Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Mens folkemordet i Gaza er i sin mest brutale fase, og faren for storkrig øker, er Arbeiderpartiet og Stortingsflertallet på feil side av historien; mot folkets vilje. Mot Russland og en rekke andre land er boikott og sanksjoner åpenbart, så hvorfor ikke overfor Israel når de overgår alle i brutale krigshandlinger og brudd på internasjonal lov?
I Ukrainas situasjon er dette åpenbart, og det er bred enighet om boikott av Russland, men er det slik at politikere ikke bryr seg like mye om palestinske liv? Ukraina har rett til å forsvare seg mot en okkupasjon og det har også Palestina. Ingen av delene burde ses på som en trussel mot russere eller israelere. Det er ikke mulig å skape fred uten likeverd.
Norge har gjort mer enn mange andre vestlige land, og anerkjent Palestina som en stat, men dette er fremdeles alt for lite og alt for sent. Det er fremdeles en blokade mot nødhjelp til Gaza. Norge burde gjøre alt vi kan for å stoppe blokaden. Boikott og sanksjoner er nøkkelen til en rettferdig fred.
På 1930-tallet sviktet vi med å stoppe forfølgelsen av jødene og det virker ikke som om vi har lært. Norge har palestinsk blod på hendene og det blir bare verre frem til israelske forbrytelser får konsekvenser.
Dette er en krig mellom menneskeheten og fascisme. Mange norske politikere er på feil side av historien. Norge støtter i praksis krigsforbrytelser og folkemord. Så lenge vi har Oljefondet plassert i selskaper som opererer inne på okkuperte områder og selskaper som bevæpner Israel er vi medskyldige i folkemordet.
Og hvor er kritikken av USA når de sender massivt med våpen og penger til Israel og fremdeles fornekter at det er et folkemord?
Hvorfor er det så vanskelig for politikerne å kalle folkemordet for et folkemord selv når ICJ har åpnet sak og slått fast høy sannsynlighet for folkemord? Norge må støtte Sør-Afrikas sak. Feigheten og rasismen er et historisk svik mot menneskeheten.
Tostatsløsningen er mislykket og retter ikke opp forbrytelsen i den etniske rensingen under Nakbaen i 1948. Det baserer seg på at det er umulig for palestinerne og israelerne å leve i fred og med like rettigheter. Antisioniske jøder, som den israelske historikeren Ilan Pappe, kjemper for en enstatsløsning med like rettigheter og gjennoppretting av Palestina fra elva til sjøen.
Boikott og sanksjoner virket mot apartheid i Sør-Afrika og fascist-Spania. Gro H. Brundtland og Kåre Willoch skjønte at vi må boikotte. Det er i grunn svært merkelig at vi kan boikotte Russland og ikke Israel.
Ingen, ikke Israel eller noen andre, skal kunne bryte internasjonale lover, folkerett og menneskerettigheter uten å forvente massive reaksjoner og sanksjoner. Det regjeringa viser nå er at det gjelder to forskjellige lover og solidariteter for hvite, vestlige mennesker og de som ikke er det.
Forhandlinger fremover må være på Palestinas premisser, som er den okkuperte parten, på samme måte som fred i Ukraina må være på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Israelske menneskerettigheter og sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt uten at palestinere må undertrykkes. Et fritt Palestina fra elven til sjøen, enstatsløsningen, betyr fred, rettferdighet og likeverd for alle.
Tostatsløsningen kommer aldri til å bli noe av når Israel aldri har hatt en intensjon om å gjennomføre den eller Vesten å håndheve den.
Dobbeltstandarden og sviket mot Palestina viser den dyptliggende rasismen og fascismen som har ligget under overflaten av vestlig geopolitikk. Norge er intet unntak. Politikerne svikter hele menneskeheten og alle verdier vi står for.
