Tyrkia «åpnet» døra for flyktningene til Europa, og brøt med det en omstridt avtale. Så kom korona. 

I fjor gjorde den tyrkiske presidenten, Recep Tayyip Erdogan, alvor av noe hadde truet med lenge:

Presidenten sa at grensene nå var åpnet for flyktningene inn til Europa. «Hvorfor? Fordi EU burde holde sine løfter», sa han i en tale i det tyrkiske parlamentet i Istanbul, i slutten av februar 2020. Dermed ville ikke lenger tyrkiske grensevakter stoppe flyktningene i å ta seg inn til Europa. Åpningen skjedde like etter konflikten ved Idlib-provinsen i Syria blusset opp, der flere tyrkiske soldater ble drept. 

Med dette brøt Erdogan et av de mest sentrale punktene i EU-Tyrkia-avtalen. 

Kaos ved grensen

Etter Erdogans utspill strømmet flyktninger som befant seg i Tyrkia, mot grensen til Hellas. For å gjøre det enklere for dem å komme seg dit, satte tyrkiske myndigheter opp gratis busser for å frakte dem helt frem. Et salig kaos oppsto ved grensene. Aviser som New York Times rapporterte om at greske grensevakter brukte tåregass. 

Kort tid etter begynte koronaviruset å spre seg i Europa, og Italia ble episenter. Alle land som kunne stenge grensene, gjorde det. Pandemien satte alt på pause.

Tyrkia fikk ingen direkte sanksjoner fra EU for bruddet. 

Filter Nyheter har spurt fire eksperter om hva de tror vil skje med den omstridte avtalen, nå som flere land i Europa er i ferd med å åpne mer opp igjen.

Ingen av dem har troen på at avtalens innhold vil endre seg nevneverdig, selv hvis flyktningstrømmene tar seg opp igjen etter pandemien. Likevel tror de endringer kommer til å skje.

Bråstopp i flyktningstrøm

Kort fortalt ble EU-Tyrkia-avtalen til under flyktningkrisen i 2015, da millioner av mennesker i Syria flyktet fra krigen. Sjøveien fra Tyrkia til Hellas, som blir kalt den østlige korridoren over Middelhavet, var der aller flest tok seg over. Mer enn 850 000 båtflyktninger kom over den østlige sjøveien dette året. 

I all hast stablet EU på plass en avtale med Tyrkia, signert 20. mars 2016. Avtalen gikk ut på at Tyrkia skulle stoppe flyktningene i å ta seg videre til Europa, og samtidig fikk EU muligheten til å sende irregulære flyktninger tilbake til Tyrkia. For hver syrisk flyktning EU sendte tilbake, fikk Tyrkia lov til å sende én syrisk kvoteflyktning til Europa. Til gjengjeld for Tyrkias innsats, skulle de få flere milliarder euro fra EU. På sikt innebar avtalen et håp for Tyrkia om at de skulle få visumfrie reiser til Schengen-land, og ikke minst var det snakk et EU-medlemskap. Etter kuppforsøket i Tyrkia juli 2016, ble disse premissene på pause. 

Etter at EU-Tyrkia-avtalen trådte i kraft, stoppet de store flyktningstrømmene over den østlige sjøveien nesten helt opp. Men menneskene som var i leirer i Hellas, kom seg heller ikke videre. De hopet seg opp i flyktningleirene, og flere fant andre ruter å flykte inn til Europa. 

FN og en rekke hjelpeorganisasjoner har vært sterkt kritiske til EU-Tyrkia-avtalen, og de har stilt spørsmål om lovligheten av å sende flyktninger tilbake til Tyrkia mot finansielle og politiske goder. Amnesty uttaler på egne nettsider at avtalen har vært en «katastrofe for tusenvis av flyktninger som lever i limbo på de greske øyene». 

Færre flyktet under korona

Under koronaåret 2020 ble antallet flyktninger og migranter ved østkorridoren ytterligere redusert. Fra å telle nesten 60 000 båtflyktninger over sjøveien ved det østlige Middelhavet i 2019, kom mindre enn 10 000 flyktninger denne veien i 2020. 

