Enighet om avtale i Montreal: – Naturen fikk sitt Parisøyeblikk!

Av: Terje Karlsen / NTB-AFP

(Publisert 1010 – Oppdatert 1053)

Etter forhandlinger gjennom natten ble avtalen vedtatt på et plenumsmøte rundt klokken 9.30 norsk tid.

— Naturen fikk endelig sitt Parisøyeblikk! Vi har fått en avtale som forplikter partene til handling for å stanse naturtapet, det er en stor seier! Særlig de siste dagene har det sett mørkt ut, så vi er mange som puster lettet ut nå, sier Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som har fulgt forhandlingene i Montreal.

Avtalen er også viktig for å gi kritisk finansiering for å redde biologisk mangfold i utviklingsland.

– Dette er et historisk øyeblikk som vil få store ringvirkninger for hele verden, sa generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Gikk i protest

Målet med FNs naturtoppmøte var å vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «Parisavtale for naturen». 196 land er samlet til forhandlinger på naturtoppmøtet i Montreal i Canada, som avsluttes i dag.

Forhandlingene har vært preget av mye uenighet og flere forsøk på å vanne ut ambisjonene. Særlig spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte til et nytt fond for biologisk mangfold har vært et av de vanskeligste temaene.

Kongo sier at de ikke kan støtte avtalen. På et tidspunkt gikk flere utviklingsland fra forhandlingene i protest.

Må legge mer på bordet

I den endelige avtalen står det at 500 millioner dollar – 5 milliarder norske kroner – skal komme fra å flytte penger fra naturødeleggelse til positive tiltak. Ytterligere 200 millioner dollar skal komme i tillegg, hvorav halvparten fra utviklingsland.

Norge har blant annet lovet 120 millioner kroner til den nye avtalen, men det er fortsatt langt igjen.

– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, skriver Rostad fra ForUM i en uttalelse.

Mål om 30 prosent

Den nye naturavtalen sier at minst 30 prosent av jordas land-, kyst- og havområder skal bevares innen 2030. Norge har vært blant forkjempere for å få dette på plass i avtalen. I dag er 17 prosent av landområder og 10 prosent av havområdene beskyttet.

– Det har aldri vært satt et mål om å bevare så mye globalt i denne skalaen, sier Brian O’Donnell, direktøren for bevaringsgruppen Campaign for Nature, til nyhetsbyrået AP.

Også menneskerettigheter og urfolksrettigheter har vært sentrale temaer under konferansen. Den endelige avtalen forplikter partene til å ha menneskerettighetene i fokus, i tillegg til urfolks rettigheter, kjønn- og ungdomsperspektiv.

Målet med FNs naturtoppmøte var å vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold – en «parisavtale for naturen». 196 land har vært samlet til forhandlinger i to uker på naturtoppmøtet i Montreal i Canada, som avsluttes mandag.

– Må følges opp på hjemmebane

— Naturvernforbundet forventer nå at Norge, og alle de andre landene som stiller seg bak avtalen, tar ambisjonene med hjem og iverksetter dem i sterkere naturvern, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

— En god start vil være å la naturen få forrang i flere konkrete saker, for eksempel der hytte- og veibygging spiser natur, gruvedumping stjeler fjorder eller tråling tømmer havet, sier Gulowsen.