«Det er selvsagt gledelig at Julian Assange ikke utleveres til USA. Begrunnelsen om hans mentale situasjon og faren for selvmord, illustrerer likevel situasjonen til Assange.
Britisk rett har med dette dokumentert at USA, britiske domstoler og krigsherrenes venner har klart å ødelegge den mentale og fysiske helsen til Assange. Det er avskyelig.
Jeg har lest dommen som i all hovedsak er et angrep på Assanges arbeid og hans avsløringer. Dommens hovedfokus er dessverre ikke et forsvar for pressefriheten, men i stedet et angrep på pressens rett til å avsløre og offentliggjøre krigsforbrytelser, tortur og bombetokter.
Det er usikkert om USAs myndigheter vil anke dommen. Det er derfor nå uklart om Assange slipper ut av fengslet, mens han venter på at saken hans eventuelt skal behandles i høyere rettsinstanser.
Dagens kjennelse i London er en foreløpig seier for Assange og hans støttespillere.
Jeg håper samtidig den vil gi verdens media-bedrifter noe å tenke på. Media var flinke til å bruke Assanges avsløringer. Men de har senere falt ham i ryggen.
USAs illegale krig i Irak har kostet minst 600.000 menneskeliv. Julian Assange brakte sannheten til verden. Han gjorde det basert på 700.000 dokumenter og en oppsiktsvekkende og avslørende video som ble lekket av soldaten Chelsea Manning.
Det Assange og Manning gjorde viste hele verden hva USAs illegale krig handlet om. De ansvarlige for krigens redsler er ikke stilt til ansvar for sine ugjerninger. Konsekvensene for Assange og Manning har vært voldsomme.
Til tross for dagens positive kjennelse i London. Og siden jeg står her på en talerstol i Bergen, vil jeg bare konstatere at ingen i Erna Solbergs regjering har ytret ett ord om forfølgelsen av Assange. Det er også trist å vite at denne byens største avis, Bergens Tidende, har vært med på å undergrave Assange. Da han deltok under Holberg-debatten på videolink til Bergen for tre år siden, karakteriserte BTs politiske redaktør ham som en ”paranoid og narsissistisk klovn som står i ledtog med Russland”.
Dette er skammelig formulert av en redaktør i en norsk avis. Slikt kan vanskelig kalles sannhetssøkende journalistikk, som bør være enhver journalists ideal.
Kampen for Assanges frihet og for pressefriheten må fortsette.»
Transit magasin gjengir her Erling Borgens appell på Torgalmenningen i Bergen, som ble holdt ifm. støttemarkeringen for Julian Assange, mandag 4. januar.
Man kan selvfølgelig vise til at mange medier har vært lunkne til å støtte Assange. Det skyldes at han hjalp Manning til å fremskaffe informasjonen, og publiserte dokumentene ufiltrert og usladdet. Tross alt, det var ikke bare ulovlig, men satte andre mennesker i livsfare og ødela pågående etterretningsoperasjoner. Slikt er ikke i henhold til basale journalistiske prinsipper.
Selv om mediene brukte dokumentene til å lage egne nyhetssaker, gir ikke det noen forpliktelse til å støtte Assange på autopilot. Det samme må kunne sies om hans flukt fra voldtektsanklagene i Sverige.
Det blir således litt for enkelt å fremstille Assange som et offer. Assange er heller ingen journalist, men en aktivist med en agenda. Å påstå at mediene har falt ham i ryggen blir således temmelig endimensjonalt.