Én av arkitektene bak EU-Tyrkia-avtalen var Gerald Knaus, styreleder for tenketanken European Stability Initiative (ESI). I mars uttalte han at avtalen allerede har brutt sammen. Han mener en ny og reforhandlet avtale må til så raskt som mulig. 

I slutten av mars publiserte EU en rapport om samarbeidet med Tyrkia. Der konkluderer EU med at de vil fortsette å støtte Tyrkia økonomisk for å holde på flyktningene. EU beskriver det som en investering i egen stabilitet, og at de har en genuin egeninteresse av å «bygge videre på suksesshistoriene» fra de siste årene. 

I den ferske rapporten kritiserer EU Tyrkia for at de brukte flyktningene som et pressmiddel for å nå politiske mål i februar i fjor, men de anerkjenner Tyrkias utfordringer med å ha så mange flyktninger i landet. Offisielle tall viser at minst 3,5 millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia, og EU påpeker at situasjonen til flyktningene har blitt verre på grunn av Tyrkias økonomiske nedgang og covid-19. 

Mener Erdogan vinner

Einar Wigen, førsteamanuensis i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo, mener utvilsomt det er president Erdogan som har fått mest igjen for EU-Tyrkia-avtalen. Det til tross for at Tyrkia, ifølge dem selv, skal ha fått langt mindre pengestøtte enn lovet. Også visumfrie reiser og et EU-medlemskap er langt unna rekkevidde. 

– Samtidig som EU-Tyrkia-avtalen i stor grad holder flyktningene ute av Europa, får Erdogan et pressmiddel han kan bruke mot EU – for å unngå kritikk, sier Wigen. 

Av denne grunn tror han EU-Tyrkia-avtalen vil fortsette som den er nå, en god stund etter pandemien – selv om fremtiden helt klart er vanskelig å spå. Han sier Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan de siste årene har utviklet en anti-demokratiserende politikk, brutt menneskerettigheter og gitt avkall på ytringsfriheten. 

– Erdogan holder på flyktningene, mot at han får gjøre som han vil, og EU blander seg ikke bort i det. Erdogan fikk fritt spillerom til å utmanøvrere sine politiske motstandere, og lage et system med stadig mindre demokrati, og mer makt. Det er ikke kun på grunn av flyktningavtalen, men det spillerommet Erdogan kjøpte med denne avtalen vil ikke EU innrømme de har solgt, sier forskeren, som påpeker at EU på ingen måte er tjent med at det vokser frem en autoritær stat rett ved unionens sørøstre grense.

Tyrkia-eksperten mener forholdet mellom EU og Tyrkia er dysfunksjonelt, basert på en gjensidig dobbeltmoral og hykleri. Når Tyrkias innbyggere ikke får noe som helst igjen av avtalen, burde EU vært ekstra oppmerksomme på hva som skjer i nabolandet. Før var EU den største pådriveren for å sikre menneskerettigheter og demokrati i Tyrkia. Etter avtalen kom, har det vært langt mer stille. 

– EU later som Tyrkia er en EU-kandidat, mot at Tyrkia later som de demokratiserer. Tilliten er borte, og alt er et spill for galleriet. Det som skjedde i fjor, handler ikke om flyktninger, men om at Erdogan vil beholde brudd på flyktningavtalen som en troverdig trussel, mener han. 

Nå tror likevel Wigen at Tyrkia har mistet all interesse av EU-medlemskapet de tidligere håpet på. 

Sterk grense under korona

Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, mener EU på sett og vis var heldige med at pandemien stengte ned grensene rett etter Erdogans «stunt». Da slapp unionen å reagere på noe det ville vært vanskelig å reagere på. Siden det kom færre flyktninger og migranter til Europa, ble det enda enklere for EU å skyve saken under teppet. 

– EU unngikk ydmykelsen, og Erdogan klarte ikke å ydmyke Europa så mye som han ville, fastslår Bøås. 

NUPI-forskeren mener det ligger makt i å kunne stenge ute noe andre ikke vil ha, i dette tilfellet flyktningene. Maktperspektivet er ifølge ham en annen årsak til at Tyrkia aldri fikk, eller kommer til å få, noen substansielle sanksjoner fra EU. 

