Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Gjeldsslette-mekanisme nå! Afrikanske lands utenlandsgjeld øker

KRONIKK: Mangelen på en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme opprettholder - i kombinasjon med systemet for utlån av penger - en skjev maktbalanse mellom rike og fattige land.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

I godt over 10 år har «Luksusfellen» rullet over norske TV-skjermer. Rådet til gjeldstyngede nordmenn har vært det samme i hver episode: Betal ned de dyre lånene, og prioriter å bli kvitt gjeld.

Hvorfor skal norsk utviklingspolitikk på det afrikanske kontinentet gå på tvers av disse rådene?

Den pågående gjeldskrisen i mange afrikanske land fremstår som det største hinderet for en bærekraftig utvikling på Afrikas kontinent. Store deler av gjeldsbyrden stammer fra lån som aldri skulle blitt gitt, eller som er gitt på uakseptable vilkår med altfor høy rente, ofte overført til korrupte og undertrykkende regimer.

I 2020 delte Norge ut ca 6,5 milliarder NOK i bistand til land på det afrikanske kontinentet. Samtidig øker afrikanske lands utenlandsgjeld, hundrevis av milliarder forsvinner årlig ut av kontinentet gjennom skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt. Vi beveger vi oss også stadig nærmere de nåværende bærekraftsmålene sin utløpsdato i 2030.

Den stadig høyere utenlandsgjelden opprettholder ikke bare urettmessig opphopning av rikdom hos korrupte ledere, den tømmer også afrikanske land for penger som kunne gått til bekjempelsen av fattigdom, sikret en god utdanning og bedre helse – grunnpilarene i norsk bistandspolitikk.

Mangelen på en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme opprettholder – i kombinasjon med systemet for utlån av penger – en skjev maktbalanse mellom rike og fattige land. Mange av landene som fikk slettet sin utenlandsgjeld på 2000-tallet, står igjen i fare for å havne i nye gjeldskriser. Dette vitner om at det er et behov for å endre måten dagens utlån foregår på.

Det faktum at mange afrikanske land igjen kan oppleve en ny gjeldskrise viser også at mange av de underliggende systemene som i sin tid skapte utenlandsgjelden også må endres. Norske myndigheter har gjennom sin bistand og diplomati på kontinentet et ansvar for å styrke sivilsamfunnets evne til å holde sine myndigheter ansvarlige. Et sterkt sivilsamfunn vil ikke bare potensielt forhindre at ugunstige lån med tanker om egen økonomisk vinning kan stoppes, det vil også forhindre en forsterkning av problemene med ulikhet og korrupsjon.

Om Norge ønsker å oppnå sine bistandspolitiske mål bør man gå i bresjen for opprettelsen av en åpen, nøytral og uavhengig gjeldsslettemekanisme for behandling av den ubetalbare og illegitime gjelden. Samtidig bør man gå til kamp mot systemet som tillater denne typen utlån, for å unngå at den lite bærekraftige syklusen gjentar seg.

Gjeldskrisen på det afrikanske kontinentet er ikke lenger en økonomisk krise, det er en menneskerettighets-krise. Har vår nye utviklingsminister lyst til å skape en bærekraftig endring? Prioriter iverksettelse av tiltak for å slette de afrikanske landenes utenlandsgjeld nå!

Denne kronikken er skrevet av Falk Eidsvold Tøien, leder for Fellesrådet for Afrika sitt kapitalfluktutvalg.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT