Etter ett år med utsettelser haster det å vedta nødvendige avtaler som sikrer at verden når målet i Parisavtalen, slik at den globale temperaturøkningen ikke overstiger 1,5 grader. I tillegg må forpliktelsene som allerede er gjort, innfris.
For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader må ambisjonsnivået fra Parisavtalen dessuten femdobles, ifølge FNs miljøprogram UNEP. Samtidig har vi mindre enn 10 år på å unngå de største klimaendringene.
Allerede vedtatte planer er for lite ambisiøse og innfris heller ikke, og det haster å få på plass avtaler og å gjennomføre disse så raskt som mulig. Derfor blir klimatoppmøtet i Glasgow særdeles viktig.
Før Glasgow i november er det andre viktige møter og forberedelser som vil ha betydning for utfallet. Fra 31. mai til 17. juni holder UNFCCCs Subsidiary Body for Implementation (SB52) sitt årlige møte om de mer tekniske forholdene rundt Klimakonvensjonen. I år er konferansen uformell og digital, men rapportene vil legges til grunn for de senere forhandlingene.
ForUM har i forbindelse med forberedelsene til SB52-møtet utarbeidet ni politiske standpunkter til de sakene vi anser som de viktigste, både for denne konferansen, men også for toppmøtet i Glasgow. Dette er ForUMs prioriteringer:
1. Nasjonale klimamål
Det er viktig at Norge bruker sin diplomatiske stemme til å få de landene som enda ikke har meldt inn sine nye og forhøyede mål til å gjøre det. Det er opp til hvert enkelt land å heve ambisjonsnivået. Ambisjonene er grunnstenene for om vi når målet om 1,5 grader, og vi kan ikke sitte stille i båten og la landene med for lave ambisjoner være i fred. Vi må jobbe for å påvirke land som Kina, Australia, Brasil, Russland og Saudi Arabia til å levere ambisiøse mål.
2. Klimafinansiering
En av de aller viktigste sakene å få en enighet om er klimafinansiering og hvordan vi skal få tilstrekkelig med økonomiske bidrag til omstilling, tilpasning og dekning av tap og skade som skjer som en konsekvens av klimaendringene, spesielt i de fattige landene. Til nå har altfor mange land avsatt altfor lite penger til klimafinansiering. 100 milliarder-målet, som ble vedtatt i og skulle være innfridd innen 2020, har vist seg vanskelig å nå. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har anmodet at det må gjøres en større innsats for å nå målet.
3. Tilpasning
Fremover må en økt andel av klimafinansiering gå til økt tilpasning. I dag går bare en liten andel av all klimafinansiering til tilpasning. Det å bli i stand til å tilpasse seg og å bygge klimarobuste samfunn er helt nødvendig. FNs generalsekretær har derfor bedt om at andelen som går til tilpasning økes til 50 prosent. Mer av pengene må også gå til landene i det globale sør, hvor mange har bidratt lite til klimaendringene, men som merker dem mest.
4. Artikkel 6 i Parisavtalen
En av de mer tekniske sakene som skal forhandles om er artikkel 6 i Parisavtalen. Artikkel 6 dreier seg om at enkelte medlemsland kan inngå frivillig samarbeid om hvordan de skal innfri deres nasjonale mål for klimakutt. Kvotehandelen er en del av dette, og det er en rekke beslutninger som må fattes for at artikkelen skal fungere etter intensjonen.
For ForUM er det spesielt viktig at utslippsreduksjon i forbindelse med salg av kvoter kun trekkes fra én gang, ikke både fra selger og kjøper (såkalt “korresponderende justeringer”). For å hindre dobbelttelling av utslippskutt må korresponderende justeringer brukes for all handel av kvoter under Parisavtalen.
5. Felles tidsrammer for nasjonale mål
Norge bør jobbe for enighet om at alle skal ha felles femårige tidsrammer for nasjonale målene for periodene etter 2030. Dette vil gjøre det lettere å sammenligne målene og vite om de er tilstrekkelige. Slik vil vi unngå at land låser seg til lave ambisjoner i opptil ti år. Det er bevegelse på dette temaet nå, og vi vet at blant andre USA ønsker femårige tidsrammer. Vi vet også at dette i stor grad er et politisk tema, som ikke avgjøres i forhandlinger, men på politisk hold.
