Norge bruker to prosent av krisemilliardene på grønn omstilling: – Virker som politikerne ikke har fått med seg mulighetene

Hanne Thornam, EY. Foto: Filter Nyheter / Tora Lind Berg
Annonse

Korona-pengebruken vil skape global gjeld og underskudd vi ikke har sett maken til i fredstid. Norske så vel som utenlandske politikere har det siste halvåret flyttet og brukt penger i et tempo og en skala de aldri før har vært med på, og trolig ikke vil gjøre igjen så lenge de lever. Det internasjonale energibyrået (IEA) er blant dem som presser på for at verdens myndigheter nå må slå flere fluer, eller kriser om du vil, i én smekk. Frykten er at vi ikke skal ha råd til å takle natur- og klimakrisa når pandemien er over.

Sentralbanker og myndigheter verden over har ifølge Verdensbanken (IMF) allerede rullet ut over 90.000 milliarder norske kroner i økonomiske regnings- og gjenoppbyggingspakker i kjølvannet av pandemien. Måten redningspakkene er bygd opp vil ha stor påvirkning på hvilket samfunn vi bygger oss tilbake til – og dermed stor påvirkning på klimagassutslipp og naturbruk.

Idet pandemien er et tilbakelagt kapittel, står klimakrisen der, med skrikende behov for hurtige og kraftige grep. Prislappen for å løse «kun» den globale oppvarmingen estimeres av FNs siste Gap Report til 14.000 milliarder norske kroner i året. Kostnaden av å ikke gjøre noe er enda større.

Så hva gjør Norge med dette, kontra andre land? Det har EY’s (tidligere Ernst & Young) avdeling Climate Change and Sustainability Services fulgt med på.

Konklusjonen: Lite.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

3,6 av 160 krisemilliarder på grønn omstilling

Så langt har pandemien kostet den norske staten 245 milliarder kroner ekstra sammenliknet med fjoråret. Av dette er 160 milliarder kroner knyttet direkte til koronatiltakene. Resten skyldes lavere skatteinntekter og høyere utgifter til arbeidsledige og permitterte. De første krisepakkene bar preg av «økonomisk nødhjelp» til bedriftene. Fra krisepakke nummer tre begynte regjeringen å snakke om gjenoppbygging.

– Det er her man kan se om hensyn til omstilling er integrert som en del av pengebruken, sier Hanne Thornam, som er leder for EYs bærekraftsteam.

EYs bærekraftsrådgivere Yvonne Fadnes, Eirin Birgitte Aagenes og leder Hanne Thornam har gått inn i regjeringens korona-krisepakker på leting etter grønn gjenoppbygning av økonomien. De fant ingen gjennomgående grønn dreining, på tross av politikernes snakk om at klima og miljø må legge føringer for en rekke sektorer framover. Foto: Filter Nyheter / Tora Lind Berg

I den tredje krisepakken kom Stortinget med krisepenger til for eksempel grønn skipsfart, men det var snakk om millioner, ikke milliarder. 130 millioner ble satt av til «utvikling av petroleumssektoren». Hvilken utvikling det er snakk om, ble ikke spesifisert. Karbonfangst og lagring ble nevnt, men det stod ikke noe om hvor mye penger som skulle settes av til dette. Det skal bestemmes i statsbudsjettet for 2021. Regjeringen er i innspurten på dette nå.

Thornam peker på at det også er elementer i krisepakken som reduserer eksisterende klimakrav. For eksempel har enkelte drivstofftyper fått fritak for CO2-avgift.

I mai kom Stortingsflertallet med 3,6 milliarder øremerket grønne investeringer, en pakke kalt «grønn omstart». Det er to prosent av de 160 milliardene som går til krisetiltak.

Mye av pengene gikk til Enova, med beskjed om at teknologiutvikling i industrien er særlig prioritert.

– Den grønne omstillingspakken er liten sett opp mot total pengebruk i krisepakkene. Til sammenlikning er budsjettet for fergefri E39 nå på 382 milliarder kroner, sier Thornam.

