Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
«Building back better»
Utfordringene innebærer en anledning til å fremme bedre styresett, bekjempe korrupsjon, styrke desentralisering, sosial inkludering og deltakelse. Når nye byer, institusjoner og samfunn skal organiseres dreier det seg også om å sette lærdommer fra pandemien ut i livet. Ikke minst betyr det å fremme grønn byutvikling innenfor en klimatilpasningsramme. Det gjelder å styrke folks rettigheter særlig til marginaliserte og ekskluderte grupper.
For å redusere framtidig avhengighet av utenlandsk bistand er det viktig at Ukraina eier planleggings- og gjennomførings-prosessene. En interessant modell er etterkrigstidens tyske økonomiske mirakel. En forutsetning for dette var at krigen ikke hadde utslettet tysk kunnskap. Den ble bl.a. brukt til å få byggevare -industrien i gang basert på egne naturressurser og arbeidskraft. Sysselsetting som resulterte i inntekter både til folk og nasjon ble skapt uavhengig av utenlandske interesser.
Den russiske invasjonen har skapt omfattende ødeleggelser av boliger, fabrikker, energi, transportsystemer og annen fysisk, økonomisk og sosial infrastruktur. I løpet av det første krigsåret vurderer Kiev School of Economics (KSE) ødeleggelsene på boliger til USD 50 milliarder. Ytterligere 36 milliarder er rapportert som skader på annen fysisk infrastruktur.
Miljø-skadene på luft, vann og jord anslås til USD 51 milliarder. Mer enn 3,5 millioner innbyggere står uten bolig og i tillegg har 2,4 millioner fått ødelagt hjemmene sine i varierende grad. Mer enn tre tusen utdanningsinstitusjoner er ødelagt verdt USD 8,6 milliarder.
Det er registrert mer enn 700 angrep på medisinsk infrastruktur, sykehus og helsearbeidere. Konkret er 218 sykehus og klinikker ødelagt som dusinvis av apotek og sentra for blodgivning Ødeleggelser innen helse anslås til 1,7 milliarder USD. KSE-rapporten stipulerer at forventede kostnader knyttet til gjenoppbygging etter ett års krig har nådd USD 411 milliarder. Samlet sank i 2022 Ukrainas brutto nasjonalprodukt med 29,2 % mens fattigdommen økte fra 5,5 til 24,1%.
— Har Norge en egen, løpende dialog med ukrainske myndigheter hvor norske aktører som lokale myndigheter, sivilsamfunn og forskning sitter ved bordet?
Strukturelle endringer nødvendig
Boligsituasjonen i Ukraina er prekær ikke bare på grunn av russiske ødeleggelser. Myndighetene har i tre tiår prioritert eiere – som i dag utgjør 95% av boligmarkedet – og ikke leiere. Det fortsetter de med og behovene til 15 millioner flyktninger, internt fordrevne og enda flere ny-fattige blir ikke møtt. De mangler kjøpekraft og markedet er ikke tilrettelagt for dem
Når det gjelder økonomisk utvikling er Ukraina i ferd med å sakke ytterligere etter europeiske naboer. For eksempel oversteg Polens nominelle BNP USD 700 milliarder i 2022. For Ukrainas vedkommende sank det til USD 140. Landene har omtrent samme befolkningstall.
Hovedårsaken bak den økonomiske sammentrekningen er fallet i samlet etterspørsel. Den innenlandske sank kraftig pga. tap av jobber og inntekt. Eksporten ble redusert fordi mye av industrien måtte stenge, forsyningslinjer brøt sammen og det maritime samkvemmet med omverdenen ble blokkert. Dette forsterket før-krigstendensen med svekket ferdigvareproduksjon. Den utgjorde i 2021 bare 10,4 prosent av landets BNP. Det er vesentlig mindre enn utviklede lands 17-21 prosent.
Økt ferdigvareproduksjon nødvendig
En av Ukrainas viktigste etterkrigs-oppgaver blir derfor å øke ferdigvareproduksjonen. Maksimal innsats fra byggevareprodusentene i gjenoppbyggingen vil bidra til dette. Ifølge en nylig USAID-rapport har sektoren bevart mye av sin kapasitet. Forutsatt regelmessig tilgang til elektrisitet kan ukrainske produsenter levere 90% av byggematerialene nødvendig for gjenoppbygging.
Ved å bruke ukrainsk materialer kan 100.000 jobber bevares, 5,6 milliarder USD i lønninger sikres og 4,4 milliarder USD hentes inn i skatter og avgifter. Landet vil følgelig trenge mindre makro-økonomisk bistand fra utlandet. Og de totale gjenoppbyggings-kostnadene blir mindre fordi produksjon i Ukraina er billigere.
Samtidig er det produkter som er vanskelig å skaffe tilveie. Det finnes ingen produsenter av glassvinduer, utluftet og tørre betongblandinger. Slik produksjon prøver en nå å tilrettelegge for.
Investeringskapital mangler
En viktig begrensning er byggevareindustriens adgang til investeringskapital. Prosjekt større enn 2 millioner USD får ikke støtte fra det statssubsidierte kredittprogrammet «5-7-9».
Hvis internasjonale finansinstitusjoner og bilaterale givere signaliserer tillit til at sektoren kan møte gjenoppbyggingsbehov og øke rammen til USD 10 millioner, vil dette kunne kikkstarte en krigsødelagt industri og økonomi.
Norsk bistand
I 2023 økes norsk bistand til Ukraina fra NOK 5,6 milliarder i 2022 til 7,5 milliarder. Slik vil det være i fem år. NORAD vil administrere sivil bistand mens UD har strategisk, helhetlig ansvar. I NORADs «Tall som teller» nevnes to hovedinnsatser (2022). Gjennom Verdensbanken finansieres lønninger til lærere og utdanningsmateriale (1 milliard) mens Den europeiske utviklings-banken leverer energi/gass (2 milliarder).
Spørsmålene blir hva slags eierskap har ukrainske myndigheter til innsatsen? Bygger den på myndighetenes prioriteringer og er den koordinert i forhold til bistand fra andre giverland og organisasjoner? Styrker hjelpen kapasiteten i ukrainske institusjoner og organisasjoner eller «bypasses» den gjennom internasjonale frivillige organisasjoner og kommersielle konsortier?
Har Norge en egen, løpende policy dialog med ukrainske myndigheter hvor norske aktører som lokale myndigheter, sivilsamfunn og forskning sitter ved bordet? Og kanskje viktigst: hvor er de norske innsatsene produsert og på hvilke vilkår?
Dette er spørsmål som det er nødvendig å få svar på.
Erik Berg, Cand. philol. pensjonist, tidl. utviklingsarbeider og diplomat.
