For barn med vannhode var han eneste håp

Annonse
patrick-kamalo-3x2-1
Patrick Kamalo var i flere år Malawis eneste praktiserende nevrokirurg – og dermed det eneste håpet for malawiske barn med hydrocefalus (vannhode). Foto: Privat

(MALAWI) Den unge legen fikk en sønn som «ikke var som andre barn». Det skjedde i et land der ingen kunne tilby en livreddende operasjon. Han tok grep, skaffet seg videreutdanning, og ble Malawis eneste nevrokirurg. Siden har han reddet hundrevis – blant dem mange som var født med vannhode.

Patrick Kamalo (45) er i dag en ildsjel og drivkraft i å bygge opp et nevrokirurgisk fagmiljø i landet, i tett samarbeid med Oslo universitetssykehus. I tillegg er han en meget aktiv kirurg, i aktiv tjeneste.

Blant annet har han operert over 100 pasienter for vannhode hvert år. De fleste er spedbarn.

– Jeg har en del å takke Norge for, fastslår han når vi møter ham første gang. Det skjer under et møte arrangert av Norec (tidligere: Fredskorpset) på et hotell rett utenfor Oslo.

Norsk-støttet universitet

Norske institusjoner har stått sentralt i utdanningen hans. Et stipend fra det Norad-støttede universitetet College of Medicine finansierte spesialiseringen hans innen nevrokirurgi i Durban i Sør-Afrika. I tillegg ble ytterligere kursing ved OUS for ham og andre kolleger finansiert via Fredskorpset (nå: Norec).

Da Kamalo og hans daværende kone oppdaget at sønnen Owakela var født med hydrocefalus, såkalt «vannhode», kunne de med fortvilelse konstatere at det ikke fantes en eneste lege i hele Malawi som hadde kompetanse på feltet. Antallet nevrokirurger i aktiv tjeneste var null.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Hydrocefalus er en medfødt tilstand hos enkelte barn; med opphopning av væske i hjernens hulrom. Dette fører til forhøyet trykk i hjernen, og kan – hvis det ikke opereres – lede til et smertefullt liv, sannsynligvis hjerneskade og tidlig død.

Å operere inn et dren, som drenerer ut hjernevæsken, er den vanlige, «enkle» løsningen på problemet.

Fikk operasjon i tide

I Malawi, et land som den gang hadde over 15 millioner innbyggere, ble det dokumentert 200 – 300 tilfeller av «vannhode» hvert år. Likevel fantes det ingen leger som kunne foreta den skadeforebyggende og ofte livreddende operasjonen for Kamalos nyfødte sønn.

Den nybakte pappaen hadde likevel ressurser som mange andre malawiere bare kunne drømme om. Blant annet hadde han allerede en legeutdannelse. Kamalo så symptomene og forsto farene. Han skyndte seg å ta med sønnen til et privat misjonssykehus i nabolandet Uganda da han var noen få måneder gammel.

Det gikk bra for sønnen. Han fikk en operasjon, i tide, før fødselsskaden hadde rukket å gjøre skade.

Like heldige er ikke alle malawiske barn. På en av avdelingene på Queen Elisabeth-sykehuset i byen Blantyre treffer vi en ung mor (23) med sitt førstefødte barn.

En to-åring med trette øyne

Moren stryker omsorgsfullt og kjærlig over guttens hode. Han er 2 år og fire måneder, og har vakre, men trette øyne. Det er smertefullt å ha et hode som har vokst på grunn av at stadig mer væske presser på i hjernens hulrom.

– I går ble han operert for andre gang, etter at det første drenet han fikk hadde tettet seg, forklarer moren.

Dessverre tok det litt vel lang tid før hun oppsøkte sykehus med sønnen første gang. Rask behandling og operasjon er viktig for et godt resultat og å unngå hjerneskade, forklarer helsepersonell.

– Jeg tok ham med til legene på helsesenteret flere ganger, men de sa at det antakelig ville gå over. Jeg skulle vente, sier hun.

Kvinnen hadde sett at gutten gradvis ble mindre aktiv, etter hvert hadde han «sluttet å gå». Han ble i stedet liggende i sengen og hadde nok med å takle smertene sine.

– Trolig manglet de kunnskap

Symptomene var likevel ikke nok til at alarmen gikk hos hjelperne hun oppsøkte.

– Antakelig har hun snakket med lokale helsearbeidere som hadde manglende kunnskap. Hydrocefalus er ikke noe folk flest vet noe om, forklarer sykepleieren på avdelingen.

Hun forteller at tilstanden ofte blir møtt med motstand og stigma blant folk på landsbygda. Mange vil tenke at kvinnen har fått en trolldom kastet over seg og barnet. Lokale medier i Malawi har rapportert om ektemenn som forlater sine koner av samme grunn. De orker ikke å ha et barn med et unormalt stort hode eller å leve med en kvinne som mistenkes for å være besatt av onde ånder.

Moren på sykehuset forteller oss gjerne sin historie, men forklarer at hun og barnet ikke vil bli avbildet. Vi lar være å spørre om årsaken.

Tok spesialistutdannelse

I april 2007, sju år etter at Patrick Kamalo var ferdig utdannet lege, reiste han til Sør-Afrika, der han fikk en stilling ved universitetssykehusets avdeling for nevrokirurgi. Kamalo fullførte en spesialistutdanning i dette emnet ved universitetet i Durban i september 2011, med utdanningsstøtte i form av et stipend.

I flere år var han den eneste praktiserende nevrokirurgen i Malawi. Hydrocefalus (vannhode), svulster, åpen ryggmarg og ryggmargsbrokk er blant de tilstandene en nevrokirurg er nødt til å forholde seg til.

I 2018 kom det endelig inn to andre, nyutdannede malawiske nevrokirurger. De befinner seg på hvert sitt sykehus andre steder i landet, men totalt sett er det fortsatt veldig langt unna å tilfredsstille behovet i landet.

Antall nevrokirurger per pasient er over 100 ganger høyere i Norge enn i Afrika sør for Sahara. Malawi er ett av Afrikas fattigste land, med et svakt utbygd helsevesen.

kamalos-barn-cutout
Patrick Kamalos barn, datteren Khagnisile (17) og sønnen Owakela (15). Foto: Privat

Resultater gir motivasjon

Lange arbeidsdager og manglende muligheter til å diskutere kompliserte tilstander med kolleger har vært blant de store utfordringene for Kamalo i de første årene av arbeidslivet. I et intervju med fagbladet Malawi Medical Journal erkjenner han at mislykkede operasjoner og høy mortalitet tidvis kan være en psykisk belastning.

«Det viktigste er å lære fra sine feil og bli gradvis bedre. Forskjellen jeg utgjør for de fleste av mine pasienter er det som holder meg gående.», sier han i det samme intervjuet.

Og hvordan gikk det så med sønnen, Owakela? 

– Han går på skolen og er en helt vanlig, godt fungerende ung mann, fastslår Kamalo.

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar