Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

«Det handler ikke om mennesker lenger, alt handler om politikk»

(PODLACHIA / WARSZAWA) Den økende medieoppmerksomheten og nærværet av aktivister på grensen mellom Hviterussland og Polen, har fått den polske regjeringen til å gå bort fra rettsstaten og lage sine egne regler, i strid med både polsk og internasjonal lov.

56 år gamle Elmi Abdi husker veldig godt den tette urskogen Białowieża, på grensen mellom Hviterussland og Polen. Han krysset den selv for 25 år siden. Riktig nok måtte han prøve fire ganger.

For øyeblikket prøver migranter og asylsøkere også å krysse grensen mellom Belarus og Polen. De kommer fra hjemlandet hans, Somalia, men også fra Kamerun og Kongo og fra Irak, Syria, Afghanistan og andre land i Midtøsten. Men de blir sittende fast i ingenmannsland, eller blir presset tilbake av både hviterussiske og polske grensevakter. Noen av dem unnslipper døden i siste øyeblikk. Som 23 år gamle Bahaa Aldeen Zidan, som hadde druknet i sumpene hvis det ikke hadde vært for en aktivist, sammen med parlamentsmedlemmet Franciszek Sterczewski, som fant ham og fulgte ham til politistasjonen for å hindre at grensevaktene sendte ham tilbake til Belarus.

Den typen hjelp er ikke mulig lenger. President Andrzej Duda har kunngjort unntakstilstand i 183 småbyer og landsbyer i en tre kilometer bred stripe langs den 400 kilometer lange grensen mot Hviterussland, og langs deler av grensen mot Litauen og Ukraina. Unntakstilstanden vil vare i 30 dager, fra midnatt mellom 2. og 3. september. Ingen andre enn de som bor der har lov til å begi seg inn i sonen, inkludert media, aktivister, advokater og helsepersonell. Det er første gang siden 1989 at polske myndigheter har forbudt media å informere om en viktig hendelse i landet.

«Polen reagerte på konflikten på samme måte som sin udemokratiske nabo. På denne måten bekjemper ikke demokratiet totalitarismen, men begynner å ligne på det», skrev Bartosz Węglarczyk, redaktør for en av Polens største informasjonsplatformer Onet, i en kommentar.

Ifølge den polske grunnloven kan unntakstilstand bare bli innført «i situasjoner med spesielle trusler, hvis vanlige konstitusjonelle virkemidler ikke er nok. Handlinger som følge av innføringen av unntakstilstand, må korrespondere med graden av trussel, og bør ha som mål å gjenopprette statens normale funksjon så raskt som mulig».

Presidenten tok ikke i bruk dette virkemidlet selv da pandemikrisen var på sitt verste i fjor. Eksperter, akademikere og aktivister er ikke i tvil: Hensikten med å bli kvitt vitner, er ikke å beskytte grensene eller polske borgere, men å blinde samfunnet, unngå å måtte holde tidlige valg, og gjenopprette sin egen politiske kapital ved å demonstrere makt og gi næring til hat mot migranter. Regjeringspartiet PiS har allerede vunnet ett valg –  i 2015 – ved hjelp av en valgkampanje som spilte på frykten for flyktninger.

— Det regjeringen gjør, er ikke bare udemokratisk men også veldig korttenkt. Skjønner de ikke at folk vil komme uansett, fordi de flykter fra krig og forfølgelse i hjemlandene sine? Dessverre handler det ikke om mennesker lenger, alt handler om politikk, sier Elmi Abdi når vi møtes 18. september på det multikulturelle senteret i Warszawa.

Flere NGO-organisasjoner er der for å feire gjenåpningen av senteret, som har vært stengt for renovering.

— Vi forsøker å forklare og promotere ideen om mangfold. Vi har en lang vei å gå, dette temaet er nesten ikke-eksisterende i Polen.

Abdi er grunnlegger av Somalisk Forening, som har hjulpet til med integreringen av migranter i Polen siden 2005. Han er også den eneste somaliskspråklige tolken i landet. De siste månedene har ikke telefonen hans sluttet å ringe. Grensevakter ber stadig om hjelp fra ham.

— Inntil nylig bodde det kanskje 15 somaliere i Polen. Nå oversetter jeg for mer enn dobbelt så mange. Det har vært tøft. Folk som befinner seg i lukkede sentre for utlendinger, spør og spør om hvorfor de har blitt sperret inne når de ikke har gjort noe galt. Vi er ikke kriminelle! De får panikk, og jeg må roe dem ned. Jeg har blitt mer en psykolog enn en oversetter.

En gruppe flyktninger fanget mellom polske og hviterussiske soldater i Usnarz Gorny. Foto: Karol Grygoruk / RATS Agency

Lavere standarder enn i fengsel

Det er seks lukkede sentre for utlendinger i Polen. Asylsøkere som har krysset grensen ulovlig, uten nødvendige dokumenter, blir holdt i minst 30 dager. Akkurat nå er sentrene overfylt, selv om grensevaktene som har ansvaret for å drive de lukkede anleggene hevder det motsatte.