Norske politikere kunne benyttet alle de 160 krisemilliardene til å omstille samfunnet, hvis de hadde bakt inn klima- og naturkrav som en forutsetning for å få støtte også i de andre pakkene: Luftfarten, reiselivet, oljen og så videre. Det er det andre land som har gjort.

Frankrike: Tog for fly

Frankrike har fått oppmerksomhet for klimakrav til luftfarten som slår: Mot 76 milliarder kroner må Air France halvere klimautslippene sine for innenlandstrafikken på fire år. Frankrikes finansminister Bruno Le Maire gikk langt i å si hvordan en god porsjon av kuttene må tas: På strekninger der toget når frem mellom franske byer på under to og en halv time, ser han for seg at selskapet kutter flyruten.

Østerrike: Ikke mini-pris, MINIMUMSPRIS

Østerrikerne krever også reduksjon i kortdistanse-flyvninger i bytte mot krisepenger. Der ble tog for fly-grensa satt til tre timer. Ingen flybilletter skal være billigere enn 400 kroner, og Austrian Airlines må kutte utslippene med 30 prosent innen ti år, sammenliknet med 2005.

Norge: Kunne krevd utslippskutt i luftfarten

Den norske regjeringen ga til slutt 6 milliarder norske kroner i lånegaranti til flyselskaper, halvparten av det gikk til Norwegian. Pengene kom med en rekke betingelser, men ingen av dem handlet om klimagassutslipp. Elflyene, Avinor og Widerøes grønne fremtidsvisjon, er satt på bakken av den siste, seriøse produsenten som jobbet med dette.

Norge er i «godt» selskap: Ifølge Transport and Environments krisepakke-teller har EU brukt 360 milliarder kroner på redningspakker for luftfarten. Få av dem har stilt klimakrav til bransjen som står for to prosent av verdens klimagassutslipp alene.

Det tar ikke akkurat to og en halv time med toget Oslo-Bergen, vi har jo ikke høyhastighetstog. Fem timer er det Transport and Environment er en rimelig tidsgrense for å kreve tog for fly. Da ryker det i såfall noen flyturer fra Oslo til svenske byer som Stockholm og Göteborg.

EU: Klimakriterier for alle investeringer

Thornam mener at alle næringer i Norge kunne fått krav om å rapportere klimarisiko i bytte mot krisestøtte. Hun viser til at Frankrike har gjort klimarisiko-rapportering obligatorisk for børsnoterte selskaper.

Finansbransjen er en sektor som har kommet langt.

– Finansbransjen har i økende grad tydelige klimakriterier for sine investeringer nå. Så det blir litt merkelig at det offentlige ikke har tatt disse verktøyene i bruk i sine krisepakker. Det kan virke som politikerne ikke har fått med seg utviklingen innen finansbransjen og mulighetene det bringer med seg, sier Thornam.

For det er ikke slik at næringslivet er imot grønne krav – tvert imot. I 18 veikart for omstilling av norsk næringsliv, utarbeidet av bransjene selv, ber selskapene om mer reguleringer.

I EUs enorme krisepakke på 750 milliarder euro er en tredel forbeholdt grønne tiltak i medlemslandene. EUs retningslinjer for investeringer i næringslivet inneholder helt konkrete kriterier. Hvis vannkraftprosjekter skal klassifiseres som grønt, må de ha reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden. EU har også definert hva som ikke er grønnvask. I Norge er det oljebransjen mottar den desidert mest krisehjelp – uten andre krav enn at olja må tas opp ved hjelp av strøm i stedet for gass.

Nigeria: Kutter oljesubsidier og bruker pengene på sol

Hardt presset av et samlet NHO og LO vedtok stortingsflertallet, til Finansdepartementets fortvilelse, en oljepakke på 115 milliarder kroner. Per-Christian Endsjø, som ledet Industridepartementet som ekspedisjonssjef på 80-tallet og senere Norsk Hydro Energi og Norsk Hydro Asia, reagerte med å oppfordre politikerne til å «slutte med oljesponsingen».

Nigeria er blant landene som nettopp har gjort som den tidligere Hydro-direktøren ber om: Sluttet å subsidiere egen oljebransje. Nå skal pengene kanaliseres til solkraft og gass.

Var oljepakken, slik den ble, eneste farbare løsning i oljeavhengige Norge?

