Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Mandag 22. januar ble et nytt, stort tempel for Hinduguden Ram innviet i Ayodhya i det nordlige India. Templet er kontroversielt, da det er bygget på ruinene av en moské fra 1500-tallet, som ble revet av hindunasjonalistiske aktivister i 1992. Etter denne hendelsen fulgte tiår med dragkamp om hva som skulle skje med området der moskeen sto, inntil den indiske høyesteretten i 2019 besluttet å gi grønt lys for bygging av et hindutempel. Byggingen startet i 2020, statsminister Modi la selv ned grunnsteinen, og nå står templet altså ferdig. Eller, nesten ferdig, for byggingen pågår faktisk fortsatt, og man regner ikke med å være helt ferdig før om et års tid.
Det nye Ram-tempelet har vært en kjerne- og kampsak for Indias hindunasjonalister i mange tiår, også for statsminister Modi. Ifølge det kjente eposet Ramayana – en av hinduismens viktigste tekster – er Ayodhya nemlig Rams fødested og hovedsete for hans mytologiske kongerike. Og ikke bare det: Ifølge hindunasjonalistisk ideologi er Ram født på nøyaktig det stedet der det tidligere lå en moské. At en moské skulle ligge akkurat der, har man derfor blant hindunasjonalister lenge sett på som en hån mot Indias hinduer og som et symbol på måten muslimer historisk sett har undertrykt og dominert hinduene i deres eget land. Med det nye Ram-tempel har man nå fått oppreisning – det står som «et strålende uttrykk for hindunasjonalismens politiske triumf i dagens India og som symbol på India som en hindunasjon,» som Arild Engelsen Ruud og jeg nylig skrev i Vårt Land.
Tempelinnvielsen dominerte fullstendig det indiske mediebildet mange uker i forkant. Den ble fulgt av hundrevis av millioner av indere, både i India og resten av verden – inkludert i Norge. Og i dagene etter har flere hundre tusen indere stått i kø hver dag for å komme inn i det nye tempelet.
LES OGSÅ: Rahul Gandhi marsjerer igjen
Modis tale
Modi var hovedpersonen over alle ved tempelinnvielsen, noe som gjorde det hele like mye til en politisk som en religiøs begivenhet. Dette ble særlig tydelig da Modi, etter å ha gjennomført en rekke ritualer i templets allerhelligste, talte til de fremmøtte og til de millioner som fulgte med på TV. «Ram er vendt hjem – etter århundrers venting er Ram ankommet,» sa en tydelig rørt Modi: «Ram skal ikke lenger bo i et telt, men i dette guddommelige tempelet.»
At Ram endelig kunne vende hjem og innta sin rettmessige plass i sin fødeby var naturligvis kulminasjonen på mange tiårs hindunasjonalistisk mobilisering for nettopp dette – en politisk triumf par excellence. Men i Modis tale la han mest av alt vekt på at det nye tempelet ikke bare skulle sees på som avslutningen på en lang prosess, men først og fremst som begynnelsen på noe nytt: på et nytt kapittel i Indias historie, ja, på en helt ny æra. En æra hvor India endelig ville kaste av seg den «slavementaliteten» som ifølge Modi altfor lenge hadde preget landet, og i stedet trå frem med selvtillit, mot, ny energi og nasjonal styrke.
Ram, poengterte Modi, var mer enn bare et symbol på dette nye India. Han var selve kjernen, selve essensen i nasjonen som nå skulle vokse frem: «Ram er knyttet til hver eneste partikkel i Indias sjel … Ram bor i oss alle,» sa han, og beskrev enheten, harmonien og fellesskapet som man kunne finne i Ram som det «mest sublime og organisatoriske prinsippet for landet som helhet.» Tempelet var derfor mer enn bare en nybygning. Det var et konkret uttrykk for en ny nasjonal bevissthet i form av Ram: «Ram er Indias religion; Ram er Indias grunnstein; Ram er Indias filosofi; Ram er Indias grunnlov; Ram er Indias bevissthet; Ram er Indias stolthet; Ram er evig, universell, og verdens sjel,» sa Modi.
At Modi betraktet Ram og nasjonen som ett, og at nasjonens kommende storhet var uløselig knyttet til folkets hengivenhet til Ram, ble særlig tydelig i siste del av Modis tale, der han hadde blikket fast rettet mot fremtiden og det nye India som skulle komme. Her sa han, gjengitt i løst omskrevet form, blant annet dette:
Tiden er inne; øyeblikket har kommet. Fra og med i dag, fra og med dette hellige øyeblikket, må vi legge grunnlaget for de kommende tusen år. Vi, som nasjon, må avlegge eden om at vi vil bygge et handlekraftig, storslått India fra nettopp dette øyeblikket. Øyeblikket krever at vi utvider vår bevissthet fra det guddommelige til nasjonen, fra Ram til hele nasjonen. Følelsen av hengivenhet, tjenestevilje og dedikasjon hos alle indere er det som vil danne grunnlaget for det nye, storslåtte India. La oss sverge å vie hvert eneste øyeblikk av vårt liv til å bygge nasjonen. La arbeidet vi gjør for nasjonen være uttrykk for vår hengivenhet til Ram. La hvert eneste minutt, hver eneste partikkel i våre kropper, være dedikert til å tjene Ram og dermed tjene nasjonen.
LES OGSÅ: Slutt på halal i Nord-India
Formuleringen med å utvide bevisstheten «fra det guddommelige til nasjonen, fra Ram til hele nasjonen» ble brukt ikke mindre enn seks ganger. Dette er velkjent hindunasjonalistisk tankegods i ren og ufortynnet form. Ikke bare setter det et klart likhetstegn mellom religion og nasjon, det gjør hinduismen til selve grunnlaget og essensen av nasjonen og nasjonal tilhørighet. Med andre ord er det ingen tvil om at India er og må være en hindunasjon. Fra dette fundamentet går veien logisk videre til det forskere omtaler som en «etnisk stat» eller et «etnokrati»: en statsformasjon der én bestemt gruppe – i dette tilfellet hinduene – dominerer og definerer både politikk og nasjon.
På vei mot valget
Det er ingen tvil om at tempelinnvielsen vil fylle mye i valgkampen, som i praksis nå er i gang. Med dette har Modi på nytt posisjonert seg som den handlekraftige lederen som realiserte den historiske drømmen om et Ram-tempel i Ayodhya og Rams tilbakekomst. Modi omtales stadig oftere som «Keiseren av hinduenes hjerter», den beundrede lederen som skaper et storslått India, et Ram rajya der landet styres etter klassiske vediske prinsipper om rettferdighet, harmoni og velstand for alle, akkurat som da Ram var konge i Ayodhya. Dette er det Modi vil gå til valg på, krydret med løfter om økonomisk vekst og målrettet velferd for de fattigste. Planen for valgkampen ser dermed ut til å være klar. Det blir massivt fokus på personen Modi, på hans kvaliteter og på hans visjoner for «det storslåtte India», som vil tone frem når religion, nasjon og stat har blitt ett; og når hengivenheten til det guddommelige har bredt seg til hver sjel og hvert hjørne av landet.
Overfor dette står en fragmentert opposisjon som har vanskelig for å finne felles grunn, og hvis budskap om sekularisme, toleranse og respekt for mangfoldighet ikke bare virker tannløst, men også høres ut som noe fra en svunnen tid. Valget er ikke avgjort enda, men det er ingen tvil om hvem som er favoritt til å vinne. Stor favoritt, faktisk.
Spådommer om tiden etter valget
Hva blir da Modis og BJPs neste skritt på veien mot å transformere India til en hindunasjon og en hindustat? I en artikkel som kom kort tid etter innvielsen av Ram-tempelet, spekulerte historikeren Shruti Kapila nettopp om dette. Hennes spådom var at vi innen kort tid kan forvente en offisiell kunngjøring som fastslår at tiden er kommet for også formelt å erklære India som en hindustat. Dette, spekulerer Kapila, vil skje gjennom en enda større og enda mer spektakulær offentlig seremoni enn det vi var vitne til i Ayodhya, med pomp og prakt og ritual i enda større skala, og med Modi i sentrum igjen.
Kapila går ikke mer i detaljer enn det. Det er nok en god grunn til det, for historikere skal hovedsakelig forstå sin fortid – og muligens sin samtid – men la andre spekulere om fremtiden. Selv er jeg imidlertid ikke historiker, men antropolog, og står dermed mer fritt til å spekulere. Så her kommer et bud på et mulig scenario:
Modi vinner valget som kommer på en overlegen måte. Kort tid etter, kanskje i midten av august 2024, når India feirer sin uavhengighetsdag, vil han kunngjøre at tiden er inne for å ta neste skritt og erklære India som en hindustat.
Man vil formelt sett kvitte seg med det engelsk-klingende «India» og fremover bare bruke «Bharat». Grunnloven vil også endres, man vil avskaffe sekularisme som et grunnlovsfestet prinsipp, og i stedet erklære at Bharat er forankret i evige sannheter og prinsipper i en hinduistisk tradisjon.
Dette vil man implementere i løpet av 2025, et symbolsk viktig år hvor den indiske grunnloven fyller 75, og hvor den hindunasjonalistiske hovedorganisasjonen RSS – hvor Modi har vært medlem siden barndommen – fyller 100 år. Etter dette kunne Modi i teorien erklære sin misjon som fullført, trekke seg tilbake fra aktiv politikk i en alder av 75, og vie resten av sine år til meditasjon og et asketisk liv i åndelig søken. Men det gjør han ikke. Han stiller til valg igjen i 2029, blir gjenvalgt, og kan knapt to år senere feires som den lengst sittende statsministeren i Indias historie.
Førsteamanuensis ved Sosialantropplogisk intstitutt (UiO).
