Hvor effektiv er faktasjekking? Desinformasjon under franske valg

Omtrent 25% av informasjonen som sirkulerte på sosiale medier var usann eller tvilsom, i forbindelse med det franske presidentvalget i 2017. Valgkampen ble ifølge flere franske medier «forurenset» av falske nyheter. For å bekjempe dette fenomenet dannet 40 aktører, for det fleste medier, faktasjekk-plattformen CrossCheck, der alle kunne sende inn spørsmål knyttet til informasjon de syntes virket tvilsom.

Hva så med det kommende presidentvalget? I 2018 vedtok den franske nasjonalforsamlingen en lov mot «manipulering av nyheter», som trådte i kraft i 2019. Intensjonen var å unngå liknende situasjoner som i 2017 i kommende valg. Loven ble første gang tatt i bruk i forbindelse med EU-valget i mai 2019, men ble kun brukt én gang – og da for å understreke lovens absurditet. Den kan nemlig, ifølge grunnlovrådets avgjørelse, ikke straffe «meninger, parodier, unøyaktigheter eller overdrivelser», kun ytringer som «objektivt sett» er «beviselig falske», som har en «massiv» utbredelse, og der den som ytrer seg «bevisst» forteller en løgn. Og ettersom det ikke er så lett å bevise objektivt hvilke intensjoner andre mennesker har, kommer loven nok ikke til å være særlig effektiv ved presidentvalget i 2022.

CrossCheck-plattformen er ikke aktiv lenger, men flere franske medier har opprettet egne faktasjekksider. Blant de mest kjente er «Vrai ou fake» (Franceinfo), «Les décodeurs» (Le Monde) og «Stop l’infox» (France Médias Monde). På disse nettstedene sjekkes sannhetsgestalten i en rekke forskjellige utsagn, og man informerer også om hvordan man rent generelt kan kjenne igjen falske nyheter, eller i alle fall når man burde være mistenksom. Infox, fra «Stop l’infox», er et fransk nyord for falske nyheter, en blanding av info (forkortelse for information) og intox (forkortelse for intoxication, som kan bety både «forgiftning» og «propaganda»). Ideen om at falske nyheter er en form for gift, kommer også tydelig frem i TV-kanalen Arte sin faktasjekking-serie, som kalles «Désintox», eller «avrusing».

Men hvor effektiv er faktasjekking? Kan man sjekke alle fakta? Overbeviser faktasjekkerne alle som tror på falske nyheter? Eller er det heller slik at denne «avrusingen» virker best på dem som ikke nødvendigvis har et «rusproblem»? Ifølge en artikkel i Le Monde viser politikere for eksempel ofte til forskjellige eksperter, som har forskjellige svar og forskjellige analyser av statistikker, og faktasjekker leses som oftest av mennesker som i utgangspunktet trodde at informasjonen som sjekkes, var falsk. Likevel argumenterer artikkelforfatteren for at man må fortsette med faktasjekking, for man kan ikke la folk si hva som helst uten å motsi dem.

Et interessant forsøk på å bekjempe falske nyheter, er en ny bok skrevet av en av faktasjekkerne i Le Monde, William Audureau. I arbeidet med denne boka, Dans la tête des complotistes (i konspirasjonsteoretikernes hode), møtte han en rekke konspirasjonsteoretikere – alt fra vaksinemotstandere til QAnon-tilhengere – lyttet til det de hadde å si, og diskuterte med dem. Alle fikk fremme sine argumenter, og i boka gjengir Audureau samtalene, og analyserer dem. Et av hans hovedbudskap er at noe av det viktigste man kan gjøre i møte med konspirasjonsteorier, og andre falske nyheter, er å holde dialogen gående.

Det kan nok hjelpe i noen tilfeller, men kanskje ikke i alle. Hvordan kan man for eksempel diskutere seriøst med mennesker som nekter å forholde seg til virkeligheten? En mulig kandidat til det franske presidentvalget i 2022, journalisten Eric Zemmour, har gitt ut en rekke bøker der han foreslår omskrivinger av viktige deler av fransk historie, som Dreyfus-saken, Vichy-regimets behandling av franske jøder, og Algeriekrigen. Historikerne avfeier argumentene hans ved å vise til faktisk eksisterende kilder som tydelig motsier hans hypoteser – men det bryr Zemmour seg lite om. Han roper høyere og har flere lesere enn de som motsier ham.

«Sannheten har satt seg i bevegelse, og ingenting kan lenger stanse den,» skrev forfatteren Émile Zola i den første teksten han publiserte om Dreyfus-saken. I våre dager kan det virke som om det motsatte er tilfellet: Ingenting kan lenger stanse desinformasjonen. Men vi må alle likevel gjøre vårt beste for å stagge den så mye som overhodet mulig.

- Annonse -Gratis bok til nye abonnenter

Dette gjør vi bl.a. i ukens podkastepisode av Frankrike forklart, hvor vi ser tilbake på desinformasjon under presidentvalget i 2017 og drøfter faren for at falske nyheter igjen påvirker valgkampen i 2022. Vår gjest er Elin Strand Larsen, førsteamanuensis i medievitenskap ved Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, Høgskolen i Østfold.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Annonse
Den eneste publikasjonen som leverer global journalistikk på norsk. Støtt Transit magasin med et abonnement og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.