Podkasten 'Frankrike forklart' lages av Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ. Foto: Tom Egil Jensen, Institutt for Journalistikk.

(Du kan høre podkasten nederst på denne siden.)

Blaise Pascal var en fransk matematiker, naturforsker og filosof som levde i årene 1623-1662. I boken Tanker som ble utgitt etter hans død i 1669, står et utsagn som har blitt berømt i ettertid: «Det som er sant på den ene siden av Pyreneene, er feil på den andre siden.» Klarer man å se bort fra det faktum at Pascal plagierte en annen forfatter fra fransk renessanse, Michel de Montaigne, er budskapet likevel klart: Man må tørre å utfordre det som er kjent ved å utforske det ukjente. Først da blir man klokere. Hvert år etterlever mange nordmenn dette prinsippet ved å dra til utlandet for å studere eller jobbe. De gjør det kanskje ikke primært for å bosette seg i et annet land, men heller for å få en studiekompetanse eller en arbeidserfaring som de vet vil kunne verdsettes og som vil gjøre dem attraktive på det norske arbeidsmarkedet.

Ifølge Forskning.no fra september 2019 studerte så mange som 24.083 nordmenn i andre land i 2018. Etter en sterk stigning i løpet av det siste tiåret, gikk trenden nå litt mer ned. Storbritannia, Danmark, USA, Polen og Ungarn toppet listen over populære studieland. En analyse utført av Randstad Workmonitor i 2016 viste en lignende tendens med tanke på arbeidsmarkedet. 6 av 10 nordmenn som arbeidet i privatsektoren hadde lyst til å flytte utenlands for å finne jobb. Undersøkelsen viste ikke minst at det er spesielt den yngre garde som er motivert til å forlate hjemlige trakter: Hele 78 % av de mellom 18 og 39 år vurderte å flytte utenlands. Slike tall viser hvor internasjonalisert Norge har blitt i senere tid. Vi får bare håpe på at vi snart kan legge koronakrisen bak oss og at alle får tilbake en etterlengt bevegelsesfrihet!

Det er ikke bare-bare å pakke sammen kofferten og flytte til et annet land. Så snart man slår seg ned, kan man få en brå realitetsorientering. Språkbarrieren kan hindre kommunikasjonen og begrense interaksjonen med andre. Det kan føre til ensomhet og misforståelser. Koder, regler, normer, verdier og symboler som er kjent hjemmefra, fungerer ikke alltid lenger, eller blir helt annerledes. Det kan føre til mer eller mindre komiske misforståelser, noe som den nye amerikanske Netflix-serien «Emily in Paris» forsøker å belyse på en litt klisjéaktig måte. Etter en periode som preges av gjentatte kultursjokk, starter akkulturasjonsprosessen, som innebærer at man klarer å beherske språk og bygger opp nok interkulturell kompetanse til å kunne fungere og kanskje til og med trives i et annet samfunn.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Interkulturell kompetanse har minst to dimensjoner. Den ene, som drøftes i Dypedahl og Bøhns bok fra 2017 Veien til interkulturell kompetanse, er ekstern og handler om evnen til å tenke og kommunisere hensiktsmessig i møte med mennesker som har andre tankemønstre og/eller kommunikasjonsstiler enn en selv. Her gjelder interaksjonen med andre og evnen til å strekke ut en hånd. Den andre dimensjonen, som Michael Byram beskriver i Teaching and Assessing Intercultural Communicative Competence fra 1997, er mer intern og kan defineres som evnen til å bli i stand til å relativisere eget kulturelt ståsted, å se at eget ståsted er kulturgitt og ikke naturgitt. I den franske filmen fra 2002 «L’auberge espagnole» (The Spanish Apartment) regissert av Cédric Klapisch, kommer unge Xavier hjem igjen til Frankrike etter et Erasmus-opphold på ett år i Barcelona og kjenner seg ikke lenger igjen i eget land. Han har blitt noe annet – kanskje noe mer – enn den mannen han var da han fortsatt bare var et produkt av egen kultur. Han var blitt multikulturell.

Det finnes mange miljøer hvor man kan erfare kulturforskjeller. Arbeidsplassen er et av de mest spennende av to grunner. Den første er opplagt: Man tilbringer som regel en stor del av sitt liv på jobb. Den andre er mer kompleks: En arbeidsplass eller en bedrift kan sees som et samfunn i miniatyr. Man kan fort se hvordan mennesker interagerer på en måte som gjenspeiler landet bedriften ligger i. Bygger relasjoner mellom ansatte eller mellom ansatte og ledere på flat beslutningsstruktur eller på hierarki? Preges de av konflikt eller konsensus? I den forstand representerer kanskje Norge og Frankrike to motpoler når det gjelder bedriftskultur. Dette antydet bl.a. lederen av Fransk-Norsk Handelskammer, Ludovic Caubet, i et intervju med E24 i august 2018. Hvordan kommer slike forskjeller til uttrykk når man er nordmann som jobber i Frankrike eller franskmann som arbeider i Norge?

For å hjelpe oss med å forstå fransk og norsk bedriftskultur, er ukens gjest i Frankrike forklart Maria Moræus Hanssen, tidligere investeringsdirektør i Aker og tidligere sjef for olje- og gassdivisjonen i det franske energiselskapet Engie. Inntil nylig var hun visekonsernsjef i det tyske olje- og gasselskapet Wintershall DEA.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Kjære leser. Vi har ingen millionærer i ryggen. Våre lesere er våre viktigste støttespillere, nå trenger vi din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Tusen takk!