6. Action for Climate Empowerment
«For å endre alt, må vi få med alle», heter det ofte i klimakampen. Gjennom historien er det ingen tvil om at unge stemmer og aktivisme har ført til store og viktige samfunnsendringer. Det er også slik at noen av de som kjemper hardest mot klimaendringer, og som samtidig kommer til å måtte leve lengst med konsekvensene av klimaendringene, nettopp er barn og unge. Vi mener Norge bør gå foran som et godt eksempel og sikre bedre plattformer for barn og unges medvirkning i miljø- og klimasaker enn de har i dag.
Action for Climate Empowerment (ACE) handler om arbeidet som foregår for å følge opp Klimakonvensjonens artikkel 6 og Paris-avtalens artikkel 12. Hovedformålet med ACE er å gjøre alle medlemmer av samfunnet i stand til å ta del i klimatiltak gjennom utdanning, opplæring, offentlig oppmerksomhet, deltakelse, tilgang på informasjon og internasjonalt samarbeid.
Barn og unge har mange viktige synspunkter i klimasaken, og de har rett til å bli hørt og ha innflytelse i saker som angår dem, i følge Barnekonvensjonens artikkel 12. For at barn og unge i større grad skal kunne involveres på en meningsfull måte, må vi legge til rette og jobbe for at barn og unges stemmer blir hørt og tatt på alvor.
7. Jordbruk
Koronivia joint work on agriculture (KJWA) ble utarbeidet i Bonn i 2017. Siden har det blitt utført seks workshops med ulike temaer, og til høsten arrangeres UN Food System Summit. Norge bør ta internasjonalt lederskap og fremme en samstemt politikk for bærekraftige og rettferdige matsystemer som reduserer klimautslippene. Dette må gjøres i samarbeid med småbønder og fiskere og med lokale partnere. Tiltakene skal spesielt ivareta behovene til småskalaprodusenter, kvinner, barn og unge og marginaliserte grupper.
Norge må sikre deltakelse og påvirkningsmulighet fra det globale sør og marginaliserte grupper som småbønder og kystfiskere i forhandlingene om klimaendringer og landbruk.
Norge må arbeide for at de agroøkologiske systemene ivaretas og styrkes i arbeidet med omstilling av landbruket, slik at det blir et bærekraftig samspill mellom naturen og bønder og fiskere. Husdyrproduksjon må integreres inn i økosystemet, og ikke drives slik at det bryter jordas tåleevne.
8. Naturbaserte løsninger
Naturens rolle i å bekjempe klimaendringer og begrense skadene ble anerkjent i COP-vedtak fra Madrid i 2019. Dette bør bygges videre, slik at naturbaserte løsninger, både på land og i havet, kan bli en formell del av både UNFCCC og strukturer og prosesser rundt Parisavtalen. Det er hensiktsmessig å bygge videre på resultatene fra dialogene om hav og klima og land og tilpasning, IPCCs spesialrapporter om hav og is, og om landarealer, samt det planlagte Standing Committee on Finance Forum on Nature-based Solutions.
Det bør opprettes et felles punkt på dagsorden om naturbaserte løsninger på klimaendringer, for å virkelig dra nytte av den rollen naturen kan spille for å bekjempe klimaendringer, både gjennom utslippskutt og opptak, tilpasning og begrensning av tap og skade. Videre bør det utarbeides veiledning for konvensjonen og Parisavtalens finansieringsmekanisme, for å sikre mer effektiv finansiering til naturbaserte klimaløsninger.
9. Likestilling
På COP25 i 2019 ble det tatt viktig skritt for å styrke arbeidet med kvinner og likestilling i forbindelse med klimaendringene. Den nye versjonen av Lima Work Programme on Gender (LWPG), med sin tilhørende Gender Action Plan (GAP), blir av mange løftet frem som den eneste suksessen fra COP25. Nå er det viktig at Norge jobber for å styrke de delene som enda skal bli diskutert, og sikre at målene som allerede er vedtatt oppnås. Norge må sikre at kjønns- og likestillingsperspektivet er integrert i alle tematiske områder under konvensjonen, ikke bare som et tillegg, og at SB52 gjenspeiler dette inkludert i arbeidet med artikkel 6, landbruk og tap og skade.
Denne kronikken er skrevet ForUMs seniorrådgiver, Lillian Bredal Eriksen. Les hele ForUMs posisjonsnotat i forbindelse med SB52-møtet her.