«Det er en daglig rotasjon av mennesker. Noen drar fra senteret, de får internasjonal beskyttelse, avgjørelser om returnering blir gjennomført, og nye utlendinger blir plassert her», sa talsperson for grensevaktene, Agnieszka Michalska, nylig i et intervju med ukeavisen Polityka.

På grunn av den begrensede kapasiteten har grensevakttjenesten begynt å overta noen åpne sentre. I tillegg reduserte innenriksdepartementet i slutten av august den tillatte minimumsplassen i lukkede sentre fra fire til to kvadratmeter.

«Det skjedde uten noen slags juridisk konsultasjon», sier organisasjonen Association for Legal Intervention, som gir juridisk bistand til migranter og flyktninger. Den nye standarden er til og med lavere enn i fengsler.

Journalister har ikke tilgang til anleggene. Presseansvarlig i grensevakttjenesten forteller meg at det er på grunn av COVID-19 pandemien, selv om alle restriksjonene allerede har blitt opphevet i Polen. Den andre grunnen er den sårbare situasjonen til asylsøkerne: «Vi beskytter privatlivet til disse menneskene, på grunn av muligheten for forfølgelse i opprinnelseslandene deres.»

Tilgangen til de åtte åpne sentrene som blir drevet av kontoret for utlendinger, er også begrenset. Bare profesjonelle som gir psykologisk og juridisk eller hjelp med utdannelse og opplæring, får lov til å komme inn.

(ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER BILDENE)

Dette er ikke den eneste forandringen. 17. september stemte flertallet i Sejmen (underhuset i det polske parlamentet) for endringer i utlendingsloven. Disse gjør det lov å deportere personer som har krysset grensen på ulovlig måte, og forbyr dem å ta seg inn på polsk territorium eller territoriet til andre Schengen-land igjen for en periode mellom seks måneder og tre år. Endringene gjør det også mulig for ledelsen i utlendingskontoret å ignorere asylsøknader.

Parlamentsmedlem og grunnlegger av organisasjonen Polish Humanitarian Action, Janina Ochojska, er målløs. Noe hun også skrev på Facebook: «24. september stemte myndighetene for den umenneskelige loven som gjør det tillatt å vise folk tilbake over grensen, noe som strider mot Genève-konvensjonen. Og i dag fikk vi høre om dette.» Under posten plasserte Ochojska en skjermdump fra grensevaktene, der det stod at de hadde «funnet 3 døde kropper».

«De første ofrene for den inhumane innvandringspolitikken»

«Vi hadde regnet med noe slikt siden begynnelsen av unntakstilstanden. Her ser vi de første ofrene for den umenneskelige innvandringspolitikken». Slik kommenterte Grupa Granica («Grense-team») det bekreftede dødsfallet til fire migranter i grenseområdet, på sosiale medier.

Grupa Granica er et nettverk av organisasjoner som svarer på den humanitære krisen på grensen. De leter ikke bare etter migranter i skogene før grensevaktene finner dem, men bistår også asylsøkere med juridisk assistanse, i tillegg til å besøke lokalsamfunn for å diskutere situasjonen på grensen, lytte til folks frykt og usikkerhet og fjerne tvil.

Søndag 26. september fant lokalbefolkningen fire irakiske menn som hadde krysset den litauisk-polske grensen. To av dem var døde, mest sannsynligfrøs de i hjel. De to andre ble tatt til et sykehus for observasjon. For øyeblikket er de på en grensevaktpost i Sejny, der de venter på en avgjørelse fra domstolen om plassering i et lukket anlegg. De to andre – døde – irakiske mennene ble funnet på forskjellige steder.

Anna Dąbrowska, leder for organisasjonen Homo Faber som har overvåket situasjonen på grensen i flere uker, er fortvilet:

— Vi vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Myndighetene har innført unntakstilstanden for at ikke noen skal kunne overvåke menneskerettsbrudd på grensen. Det er bare fra asylsøkere vi møter, at vi får høre hva som skjer der. De forteller oss om folk som blir dyttet tilbake med makt og nektet å krysse grensen, hviterussiske soldater som skyter like ved føttene deres, polske vakter som skriker til dem, og «eskortering» til grensene.

Siden 2015 har polske organisasjoner både opplevd trusler og hindringer i arbeidet sitt fra myndighetene.

Soldater fra polsk grensevakt gjør seg klare nær landsbyen Szudziałowo. Foto: Karol Grygoruk / RATS Agency

— Det startet med endringene i disponering av europeiske midler. Kriteriene ble uklare, og hele prosedyren var slik vi så det ikke transparent lenger. På det tidspunktet bestemte vi oss for å ikke søke om midler gjennom myndighetene, vi ville ikke bli assosiert med den anti-migrant retorikken full av forakt og frykt mot migranter, flyktninger og LHBT-personer.