– Legger vi bort den humanitære situasjonen og all lidelsen, så er dette et høyst politisk spill. Tyrkia har vist at de kan være en svingdørprodusent for flyktninger inn til Europa, sier han. 

Hadde den europeiske unionen reagert med å si opp avtalen med Tyrkia, eller gi noen form for straff, tror Bøås det kunne ha veltet inn med flyktninger og migranter ved Europas grenser. 

– Det gikk opp for politiske ledere i Europa at det har de ikke råd til. Det vil føre til svingninger av høyrepopulistiske partier, forteller han. 

Bøås synes det er synd EU ikke har brukt pustepausen pandemien har gitt, til å tenke over hvordan situasjonen kan løses med Tyrkia. I nærmeste fremtid tror han grensen til Europa vil være enda hardere, fordi Europa er redd for å få inn ny smitte og nye mutasjoner. Etter det, tror han avtalen vil gå tilbake som den har vært. 

Frustrasjon i Tyrkia 

Den tidligere nevnte tenketanken ESI, har laget et forslag til hvordan en ny EU-Tyrkia-avtale kan se ut. Hvis en ny avtale inngås, tror tyrkiske Özlem Gürakar-Skribeland at EU fortsatt kommer til å fokusere på å forhindre flyktningene i å dra fra Tyrkia. Hun tar en doktorgrad i migrasjonsrett ved Universitetet i Oslo.

– Det faktum at EU ønsker å holde flyktningene i Tyrkia, og til og med sende dem tilbake, gjør situasjonen enda verre og mer sårbar, forklarer hun. 

Opposisjonen i Tyrkia har i lang tid gått sterkt imot Erdogans flyktningpolitikk. Det er mye snakk om, og misforståelser, knyttet til de seks milliardene euroene Tyrkia skal få fra EU. 

– Noen forventer at flyktningenes situasjon i Tyrkia blir helt bra på grunn av midlene. Men når man gjør matten, forstår man at det er begrenset hva som kan oppnås med disse pengene.

Mye feilinformasjon spres også blant tyrkere om hvor mye økonomisk støtte som faktisk blir gitt til flyktningene i landet.

– Hver enkelt flyktning får ikke mye, men mange tyrkere tror de gjør det. Dette skaper interne stridigheter. Fattige tyrkere føler de konkurrerer med flyktningene om jobbene, og om de rimelige boligene. Noen tror også at Erdogan ønsker å høste stemmer fra flyktningene, og at det er derfor han har snakket om å gi dem statsborgerskap, sier juristen. 

Gürakar-Skribeland sier det er umulig å spå om Erdogan noen gang kommer til å «åpne» opp grensene igjen eller ikke. Men hun påpeker at det i fjor skjedde i en svært spesiell kontekst, rett etter mange tyrkiske soldater ble drept i Syria, noe som skapte sterke reaksjoner i hjemlandet.

Blir stående som før

Selv om både Tyrkia og EU er misfornøyde med flere elementer i avtalen slik den er i dag, tror Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, at den blir stående etter pandemien. Det er fordi avtalen – tross alt – har en funksjon for begge parter.

– Enkelte deler av avtalen, som at Hellas skal sende syriske flyktninger tilbake til Tyrkia, som så skal sende andre syriske flyktninger til EU, har ikke fungert slik man hadde tenkt seg. Det er en vanskelig mekanisme å få til å fungere.

– Likevel tror jeg det viktigste for EU er at Tyrkia har kontroll på grensene og sikrer at det kommer få migranter til Hellas, sier han. 

Brekke påpeker at Tyrkia fortsatt sitter med et sterkt forhandlingskort. 

– Alle vet at når de gjør den jobben, så sitter de med et kort i hånden de kan bruke i forhandlinger om andre ting. Handelsavtaler, blant annet. Men det ligger alltid en spenning i hvordan utviklingen vil bli. Det er et viktig spørsmål for EU, Tyrkia og ikke minst for migranter og flyktninger som befinner seg i Tyrkia.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!