Ikke ifølge EYs bærekraftrådgivere. De trekker fram Canada, en oljenasjon som Norge.

Canada: Plugg oljebrønnene, så får dere penger!

Kanadiernes oljepakke, beregnet å understøtte ti tusen arbeidsplasser, innebærer å finansiere opprydning av forlatte og inaktive olje- og gassbrønner. I tillegg etablerer de et statlig utslippsreduksjonsfond, og de krever at alle store bedrifter som mottar kriselån fra staten rapporterer om klimarisiko i henhold til standardiserte retningslinjer.

Hanne Thornam mener de kanadiske kravene også fint passer inn i en norsk kontekst. Hun er ikke alene. Forskningssjefen for olje og gass i SINTEFLars Sørumhar påpekt at plugging av brønner er en uunngåelig gigantoperasjon i Norge. Å bake dette inn som et krav i en krisepakke hadde vært noe av et Kinderegg, ifølge Sørum:

  • Det skaper arbeidsplasser på verftene (som var hele årsaken til krisepakken),
  • Skattebetalerne slipper å betale regninga som uansett kommer på et senere tidspunkt,
  • Det beskytter mot klima- og miljøskadelige lekkasjer fra «spøkelsesbrønner» i fremtiden.

Norge: Kunne byttet dyre oljefelt mot grønne prosjekter

Knut Einar Rosendahl er samfunnsøkonom ved NMBU og leder for Statens ekspertgruppe for klimapolitikkens verktøykasse (Teknisk beregningsutvalg for klima). Han mener politikerne kunne gått mye lenger enn å forbeholde oljas krisestøtte til å rydde opp gammel moro.

Rosendahl mener politikerne kunne sagt at de kun ville gi krisemilliarder til oljas grønne prosjekter: Elektrifisering, havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen og så videre. Det er mer hensiktsmessig og effektfullt enn å støtte bransjer gjennom skattesystemet, uansett om prosjektene er grønne eller fossile, mener Rosendahl, som har energiøkonomi som forskningsfelt.

– Da har staten mer kontroll på pengebruken, og støtten er mer synlig, mer transparent. Direkte støtte gjør det også lettere å gi det til de mest støtteverdige prosjektene. Det sikrer også at skattesystemet er så nøytralt som mulig med tanke på andre næringer, sier økonomen til Filter Nyheter.

Portrettfoto
Knut Einar Rosendahl. Foto: NMBU

Han mener oljebransjens og fagbevegelsens påstand om at krisepakken sikrer at bedriftene kan bidra til det grønne skiftet, er høyst diskutabel.– Det at denne krisepakken var så nødvendig, tyder på at Norge er for avhengig av oljebransjen, og heller burde gjøre seg mindre avhengig av den, sier han.Politikerne kunne brukt oljepakken til nettopp det, ved å kreve at de minst lønnsomme oljeprosjektene skrotes i bytte mot støttemidler til de grønneste prosjektene. Pakken slik den er nå virker motsatt, ifølge Rosendahl.

Regjeringen har under presentasjonen av sine krisepakker understreket at den ikke vil komme med konkrete prosjektbestillinger. Det er derfor pengene har blitt sendt til ordninger som Enova. Tanken er at det er markedet og næringslivet som best vet hvilke grønne prosjekter og teknologier som har livets rett.

NHO ønsker seg imidlertid en statlig industriplan, og lister opp i en fersk rapport hva de synes den bør inneholde.

EYs bærekraftsteam utarbeidet i fjor en rapport som undersøkte tempoet i den grønne omstillingen ut fra de ulike næringenes såkalte «veikart». De fant at nærskipsfarten er blant sektorene som har kommet lengst. Det skyldes blant annet de offentlige anbudene på elferger – altså en konkret, statlig bestilling. 

En liten nyansering til slutt, i rettferdighetens og begredelighetens navn:Det er kjekt å lese om enkelte lands vilje til å kjøre en grønn omstart av økonomien. Dessverre er kun 0,2 prosent av korona-pakkene verden over er vinklet for å takle klimakrisen i tillegg til koronakrisen, ifølge en grovopptelling Bloomberg gjorde i juni.


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her