Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Habitat Norge (HN) er en frivillig forening for by- og boligspørsmål i globalt perspektiv. Vi har to hovedmål: å fremme bærekraftig utvikling med særlig vekt på sosial byutvikling. Og å fungere innen et globalt, tverrfaglig perspektiv som pådriver for kunnskaps- / kapasitetsutvikling og informasjonsutveksling med universiteter og forskning som basis. Vi har derfor synspunkter på forslaget om å innføre skolepenger for studenter utenfor EU/EØS området som foreslått i statsbudsjettet for 2023.
En styrking av universitet- og høyskolesamarbeid med det globale sør gir oss mulighet til å innta en unik nisje i en situasjon hvor høyere utdanning i de fleste land i Europa lenge har vært helkommersialisert. Særlig viktig er det i relasjonen og samarbeidet med middel- og lavinntektslandene («emerging economies») innen det OECD kategoriseres som faglig bistand. I bredere forstand gjelder det muligheter for norsk kunnskapsindustri og næringsliv.
Fokus på institusjonsutvikling – kapasitetsbygging
Siden det første utviklingstiåret (1960-70) har vekten i en etter hvert omfattende norsk faglig bistand flyttet seg fra å sende enkeltvise eksperter som «gap fillers» med operasjonelle funksjoner til brede institusjons- og kapasitetsbyggende program. Innen disse ble stipendvirksomheten tidlig sentral. Den ble del av forsknings- og undervisningssamarbeidet mellom våre egne institusjoner og de i Sør innen et bredt spekter av fagområder.
Nylig avdøde NORAD-direktør Per Øystein Grimstad lanserte på 1990-tallet «Norges-akse»-modellen hvor norske universiteter som Norges landbrukshøyskole (senere NMBU) og Norges teknisk vitenskapelig universitet (NTNU) var ledende i innovative faglige samarbeid nord-sør. Det høstet internasjonal anerkjennelse.
Det dreide seg om overføring og tilpasning av teoretisk kunnskap og teknologi, driftsutstyr og -midler også viktig i et bredere global-kulturelt samspill. Berikelsene for lokale norske miljøer har følgelig vært store. Norske studenter har også strømmet til globalt innrettede bachelor- og masterkurs opprettet siden tidlig 1980 tall på nesten alle norske universitet og høyskoler. De har bidratt vesentlig til norsk internasjonalisering med betydelige økonomiske ringvirkninger. Bl.a. har en konsulentbransje vokst fram som hevder seg internasjonalt. .
Å innføre skolepenger vil være å fjerne et lite lands komparative fortrinn. Særlig når nesten alle europeiske og nord-amerikanske krever betaling. Dette er fortrinn som har gjort det mulig å trekke svært gode studenter til Norge. Ordningen er lite byråkratisk og bør fortsette.
Som påpekt (Adresseavisa 16. oktober) av ansatte ved Fakultetet for arkitektur og design ved NTNU: globale utfordringer krever globalt engasjement. Studenter fra det globale sør vil ved sitt nærvær bidra til at nye utviklings- og læringsutfordringer settes på vår lokale og nasjonale dagsorden. Ikke minst i forhold til en eksponensiell byutvikling med klima, pandemi, konflikt og finansiell krise i utvikling. De vil styrke flerkulturelle lærings- og lokalmiljø som sårt trenger det i en verden hvor isolasjonisme og ufrihet tiltar.
Alternative muligheter
Habitat Norge mener det er viktig å videreføre dagens ordning for å sikre virkningene påpekt ovenfor. Velger en ikke å fortsette finnes alternativ. En framtidig ordning kan avgrenses tll lav- og middelinntektsland slik OECD definerer dem. Den bør være generell, men kan begrenses til studenter fra universitet og læresteder som har samarbeidsrelasjoner til norske undervisningsinstitusjoner.
Velger en å begrense eller innstille ordningen bør det skje i faser. Behovsprøving a la fortidens Statens lånekasse bør unngås. Å binde ferdig utdannede kandidater til samarbeidende lands institusjoner for en periode kan vurderes, forutsatt tydelig premisser og eierskap fra samarbeidpartners side. Også privat sektors behov og funksjoner bør vurderes slik NOREC (Tidl. Det norske fredskorpset) nå har lagt opp til.
Om ikke annet bør «skolepengediskusjonen» føre til nytenkning rundt faglig samarbeid. Bistand til høyere utdanning for ungdom fra det globale Sør er uansett effektiv utviklingspolitikk.
Denne teksten er skrevet av Erik Berg, styreleder i Habitat Norge.
