Hva skjer i Frankrike i 2021? Kan det bli like ille som i fjor? – Med Tove Gravdal

PODKAST: Blir 2021 et annus mirabilis for Frankrike på samme måte som 2020 var et annus horribilis?

Annonse

Blir 2021 et annus mirabilis for Frankrike på samme måte som 2020 var et annus horribilis? Vil man vende tilbake til et normalt liv i løpet av dette året eller kan det bli like ille som i fjor?

(Du kan høre podkasten nederst på denne siden.)

Franskmennene ser med spenning og angst på det nye året. 2020 har sannelig vært et skrekkelig år styrt av Covid-krisen. Per 31. desember 2020 var 2,6 millioner franskmenn blitt smittet av viruset og 64.632 menneskeliv var gått tapt. Landet har nå passert 76.000 dødsfall og har over 3 millioner smittetilfeller.

To perioder med full nedstengning av samfunnet og borgerne (17. mars til 11. mai, så fra 30. oktober til 15. desember) og en periode med portforbud (fra 15.desember til i dag) begrenset hastigheten på smittespredningen, men den sanitære situasjonen forblir prekær. I skrivende stund virker en ny runde med nedstengning nærmest uunngåelig for å stanse spredningen av Covid-varianter i landet. Særlig sykehus og sykehuspersonell er under et enormt press.

Økonomisk er ikke situasjonen bedre. Frankrikes nasjonalbank antar at budsjettunderskuddet i landets BNP økte med 8,3% i 2020 og at gjeldsnivået nå ligger på 120%. Den økonomiske aktiviteten gjenspeilet smittekurven gjennom året, med bl.a. et fall på 19% knyttet til den første nedstengningen og en tilsvarende oppgang på 19% etter gjenåpningen i mai.

For å forhindre en massiv konkursbølge av bedrifter og forebygge en eksplosjon av ledigheten satte myndighetene i gang en historisk redningspakke på 100 milliarder euro for 2020-2022. 60% er selvfinansiert («France Relance»-planen) og 40% kommer fra EUs redningspakke.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 3-4 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Til tross for dette økte antall franskmenn helt eller delvis uten jobb med 4,5% i løpet av året. 6 millioner står uten jobb. Regjeringen i Paris satser fortsatt på en økonomisk oppgang på 5,5% i 2021. En slik optimisme er i stor grad knyttet til hvor effektive smittetiltakene er fremover og om vaksineringsprosessen kan trappes opp og forhindre nye nedstengninger.

Franskmenn hånes ofte for å være udisiplinerte og klagete. Voldsepisodene som inntraff i andre europeiske land – særlig i et Nederland som aldri har opplevd en nedstengning før – nyanserer på mange måter et slikt bilde.

For mange land representerte 2020 et brudd med en ellers positiv trend. For Frankrike skrev koronakrisen seg inn i en allerede lang rekke av problemer. Slutten av 2018 ble preget av de gule vestenes opprør mot myndighetenes ønske om å gjennomføre et grønt skifte på deres bekostning, og utviklet seg til å bli en massiv protestbølge som rystet hele det politiske systemet. 2019 fortsatte med høylytt motstand både fra de gule vestene, og mot reformen av pensjonssystemet, som innebar en økning av pensjonsalderen eller en delprivatisering.

I 2020 kom det i tillegg hard kritikk mot presidentens og regjeringens håndtering av pandemien og manglende evne til å forhindre nye terrorepisoder, med bl.a. drapet på historielæreren Samuel Paty og knivangrepet mot tre personer i Notre-Dame-kirken i Nice. Tilliten ble satt under prøve.

Hva slags overraskelser kan 2021 by på? Ser man på den politiske situasjonen, er denne tosidig. På den ene siden nyter presidenten en popularitet som ligger høyere enn både den president Sarkozy og Hollande hadde på samme tidspunkt. Det kan skyldes at Covid-krisen skaper en krisestemning som kveler den politiske debatten og avvæpner opposisjonspartiene. Kun Marine le Pen virker i stand til å utfordre den sittende presidenten til presidentvalget om ett år. Samtidig ulmer det under overflaten. Flere eksperter spår at det kan komme en ny sosial eksplosjon som det er vanskelig å se konturene av.

Det ligger mange skjær i sjøen for Emmanuel Macron og Castex-regjeringen. Håndteringen av Covid-krisen og vaksineringsprosessen, sammen med håndteringen av sosiale og økonomiske utfordringer – ytterligere 64300 bedrifter kan komme til å gå konkurs i 2021 – vil trolig avgjøre om Macron makter å gjenopprette tilliten.

Samtidig vil presidenten måles ut fra løftet fra 2017 om å reformere Frankrike. Det kan være et tveegget sverd når det gjelder pensjonsreformen, forholdet mellom sekularisme og islam, eller utformingen av landets globale sikkerhet.

En indikasjon på hvilken vei dette vil gå kan man få ved regions- og fylkesvalget i juni 2021, dersom disse valgene i det hele tatt kan gjennomføres. I tillegg må man dessverre regne med at islamistisk terrorisme kan slå til igjen, noe som vil splitte samfunnet ytterligere og reise nye spørsmål om hvem som best kan beskytte franske borgere.

Utenrikspolitisk kan 2021 åpne for muligheter for det franske diplomatiet. USAs nye president Biden markerer returen til et amerikansk diplomati som verdsetter multilateralt samarbeid. Det har stor betydning for FNs og NATOs legitimitet. Biden forventes ikke minst å føre en mer vennlig linje ovenfor EU-landene enn det som var tilfellet med Donald Trump. I tillegg vil USAs diplomati ledes av fransktalende og frankofil Antony Blinken.

I Tyskland stiller ikke Angela Merkel til gjenvalg etter fire perioder som kansler. 15. januar ble sentrumshøyrepolitiker Armin Laschet valgt til ny partileder i CDU og ligger an til å kunne bli landets nye kansler etter valget i Forbundsdagen 26. september. Er det tilfellet, kan det bety en høy grad av kontinuitet i franske-tyske relasjoner. Laschet ble bl.a. omtalt som en «venn av Frankrike» og en «engasjert europeer» av Clément Beaune, Frankrikes statssekretær for europeiske saker.

Ser man nøkternt på situasjonen, er det lyspunkter. Samtidig kan 2021 like mye bli et nytt annus horribilis som et annus mirabilis. Går det likevel an å komme med kvalifisert gjetting? For å hjelpe oss med å se i spåkulen, er ukens gjest i Frankrike forklart Tove Gravdal, frilansjournalist og forfatter.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her