Da covid-19 tvang skoler verden over til å stenge hadde mange barn i konfliktområder allerede gått glipp av måneder eller år med utdanning, skriver kronikkforfatterne Marika Tsolakis og Jerome Marston seniorforskere ved Global Coalition to Protect Education from Attack. Bakgrunnsfoto: Jenter som studerer i et klasserom som er ødelagt av luftangrep i Taizz, Jemen. (UNICEF/Abdulaziz Al-Sabri, 2019)

Den 29. mai er seksårsjubileet til Erklæringen om trygge skoler (Safe Schools Declaration) – en internasjonal politisk forpliktelse Norge og Argentina har stått i bresjen for og jobbet for å fremme verden over. Siden mai 2015 har 108 land sluttet seg til erklæringen og forpliktet seg til å beskytte skoler, universiteter, elever og lærere i krigsområder.

Nordmenn kan nå, mer enn noensinne, være stolte av denne viktige milepælen. Myndighetene deres har tross alt ledet en global innsats for å sikre at elever og lærere verden over skånes for de verste følgene av væpnede konflikter. Erklæringen om trygge skoler er et av flere lyspunkter i nyheter om internasjonal utvikling, sammen med annen innsats Norge støtter, slik som å gi barn tilgang til fjernundervisningsteknologi i forbindelse med koronastengte skoler.

Da covid-19 tvang skoler verden over til å stenge, noe som stanset 1,5 milliarder elevers tilgang til utdanning, hadde mange barn i konfliktområder allerede gått glipp av flere måneder eller år med utdanning, eller de måtte risikere livet for å fortsette å lære. Skolene deres hadde blitt brent ned, bombet eller brukt som militærbrakker. Lærere og medelever var blitt bortført, truet eller drept på grunn av statusen sin som lærere eller pedagoger.

Mellom 2015 og 2019 identifiserte Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA) over 11 000 rapporterte angrep på utdanning verden over, som rammet over 22 000 elever, lærere og utdanningspersonell. Angrep på skoler og universiteter forekom nesten daglig i land som Jemen og Den demokratiske republikken Kongo. Og de siste ukene har luftangrep rammet minst 50 skoler i Palestina.  

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

I 34 land brukte militære styrker og væpnede grupper skoler som brakker, baser, treningslokaler, skarpskytterposter eller fengsler. Slik bruk gjør skoler om til militære mål og setter livene til elever, lærere og lokalbefolkningen i fare.

Angrep på utdanning og militær bruk av skoler har fortsatt under covid-19. Paramilitære og væpnede grupper har utnyttet tomme skoler som baser eller til å legge ut sprengstoff beregnet på fiendens styrker. Og der den fysiske undervisningen har fortsatt, har skolebarn stadig blitt bortført.

Gjennom arbeidet sitt med Erklæringen om trygge skoler, har Norge bidratt til å gjøre skoler tryggere i et år med dårlige nyheter. Norge har anmodet andre land til å slutte seg til erklæringen, oppfordret myndigheter til å holde forpliktelsene sine i henhold til erklæringen og skapt et globalt fellesskap som står samlet for å ende angrep på utdanning.  

Ved å slutte seg til Erklæringen om trygge skoler forplikter myndigheter seg til å holde skoler trygge fra angrep og okkupasjon. Når angrep forekommer, skal myndighetene treffe effektive mottiltak. Konkrete trinn omfatter å overvåke og granske angrep og straffeforfølge de ansvarlige, sørge for fortsatt utdanning for rammede elever samt oppdatere militærmanualer og militæropplæring til å respektere skolers og universiteters ukrenkelighet.

Dette er ikke tomme løfter – myndigheter følger allerede opp forpliktelsene sine. Flere land, deriblant Norge, har oppdatert enten militærmanualer eller militære retningslinjer til å inkludere beskyttelse av skoler mot militær okkupasjon. I fjor kriminaliserte Den sentralafrikanske republikk okkupasjonen av skoler. Og under pandemien i Mali sendte utdanningsdepartementet et brev til forsvarsdepartementet for å minne dem på å unngå å bruke skoler som stod tomme grunnet covid-19.

I våre egne undersøkelser har vi observert en nedadgående trend i militær bruk av skoler og universiteter i noen av landene som tidlig sluttet seg til Erklæringen om trygge skoler. I Afghanistan, for eksempel, gikk militær okkupasjon av skoler ned fra over 40 tilfeller i 2016 til bare 5 i 2018 og 3 i 2020. Denne nedgangen fant sted til tross for et vedvarende høyt nivå av væpnet vold i Afghanistan, noe som tyder på at nedgangen kan være mer enn en ren tilfeldighet. 

Med støtte fra Norge, andre myndigheter og GCPEA skal Nigeria arrangere den fjerde internasjonale konferansen om trygge skoler i oktober. Myndigheter, FN-byråer og ikke-statlige organisasjoner skal samle seg for å oppildne til støtte for å beskytte elever og lærere i krigsområder gjennom Erklæringen om trygge skoler.

På denne konferansen skal Norge også introdusere implementeringsnettverket for Erklæringen om trygge skoler. Dette nettverket – et forum der involverte myndigheter kan møtes – støtter regjeringsdepartementer som jobber for å beskytte utdanning mot angrep, ved å dele gode praksiser og overvinne vanlige utfordringer. 

Vi gratulerer Norge med innsatsen for å beskytte utdanning i krigsområder og håper at myndighetene kommer til å bygge videre på suksessen. Som nylig innvalgt medlem i FNs sikkerhetsråd kan Norge sette søkelys på hvordan Erklæringen om trygge skoler kan brukes som et verktøy for å forhindre grove overtramp mot barn i væpnede konflikter. Norge kan også oppfordre til universell tilslutning til Erklæringen om trygge skoler. De kan begynne med å overtale EU-landene Latvia, Litauen og Ungarn til å støtte initiativet.

Denne kronikken er skrevet av Marika Tsolakis og Jerome Marston, seniorforskere ved Global Coalition to Protect Education from Attack.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)