- Ved å ta klimafinansiering fra bistandsbudsjettet sender vi regningen til verdens fattigste, skriver Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM i denne kronikken. Bakgrunnsfoto: Norges statsminister Jonas Gahr Støre hilser på FNs generalsekretær Antonio Guterres ifm. COP26 i Glasgow. Foto: Flickr / COP26 / CC BY-NC-ND 2.0

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Etter og midt i en pandemi som har ført til økt fattigdom, mer sult og tilbakegang i oppnåelsen av bærekraftsmålene, er det veldig skuffende å se at det nå legges opp til bistandskutt. I endringene til statsbudsjettet foreslår den nye regjeringen å redusere bistandsbudsjettet med 750 millioner.

Sender klimaregningen til verdens fattige

Som en konsekvens av pandemien har det globale arbeidet med å nå bærekraftsmålene blitt svekket, for første gang siden de ble vedtatt i 2015. Fattigdom og sult i verden økte, og forskjellene fortsetter å øke både i og mellom land. I tillegg ligger verden langt bak i arbeidet med å stanse natur- og klimakrisen.

I budsjettendringene fra Støre-regjeringen foreslås en økning av klimafinansiering til fattigere land, til utslippskutt og klimatilpasning. Det er positivt at klimafinansieringen styrkes, men ForUM er likevel kritisk til at pengene tas fra bistandsbudsjettet.

Vi er glade for at regjeringen vil øke klimafinansieringen, men ved å ta klimafinansiering fra bistandsbudsjettet sender vi regningen til verdens fattigste. Det går ikke. Norge må ta sitt klimaansvar uten å la det gå ut over andre satsninger med store behov.

En rapport fra Stockholm Environment Institute har regnet ut at Norges rettferdige bidrag til Parisavtalen ligger på rundt 65 milliarder norske kroner i klimafinansiering, og mener økningen i klimafinansiering derfor bør øke betraktelig mer enn det som nå er planlagt.

Bærekraftsmålene glemmes

Kommunal- og distriksdepartementet har ansvaret for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene. Solberg-regjeringen la frem en nasjonal handlingsplan og lanserte et nasjonalt forum for bærekraftsmålene, men prioriterte ikke midler til noen av initiativene i sitt siste budsjett.

- Annonse -Gratis bok til nye abonnenter

Også i Støre-regjeringens budsjett er bærekraftsmålene fraværende. Norge må få fart på arbeidet med bærekraftsmålene, og det får vi ikke til uten å bruke penger på det. Vi håper at Stortinget ber regjeringen om å prioritere bærekraftsmålene og oppfølgingen av handlingsplanen som skal vise veg mot et mer bærekraftig samfunn.

Flytter ansvaret for samstemthet vekk fra Stortinget

Rapporteringen på samstemthet er også flyttet fra Stortinget til Norges frivillige rapportering på bærekraftsmålene – Voluntary National Review – som skal legges frem for FN hvert fjerde år. Det vil si at de folkevalgte ikke lenger skal behandle de utviklingspolitiske dilemmaene Norge står overfor, blant annet når det gjelder oppnåelsen av bærekraftsmålene. Dette mener ForUM er svært problematisk.

Vi trenger å se de ulike utfordringene vi står overfor i sammenheng. Pandemien har gitt oss et fryktelig eksempel på at en krise kan utløse store utfordringer på andre områder. Norge må sørge for at vi ikke gir med den ene hånden og tar med den andre. All politikk må dra i samme retning, men med dette forslaget blir denne debatten flyttet ut av vårt folkevalgte organ.

Positivt med midler til matsikkerhet

Med en økning på 500 millioner til arbeid for økt matsikkerhet, legger budsjettet opp til en strategisk dreining mot klima og matsikkerhet i utviklingspolitikken. Vi er glad for å se at matsikkerhet blir en kjernesak i norsk utviklingspolitikk. I tillegg til at sult – som er et økende problem – må bekjempes, er en satsning på matsikkerhet viktig for å nå flere av FNs bærekraftsmål.

En satsning på matsikkerhet og bærekraftige matsystemer i Sør er også viktig for å stanse tap av natur, begrense klimagassutslipp og for at folk og samfunn kan tilpasse seg klimaendringer som allerede rammer mange mennesker i fattige land hardt.

Vi i ForUM har de siste årene jobbet for at Norge må styrke arbeidet med matsikkerhet og bærekraftige matsystemer internasjonalt, og har særlig bedt om at norsk politikk på bærekraftige matsystemer må følges opp med midler. Det er vi glade for at nå skjer.

Denne kronikken er skrevet av Kathrine Sund-Henriksen er daglig leder for Forum for utvikling og miljø (ForUM), en paraplyorganisasjon bestående av rundt 50 norske organisasjoner.

Annonse
Den eneste publikasjonen som leverer global journalistikk på norsk. Støtt Transit magasin med et abonnement og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.