Siden militærkuppet 1. februar 2021 har 5350 sivile blitt drept i kampene og mer enn tre millioner fordrevet.
I et sammendrag av rapporten slår kommisjonen fast at rapporten beskriver «den ødeleggende konsekvensen av vold, ødeleggelse og forringelse av menneskers psykiske helse, men også av økonomisk tilbakegang og fratakelse av sosiale rettigheter som en konsekvens av ytterligere økonomisk kollaps».
Kommisjonen understreker også at «unge mennesker som er nøkkelen til Myanmars fremtid, flykter til utlandet for å komme unna å bli tvunget til å kjempe for militæret».
Borgerkrigen i Myanmar startet etter at militærjuntaen gjennomførte et statskupp i 2021. Den tidligere semi-demokratiske regjeringen, ledet av nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi, ble sendt i eksil og har siden hovedsakelig blitt styrt fra Thailand.
(Artikkelen fortsetter etter kartet)
I dag består opposisjonen mot militærjuntaen av tre hovedfraksjoner: etniske grupper, People’s Liberation Army (PDF) og den pro-kinesiske Three Brotherhood Alliance. Disse tar stadig mer land og befinner seg i dag ikke langt fra storbyen Mandalay og hovedstaden Naypyidaw.
I dag kontrollerer opprørerne omtrent to tredjedeler av landets territorium, men de mest befolkede områdene er fortsatt under juntaens kontroll.
Juntaen støttes fremfor alt av Kina, som, ettersom krigen har blitt verre for Juntaen, har trukket deler av sin støtte. Det har også skjedd som følge av at militærjuntaen har funnet det stadig vanskeligere å holde kapasiteten samlet ettersom distribusjonskjeder brytes i tillegg til at grenseområder faller i hendene på opprørerne.
FN-rapporten slår også fast at forfølgelsen av meningsmotstandere øker i landet. Siden militærkuppet har 27.800 mennesker blitt arrestert enten for å nekte å gripe til våpen, for dissidenter eller av andre politiske årsaker. Det er også mye som tyder på at tortur og andre brudd på deres menneskerettigheter skjer på et systematisk nivå.
Rapporten avsluttes med å anbefale å ta disse bevisene til en pågående prosess i Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).
Denne artikkelen ble først publisert på Blankspot.se og gjengitt i Transit Magasin under Creative Commons-lisens BY-NC-ND 2.5 SE. Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk av Terje Karlsen. Støtt opp om et leserfinansiert Blankspot: Donér månedlig eller et engangsbeløp, slik at Blankspot kan fortsette å rapportere.
Rasmus Canbäck
Rasmus Canbäck er frilansjournalist som jobber for det svenske reportasjemagasinet Blankspot.