I 2016 slo NGO-organisasjoner som jobbet med integrering og mottak av flyktninger og migranter sammen kreftene.

— Det er eneste måte å overleve på i denne konteksten, og komme frem til meningsfulle løsninger. For øyeblikket jobber vi også side om side, støttet av folk og av media som har donert nok penger i det siste til at vi kan fortsette arbeidet vårt på grensen, sier Dąbrowska. 

Dąbrowska og resten av Grupa Granica har inntrykk av at de nå er den eneste av de involverte partene som holder seg til rettsstaten:

— Den andre siden følger sine egne regler, som er langt fra å være hverken humane eller i tråd med loven.

Det ser ut som om dette bare er begynnelsen. Trolig vil unntakstilstanden bli forlenget. Siden migranter og asylsøkere begynte å dukke opp i Latvia, Litauen og Polen, har Europakommisjonen i hvert fall stilltiende støttet de nasjonale myndighetenes forsøk på å styrke grensene. Mens Europakommisjonen i alle fall på papiret insisterer på at rettighetene til asylsøkere må respekteres, gjør en del av de tiltakene som har blitt iverksatt av polske og andre myndigheter – inkludert «pushback», dvs. å dytte folk tilbake eller hindre dem fysisk på andre måter – det umulig å respektere disse rettighetene.

Europakommissær for Home Affairs Ylva Johansson foreslo at Polen skulle be om assistanse fra det Warszawa-baserte europeiske grense- og kystvaktbyrå Frontex. Men i motsetning til Litauen og Latvia, nekter Polen å ta imot hjelp fra Frontex. Viseinnenriksminister Bartosz Grondecki uttalte at «store styrker og ressurser har blitt involvert, større enn Frontex kunne ha hjulpet med.» 

Witold Jurasz, journalist og leder for tankesmien Strategic Analysis Center, skrev i den forbindelse at «å be om hjelp fra Frontex kolliderte med den polske regjeringens fortelling om at man hverken trenger hjelp eller innblanding utenfra i sikkerhetsspørsmål.»

Ifølge aktivisten  Anna Dąbrowska passer dette rett inn i den autoritære stilen til det regjerende partiet. «Inføringen av unntakstilstanden stemmer overens med hva polakkene oppfatter som effektiv makt: Myndighetene må være autoritære, fordi de ikke kan kalles myndigheter hvis de ikke viser slike egenskaper. Det ser ut til at vi trenger myndigheter som vi frykter. Vi hater dem, men vi protesterer ikke, fordi det stemmer overens med hva vi oppfatter som makt.» 

FAKTA: Den fastlåste situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland

Siden juni har Hviterussland gjennomført en operasjon med kodenavnet «Sikkerhetslås», der Aleksander Lukasjenkos regime frakter migranter og asylsøkere som forsøker å nå Europa, til grensene mot Polen, Latvia og Litauen. På denne måten forsøker Lukasjenko å legge press på EU, som har innført sanksjoner mot Belarus på grunn av undertrykkelsen og mishandlingen av fredelige demonstranter, opposisjonsmedlemmer og journalister etter presidentvalget i 2020. Operasjonen begynte på grensen til Litauen, et land som har vært spesielt kritisk mot regimet og som også har innført egne sanksjoner i tillegg.

«Sikkerhetslås» ble utviklet av det hviterussiske innenriksdepartementet i 2010-11. På denne tiden hadde regimet også som mål å utløse en krise, for å få økonomisk hjelp fra EU – med behovet for å forsegle grensene som påskudd. Og den gangen oppnådde de målet sitt: Minsk fikk flere titalls millioner euro i hjelp.

Ifølge etterforskingen til den hviterussiske journalisten Tadeusz Giczan, er det statlige turistbyrået Tsentrkurort ansvarlig for å frakte folk til Belarus. De kommer til landet som turister, og blir deretter kjørt til grensen mot EU. I begynnelsen kom de fleste fra Irak.

Ifølge beskrivelser som sirkulerer på nettet, er det svært lett å komme seg inn i EU gjennom Belarus og Polen. Tidlig i august økte interessen for å reise fra Irak til Belarus såpass raskt at Iraqi Airways økte antallet flygninger fra Bagdad. Nå har de imidlertid blitt stanset midlertidig, etter at EU intervenerte. Men folk kommer seg likevel til Minsk, for eksempel ved å bytte fly i Istanbul.


Teksten er oversatt fra engelsk til norsk av John Færseth.

Denne reportasjen er del av en serie artikler om demokratiets utvikling i Sentral- og Øst-Europa. Prosjektet er støttet av Fritt Ord, og artiklene publiseres i Transit magasin.


LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT