En Passant – Transit Magasins faste kulturspalte. Her er Kristina Quintano spaltist og redaktør. Les alle saker i denne spalten her.
Jeg sitter med blikket vendt utover mot Middelhavet og føttene hvilende på svale blå fliser. I noen øyeblikk ser jeg bare det vakre og jeg får en intens lyst til å dele denne perlen av en by med dere.
Vi blir satt av i enden av den brosteinsbelagte veien og triller koffertene de siste meterne til hotellet. I Sidi Bou Said er det nesten ikke biler og noen av gatene er helt avstengt for motoriserte kjøretøy. Alt går litt saktere i denne byen, til og med kattene.
Høyt oppe på en halvøy tjue minutter fra flyplassen Tunis-Carthage International Airport i Tunis, hovedstaden i Tunisia, finner du en av de mest billedskjønne landsbyene jeg har sett. Tankene går til øyer som Capri og Santorini, men helt uten det overflatiske og luksuriøse preget. Riktignok er prisene stivere her enn i resten av Tunisia, men det tåler den vestlige lommeboken. Her er skuldrene senket og merkevarer og følelsen av å være på utstilling helt fraværende.
Tunisiske barnefamilier vandrer i gatene med lokale søtsaker i hånden og nyforelskede par sitter på de mange kafeene og restaurantene med spektakulær utsikt over Middelhavet og drikker tunisisk vin, noe vi dessverre har alt for lite tilgang på i Norge.
Sidi Bou Said ligger på en odde i Tunisbukta. Med sine hvite bygninger, blå dører, smijernsvinduer, brosteinsgater og hager fylt av rosa bougainvillea som henger over murene er byen perfekt for et lite avbrekk fra de hektiske storbyene i Tunisia og det er lett å komme seg hit.
Mange tar seg en dagstur på formiddagen for å gå i et av de små kunstgalleriene eller en kveldstur for å spise middag og se på livet og gatekunstnerne.
Vi hadde allerede blitt fortalt at vi kom til å ha lyst til å tilbringe en natt her og valget falt på et lite hotell helt i utkanten av byen med utsikt ut mot havet, Le Villa Bleue, et perfekt sted for en weekend get-away.
Sidi Bou Said ble grunnlagt i 1207, da Sufi-læreren Abu Said al-Baji slo seg ned i området. På 1700-tallet ble byen kjent for sitt yrende kunstnerliv da malere, musikere og forfattere ankom fra ulike deler av verden for inspirasjon fra de vakre gatene og den spesielle arkitekturen.
På begynnelsen av 1900-tallet ankom den franske kunstneren og musikeren, med arabisk musikk som sin spesialitet, baron Rodolphe d´Erlanger og det var da blå dører og hvite hus ble rendyrket, noen ganger med knall gule dører for å bryte i fargene. Sidi Bou Said ble, takket være presset fra den nevnte baronen, utnevnt som UNESCOs verdensarvsted og er den dag i dag et yndet sted for kunstnere med gallerier og verksteder rundt i byen.
Legg merke til de klassiske balkongene utformet for å kunne se ut og ikke inn og ikke minst de mange vakre utsmykkede dørene som når man ser ekstra godt etter har tre lag i ett. Åpner man hele døren under ett er det plass til en kamel eller en hest, inni den store døren finner du to mindre dører, den ene for familien og den andre for gjester. Da var det lett å holde styr på hvem som banket på.
Sidi Bou Said er et perfekt sted å begynne dersom man skal besøke Tunisia før man drar videre sørover mot en av de mange resortbyene og de lange hvite sandstrendene.
Gå deg vill med vilje, du finner alltid et smug som fører deg tilbake til hovedgaten. La tankene vandre mens du nyter utsikten og de vakre fargene.
Til tross for at jeg selv er i Tunisia for å skrive om langt mindre hyggelige ting enn blåmalte dører, er det her jeg finner ro og hvilepulsen sakte finner veien tilbake. Jeg skjønner godt at både kunstneren Paul Klee og forfatteren André Gide fant roen her.
Ikke forlat byen uten å ha sett solnedgangen. Ytterst på klippen samler de lokale og turistene seg for å se solen legge seg over Middelhavet. Det er spektakulært.
Tunisia har mistet 60% av turismen sin de siste årene, noe som har ført mange ut i arbeidsledighet. Dette er et flott sted å feriere, med lave priser, nydelig service, god mat og ikke minst varmt klima. Alle snakker fransk og overraskende mange snakker godt engelsk.
Tuniserne trenger turistene sine tilbake og jeg tror vi trenger dem også. Middelhavet har mange sider og vi må aldri glemme at dette er en av dem.
Hvordan komme seg til dit?
Den letteste måten å komme seg til Sidi Bou Said fra Tunis by er en gul taxi til ca 30 dinarer. Det går dagsturer fra alle de store turistbyene som Hammamet og Sousse.
Fly til Tunis:
Lufthansa til München og så videre to timer med Lufthansa til Tunis. Ingen behov for visum for nordmenn, kun passkontroll ved ankomst. Ha navnet på hotellet klart. Følg alltid UDs reiseråd. Ta ut kontanter når du lander på flyplassen i Tunisia. 10 dinarer er ca 40 kroner. Dinarer er en lukket valuta så de må brukes opp inni Tunisia, du får ikke med deg pengene ut av landet.
Bo i Sidi Bou Said:
Det er mange hotell å velge mellom og alle er koselige, på Villa Bleue får du god mat, god vin og et lite basseng med utsikt over havet.
Kaffe:
Cafe des Delices er den mest billedskjønne kafeen i byen, servicen er så som så, men denne utsikten kan du ikke gå glipp av og drinkene og kaffen er god.
Bambaloni i hånda:
Bambaloni er en smultringlingnedne stor donut som serveres rykende fersk og glovarm dyppet i sukker. Du kan rett og slett ikke forlate byen uten å ha prøvd en. Køene til de små hullene i veggen som steker den runde delikatessen er lang, men den er verdt å vente på.
Restauranter i massevis, det er bare å finne en favoritt. Hotellene er åpne for ikke-boende spisegjester.
Fakta: Tunisia
- Tunisia, offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land.
- Landet grenser til Algerie i vest og til Libya i sydøst. De sydlige områdene av Tunisia er en del av ørkenen Sahara.
- I nord og nordøst har landet en 1300 kilometer lang kystlinje mot Middelhavet.
- Hovedstaden er Tunis og ligger ved kysten i nordøst.
En Passant – Transit Magasins faste kulturspalte. Her er Kristina Quintano spaltist og redaktør. Les alle saker i denne spalten her.
Fast middelhavskorrespondent og kulturkommentator for Transit Magasin. For mange kjent som stemmen bak Facebook-bloggen Budbringeren fra Helvete.
