– Vi fordømmer konsekvent all bruk og overføring av klasevåpen – helt uavhengig av aktør. Det er alltid sivilbefolkningen som betaler den høyeste prisen når disse våpnene brukes, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen.
Ett enkelt klasevåpen kan inneholde flere hundre småbomber som spres over store områder når de skytes ut. En uforholdsmessig stor andel av dem eksploderer ikke når de treffer bakken, og ender i stedet opp som ueksploderte blindgjengere.
— Siden formen og fasongen gjør det fristende å plukke dem opp, er barn spesielt utsatt, sier Raymond Johansen.
– Vi vet alt for godt hvilken lammende effekt udetonerte klasevåpen har på mennesker og lokalsamfunn. I tillegg til å drepe og lemleste i flere tiår etter en krig, skaper de enorme problemer for allerede overbelastede helsesystemer, landbruk, økonomi og utvikling, sier Johansen.
Allerede i august 2022 gikk Human Rights Watch hardt ut mot bruk av klasevåpen i krigen i Ukraina. I en rapport dokumenterte menneskerettsorganisasjonen hvordan russiske styrker på det tidspunktet hadde benyttet klaseammunisjon i minst ti av Ukrainas 24 regioner.
I juli 2023 tok Ukraina i bruk klasevåpen donert av USA. Dette var ikke første gang Ukraina benyttet klasevåpen. Så tidlig etter Russlands fullskala invasjon som april 2022, ble klaseammunisjon benyttet av ukrainske soldater, dokumentert av New York Times. 8. august melder Wall Street Journal at amerikanske klasebomber bidrar i den ukrainske motoffensiven.
Det internasjonale forbudet mot klasevåpen ble vedtatt i Oslo i 2008, og har bidratt til å stigmatisere våpnene så mye at nesten ingen bruker dem lenger. Det vakte derfor stor oppsikt da USA i juli 2023 annonserte den første overførselen av klasevåpen til Ukraina.
