Carbis Bay, Storbritannia - G7-møtet samles 11. juni: Fra venstre, EU-rådets president Charles Michel, USAs president Joe Biden, Japans statsminister Yoshihide Suga og Storbritannias statsminister Boris Johnson. Foto: Simon Dawson / No 10 Downing Street

Én milliard vaksinedoser og et vendepunkt for planeten er blant tingene G7-landene har lovet etter toppmøtet. Flere mener imidlertid det er mangel på detaljer.

Nyheten om vaksinedoser ble kunngjort av den britiske statsministeren Boris Johnson på en pressekonferanse søndag ettermiddag, kort tid etter at toppmøtet han var vert for, ble avsluttet.

Lederne fra USA, Storbritannia, Japan, Frankrike, Tyskland, Canada og Italia, samt EU-topper, har vært samlet i Carbis Bay i Cornwall sørvest i England.

De sju lederne for verdens mektigste industriland skal donere over én milliard vaksinedoser til mellom- og lavinntektsland, enten direkte eller via vaksineprogrammet Covax.

– Dette er enda et stort steg mot å få vaksinert hele verden, sa Johnson.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Uklart om det er nye doser

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) trengs det imidlertid minst elleve milliarder doser dersom man skal få vaksinert nok mennesker til å få en endelig slutt på pandemien innen midten av neste år. Også flere bistandsgrupper mener G7-landenes løfter ikke strekker til.

Blant annet sier Romilly Greenhill i organisasjonen One Campaign at det er en «mystisk tåke» rundt tallet. Hun peker på at det er uklart hvorvidt det er et nytt løfte, eller bare en gjentakelse av tidligere løfter fra de ulike G7-landene.

Blant annet har Storbritannia allerede lovet én milliard doser innen utgangen av 2022. Tyskland har allerede kommet med et vagere løfte om 2,3 milliarder doser.

Romilly Greenhill fra organisasjonen One Campaign. Foto: Flickr / Overseas Development Institute / CC BY-NC 2.0

Biden: – Ikke i mål før 2023

USA står for om lag halvparten av den milliarden doser G7-landene har lovet. President Joe Biden uttalte på sin pressekonferanse at søndagens vaksineløfte ikke er siste steg i kampen mot koronapandemien.

Imidlertid sa han også at han ikke tror målet om vaksinedoser til 70 prosent av verdens voksne ikke nødvendigvis er nådd innen 2023.

Slutterklæringen som ble lagt fram søndag, tar også en tøffere tone mot Kina enn tidligere, blant annet gjennom å oppfordre Beijing til å respektere menneskerettighetene i Xinjiang og Hongkong.

G7-landene har også tatt til orde for at WHO må gjennomføre en ny granskning av koronavirusets opprinnelse i Kina.

Ingen enighet om kullkraft

Videre går landene inn for en opptrapping av kampen mot klimaendringer, et mer rettferdig globalt skattesystem, og et løfte om å holde Russland ansvarlig for en rekke store dataangrep. En enighet om en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt ble inngått allerede før møtet.

I slutterklæringen står det for første gang at landene skal bli klimanøytrale «snarest mulig, senest i 2050.» G7 kunne imidlertid ikke tilby mye detaljer om klimaopptrappingen. De ble blant annet ikke enige om et felles mål om utfasing av kullkraft, grunnet amerikansk motstand.

Biden med stikk til forgjengeren

Biden kalte klimakrisen menneskehetens største trussel på sin pressekonferanse. Den amerikanske presidenten benyttet anledningen til å komme med flere stikk mot sin forgjenger, Donald Trump.

– Vi hadde en president som mente klimakrisen ikke var et problem, sa Biden, som overtok for Trump i januar.

I tillegg roste både han og Johnson den gode stemningen på møtet. Biden sier det var oppriktig optimisme å se blant lederne, etter fire år med Trump.

De fleste av lederne skal nå videre til Nato-toppmøtet i Brussel. Biden og kona Jill tok søndag en snartur innom London, for å nyte afternoon tea med dronning Elizabeth.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)