Podkasten 'Frankrike forklart' lages av Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ. Foto: Tom Egil Jensen, Institutt for Journalistikk.

(Du kan høre podkasten nederst på denne siden.)

Covid-19 krisen har rammet Frankrike hardt og har tvunget mesteparten av befolkningen til å holde seg hjemme for en lengre periode ved to anledninger foreløpig. Er man innelåst nesten døgnet rundt (såkalt «confiné») blir utfordringen å finne gode måter å fordrive tiden på. Hvordan den nåværende perioden med lock-down oppleves av folk flest er vanskelig å vurdere.

Man vet mer om forrige periode, som strakk seg fra 17. mars til 11. mai. Flere erkjente at de ble grepet av apati og usikkerhet. De slet med å unnslippe inntrykkene fra et dystert nyhetsbilde. Andre opplevde konsentrasjonsproblemer. Samtidig forsøkte mange å gjøre det beste ut av en håpløs situasjon ved å kompensere for fraværet av ekstern kontakt med å ty til bøker. President Macron kom selv med en klar oppfordring til franske borgere om å lese mer i talen han holdt dagen før lock-down ble iverksatt. Dagen etter påpekte forfatteren Daniel Pennac på radiokanalen France Inter at lesing i tidligere innestengingsperioder kan ha reddet menneskeliv.

Og mer lesing ble det faktisk. Ifølge en undersøkelse utført av Harris for ActuaLitté leste over halvparten av franskmenn minst én bok i løpet av perioden. Gjennomsnittet lå på 2,5 bøker pr. person. Det var langt høyere enn normalen, siden 24% av de spurte sa at de ellers knapt leste én bok i løpet av et år. Franskmennenes tradisjonelle forbruksmønster endret seg også som følge av nedstengningen. Siden bokhandlerne måtte holdes stengt, bestilte flere enn før på internett. Click and collect ble for mange en ny virkelighet og en redning. En stor andel av kjøperne var kvinner og folk med høy utdanning.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Det betyr ikke at tradisjonelle bokhandlere går en dyster fremtid i møte. Over halvparten av de spurte i undersøkelsen sa at de ville fortsette å kjøpe bøker etter nedstengningen. Et flertall ville heller finne veien tilbake til sin lokale bokhandler enn å fortsette å kjøpe bøker på nett eller på supermarked. Sist, men ikke minst, førte nedstengningen til at én av ti grep pennen og prøvde seg på å skrive biografier, dagbøker, romaner, essayer eller poesi. En uventet konsekvens av nedstengningen kan dermed være at en ny generasjon franske forfattere snart dukker opp hos norske bokhandlere i oversatt form.

Franskmennenes forkjærlighet for bøker oppsto ikke med Covid-krisen. Den ble heller vekket til live igjen, hvis den noen gang har vært borte. En studie som ble utført i 2019 av Det nasjonale senteret for bøker viste at andelen lesere i Frankrike har ligget stabilt på rundt 90%, selv om tallet gikk noe ned pga. hyppigere bruk av digitale medier og dårligere tid i hverdagen. Boklesing – særlig av romaner, hobbybøker eller kunstbøker -, er faktisk franskmennenes nest mest foretrukne fritidsaktivitet etter sosialisering med venner.

Dette er riktignok en sannhet med modifikasjoner. En annen studie utført av Observatoriet for ulikheter i 2014 påpekte store forskjeller i tilgang til og bruk av bøker mellom rike og fattige, samt mellom høy- og lavutdannede. I 2012 var andelen ikke-boklesende 69% blant arbeidere og 72% blant bønder. Det var 3,5 ganger høyere enn tilsvarende andel blant de med høylønnede yrker. Ifølge studien spiller lesing av bøker (eller mangelen på det) en avgjørende rolle for spredningen og forverringen av sosiale ulikheter i et samfunn hvor det skriftlige i stor grad betinger tilgang til kunnskap.

Til tross for ovennevnte ulikheter går boksektoren i Frankrike så det suser. Den generer årlig 4,5 milliarder euro og er mer enn fire ganger større enn musikksektoren og mer enn dobbelt så stor som filmsektoren. I 2017 ble 430 millioner bøker solgt for 2,7 milliarder euro. Mye av franskmennenes bokentusiasme kan skyldes interessen for bøker som gjør seg bemerket gjennom prestisjefylte litterære priser. Der er Frankrike kanskje et unntak. Med over 1.500 priser som deles ut årlig er Frankrike landet i verden som belønner mest sine egne og andre forfattere.

Goncourt-prisen, Femina-prisen eller Renaudot-prisen er kanskje kjent av noen få i Norge. Men hvor kommer egentlig slike priser fra? Hvilken litterær prestasjon belønner de? Og hva kan de si om litteraturens betydning i et Frankrike som i stor grad står stille pga. Covid-krisen?

For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes lidenskapelige forhold til litteratur og bøker, er ukens gjest i Frankrike forklart førsteamanuensis i litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo, Geir Uvsløkk.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)