Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Tobakk ble kort tid etter at Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – ble etablert trukket som investeringsobjekt begrunnet de negative helseeffektene av produktet. Det er på tide at de negative effektene av alkohol globalt blir gjenstand for samme oppmerksomhet. Oljefondet har et alkoholproblem.
Per dags dato har Oljefondet minst 124 milliarder kroner investert i den globale alkoholindustrien. Investeringene øker. Dette skjer samtidig som WHO nå skal vedta en global handlingsplan for å redusere alkoholskader på helseforsamlingen i mai.
Alkohol er ingen vanlig vare. Alkohol for lengst blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer. WHO har, med Norges støtte, blant annet laget strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer. Og i 2019 vedtok Norge, det første landet i verden, en egen strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.
Norge har ofte hatt ledertrøya på i det globale helsearbeidet, også som en aktiv pådriver for en kunnskapsbasert alkoholpolitikk der helsepolitiske vurderinger får forrang foran kommersielle interesser. Dette var tilfellet i utformingen av WHOs globale alkoholstrategi i 2010, som nå følges opp med en egen handlingsplan som skal vedtas i mai.
Folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Samtidig er det folk i produktiv alder i land i sør som alkoholindustrien ser som sitt viktigste vekstpotensial.
FORUT og flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner, jobbet i mange år for et produktbasert uttrekk på alkohol. Vi mener at investeringene bidrar til økt skade og at de er i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklingspolitikken. Derfor bør Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke Oljefondet ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.
Etikkrådet bør også utrede om de globale alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskaper. Den internasjonale alkoholindustrien har de siste årene vært preget av en konsolidering som har gjort at noen få selskaper nå dominerer det globale markedet. Selskapene har ekspandert inn i såkalte nye markeder i Afrika og Asia, støttet av tung markedsføring og aktiv påvirkning av de alkoholpolitiske rammebetingelsene.
I Norge har vi en god og solidarisk alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol og som det er bred støtte for i befolkningen. Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land skal utnytte svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer.
Våre investeringer for framtidige generasjoner bør og skal ikke profittere på andre lands svake regulering av alkohol. Oljefondets investeringer i alkoholselskaper undergraver Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene, særlig mål tre om god helse for alle.
Denne kronikken er skrevet av Ida Oleanna Hagen, Generalsekretær i FORUT
