norge fordi det norske lovverket er klimamessig svakere enn det sveitsiske lovverket som EMD nå har underkjent.
– Dommen mot Sveits er en historisk avgjørelse. EMD bekrefter, som domstoler i Tyskland, Nederland og Belgia har sagt forut, at retten til privatliv forplikter stater til å kutte utslipp. Dommen har betydning for Norge, fordi den norske klimaloven er svakere og Norge har kuttet mindre enn Sveits, som altså er i strid med EMK, sier Sandvig til avisen.
Hun påpeker at hverken sveitsisk eller norsk klimalovgiving forholder seg til at verdens karbonbudsjett snart er brukt opp. – Det sier EMD at man må. Dommen betyr klimaloven må endres snarest, om Norge skal etterleve EMK, sier Sandvig til Rett24.
Jubel i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA)
KlimaSeniorinnen i Sveits er en organisasjon som likner på Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) i Norge. Begge grupperingene er medlem i det europeiske nettverket Grandparents for climate.
Gårsdagens avgjørelse i EMD utløste stor glede i BKA.
– Dette er en stor dag for alle oss som jobber med klimasaken og klimarettferdighet. Og at det nettopp var et medlem i vårt nye internasjonale nettverk som nådde fram med saken sin, er ekstra inspirerende, uttaler styreleder Linda Rundquist Parr, i et innlegg på BKAs nettsider.
Generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund, retter nå pekefingeren mot norske myndigheter.
– Det unike er at dette er første gang menneskerettsdomstolen sier at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv. Det er ikke en isolert dom som bare gjelder Sveits, men vil måtte følges opp også av norske myndigheter, kommenterer Kroglund.
I Greenpeace Norge hylles også dommen i EMD.
– Vi er utrolig glade for at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har dømt Sveits for å ha brutt menneskerettighetene. Dette lover godt for de rundt 2000 andre klimasøksmålene som pågår rundt i verden, og de sveitsiske kvinnenes seier understreker at det er en kjempeviktig sammenheng mellom klimaendringene og menneskerettigheter, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace i Norge på deres hjemmesider.
