Digitalisering utfordrer FN

VIL DIGITALISERINGEN ENDRE FN? Agnes Isabella Dorich har det siste halvåret vært praktikant ved Norges FN-delegasjon i Genève. Nå studerer hun økonomi og administrasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Annonse

Covid-19 har akselerert endringen fra fysiske møter til digitalisering av utviklingssamarbeid og diplomati i FN. Vil digital teknologi gi institusjonen ny legitimitet eller gjøre FN foreldet?

Et ‘hybrid utviklingssamarbeid’, som kombinerer virtuelle og fysiske møteplasser, kan være løsningen.

I mars 2020 stod FN ovenfor en av sine største praktiske utfordringer siden opprettelsen for 75 år siden. Hvordan sikre kontinuiteten i multilateralt samarbeid under Covid-19-pandemien?

I det verden stengte ned valgte det internasjonale miljøet i Genève å flytte fysiske møter over til andre lokasjoner og ved bruk av digital teknologi. Vi begynner nå å se effekten av dette.

Digitalisering tilbyr nye måter å møte komplekse globale utfordringer

Digitalt samarbeid – og et universelt nettmiljø som gjenspeiler globale standarder for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling – blir i økende grad sett på som avgjørende for å sikre en samlet verden. Denne strukturelle endringen utfordrer flere tiår gamle diplomatiske protokoller formet av hierarki og faste normer.

Nettutvekslinger har vist seg å være mer uformelle og mindre protkollpregede. I tillegg har informasjon og ressurser i større grad blitt digitalt tilgjengelig i dag enn før Covid-19-pandemien. For eksempel er den nylige rapportlanseringen knyttet til Erklæringen om trygge skoler (Safe Schools Declaration) bare et tastetrykk unna på internett.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

I fremtiden bør slike ‘livestreams’ bli en selvfølge.

ILLUSTRASJON: Søndag 7. juni møttes over 350 engasjerte sivilsamfunnsrepresentanter fra hele verden for å gi sine innspill til verdens ledere opp mot FNs femte miljøforsamling februar 2021.

Fra “Champagne-diplomati” til tørre virtuelle rom

Selv om tapet av enkelte aspekter ved diplomatisk tradisjon ikke vil bli savnet, viser endringen på den andre siden at nettmøter bringer ny sosial dynamikk sammenlignet med tradisjonelle fysiske møter. Den rike, menneskelige konteksten som former et møte ansikt til ansikt er ofte fraværende i virtuelle omgivelser. Kroppsspråk og generell ‘personlig kjemi’ minimeres eller går helt tapt.

Det kan være utrolig vanskelig å etablere en tilstedeværelse i nettmøter, eller bare holde deltakernes oppmerksomhet. Ettersom utviklingssamarbeid styrer mot det digitale rommet, er det tydelig at vi trenger engasjerende møteplattformer og teknikker utover det eksisterende ‘snakkende hoder’- formatet.

Digital ulikhet

Digitaliseringen utfordrer også diplomaters unike rolle som representanter for sine land. Dette er avgjørende for å la dem få et samspill med sine kolleger til tross for forskjellige og motstridende posisjoner og interesser.

Ulik digital infrastruktur i forskjellige geografiske områder være med på å skape en maktskjevhet mellom de ulike aktørene i nettmøtene. Dette har blitt tydelig etter at flere representanter fra lav- og mellominntektsland har uttrykt en bekymring over gjennomføringen av nettmøter, hvor flere har vekslende internettforbindelse, og noen mangler internettforbindelse i det hele tatt.

Det andre aspektet som kan forsterke denne maktskjevheten er språket som anvendes under digitale møter. Flerspråklighet og kulturell varsomhet er essensielt i utviklingssamarbeid, og avgjørende for FNs troverdighet som en samlende plattform. Under nedstengingen av FNs fysiske møteplasser har flere videokonferanser til ulike organer blitt holdt på engelsk uten tolketjenester. Imidlertid ser vi nå at tolkene i større grad har fått mulighet til å tilpasse seg å tolke eksternt, gitt riktig utstyr, testing og trening.

Den tredje bekymringen er knyttet til personvern og sikkerhet. Forsvarlige prosedyrer, informasjonsfølsomhet og sikkerhet er viktige forutsetninger FNs integritet. Derfor vil det fremtiden vil det være viktig at funksjonelle digitale plattformer blir tilpasset den sensitive konteksten institusjonen befinner seg i.

‘Hybrid utviklingssamarbeid’ det nye normale

Innsikten om at FN må forandres, styrkes og agere raskere i fremtiden vokser seg stadig sterkere. Spørsmålene er mange, forventningene er store, tiden kort. Selv om utfordringene vil fortsette å vanskeliggjøre utviklingssamarbeid, kan FN fornyes ved bruk av ny teknologi og nye løsninger. Derfor må institusjonen øke den digitale satsingen og ta i bruk det beste fra begge verdener: et nytt ‘hybrid utviklingssamarbeid’ som kombinerer ansikt til ansikt og virtuelle møteplasser.

I juni 2020 lanserte FN en overordnet strategi for internasjonalt digitalt samarbeid, der de legger vekt på at lav- og mellominntektsland, små og mellomstore bedrifter, marginaliserte grupper og andre interessenter med begrensede budsjetter og kompetanse er utsatte grupper.

Covid-19-pandemien har eksponert betydelige hull i det globale digitale samarbeidet, som viser at spørsmål om digital teknologi tidligere har vært lavt på politiske agendaer. Selv om det har eksistert samarbeid, har de ofte vært fragmentert og manglet konkrete utfall eller oppfølgingsprosesser. Derfor haster det å bygge en inkluderende arkitektur for internasjonalt digitalt samarbeid, slik at FN kan opprettholde sin legitimitet som det ledende forumet for utviklingssamarbeid og diplomati.

Vi vet ikke hvordan verden vil se ut i fremtiden. Men vi kan ane visse tendenser, både urovekkende og håpefulle. I mai åpnet FNs Menneskerettighetsråd dørene igjen, etter to måneder med nedstenging. Svært delikate forhandlinger som Menneskerettighetsrådet demonstrerer den fortsatte nødvendigheten av å samle virkelige mennesker i faktiske rom. Men mange andre mer tekniske og rutinemessige møter kan og bør skifte over til internett.

Hvis FN lykkes med dette kan institusjonens kapasitet styrkes til å takle morgendagens utfordringer.

Denne kronikken er skrevet av Agnes Isabella Dorich. Hun har det siste halvåret vært praktikant ved Norges FN-delegasjon i Genève. Hun har bachelor i utviklingsstudier, og studerer nå økonomi og administrasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) – med fordypning i Data Science.

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar