SAMHOLD: Verden har vist resolutt samhold i krigen mot Ukraina, skriver Bård Vegar Solhjell: - Jeg håper verden tar med seg den samme resolutte viljen inn i arbeidet med å redde klima og natur.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

I skyggen av de dramatiske tingene som har gått dårlig, er det flere ting som sakte men sikkert har gått i riktig retning. Etter et år der nedturene har stått i kø med krig, energikrise og økte priser, er det også lyspunkter.

1. Håp for Amazonas og Asias største regnskog

Samarbeidet om å bevare regnskogene i verden er etter min mening det viktigste lyspunktet. I to av de største regnskoglandene har det nemlig skjedd store endringer i løpet av året; I september inngikk Norge og Indonesia en ny og viktig avtale om regnskogsamarbeid. Og valget i Brasil i oktober var svært godt nytt for Amazonas.

Indonesia har gjort store framskritt i år – og de siste årene – med å beskytte sin regnskog. Men den største endringen var i Brasil med valget av en ny president, som allerede har varslet ambisiøse planer; en total omdreining av politikken fra kraftig hogst til beskyttelse av regnskogen.

I årene med Bolsonaro som president økte avskogingen i Brasil kraftig. Det medførte både tap av natur og økte klimautslipp. Men når er det altså nytt håp for den brasilianske delen av Amazonas.

Brasils påtroppende president Lula da Silva vil opprette en egen urfolksminister, som er viktig både for å styrke urfolks rettigheter og for å beskytte regnskogen.

Og Norge og Brasil har allerede gjenopplivet skogsamarbeidet og Amazonasfondet. Godt nytt for regnskogen!

2. Verdens ledere ble enige om bedre naturvern

På tampen av året kom det også gode nyheter fra Canada, der verdens toppledere var samlet for å diskutere naturvern og artsmangfold.

De ble til slutt enige om en avtale som blant annet innebærer å verne 30 prosent av klodens land og havarealer innen 2030. Videre ble de enige om å restaurere ytterligere 30 prosent av naturen vi har ødelagt, det vil si gjøre den til fungerende god natur igjen. Det er også allerede gjort i mange land.

Og det at man faktisk klarte å bli enige om ganske ambisiøse planer var bra i seg selv. 

I et år der det virker som verdens ledere nesten ikke kunne bli enige om noe som helst, så klarte man å bli enige om at man skal ta vare på naturen mye bedre.

3. Pandaen, tigeren og havskilpadder reddet

Det har skjedd flere viktige snuoperasjoner og seire for naturen og artsmangfoldet i året som har gått, for eksempel i kampen for å redde dyrearter som lenge har vært utrydningstruet.

Pandaen som nesten var utryddet, er ikke lenger på rødlista. Og bestanden av både tigre og havskilpadder øker. Dette er dyrearter som har vært på grensen til å bli utryddet, der man de siste årene har klart å snu utviklingen.

Dette er viktig for disse dyreartene i seg selv, men det er også viktig fordi det viser at når en art får stor oppmerksomhet, når man virkelig satser på å ta vare på dem, da er vi mennesker i stand til å gjøre det. Gjennom folkelig engasjement og politisk vilje kan man utrette mye! 

4. Større satsning på solkraft og grønn energi i Afrika

Energikrise. Energikrise. Energikrise. Det er et ord vi har hørt utallige ganger i 2022. Men det er faktisk mulig å se lyspunkter også her.

Mange tror at når det gjelder klima så går alt i gal retning, og at alt som har med energi å gjøre gikk galt i 2022. Men litt stillere i bakgrunnen er det fortsatt en sterk vekst i utviklingen av fornybar energi, ikke minst i mange utviklingsland. Og det er en nødvendig del av klimaløsningen.

2022 var et år der både Norge og andre land økte satsingen på solkraft og videreutvikling av grønt hydrogen i Afrika, både til elektrisitet og til gjødselproduksjon. Det har en dobbelt positiv effekt.

Det første er å produsere energi, som Afrika trenger. 600 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara har ikke tilgang på strøm i det hele tatt. (Det er strømkrise, det!) 

Det andre er at solkraft og grønt hydrogen kan bidra til bedre og mer matproduksjon.

Solenergi er allerede blitt mye billigere å investere i. Og selv om flere afrikanske land fortsatt vil satse på gass i noen år framover, så vil trolig solkraft vil bli den dominerende energiformen i framtiden.

5. Samhold og solidaritet

Det skal ikke så veldig mye til at 2023 blir bedre enn 2022. Men jeg er håpefull for at det sterke samholdet som Norge og andre land har vist mot Russland og krigen i Ukraina, kan fortsette og at Ukraina klarer å stå imot.

Og så håper jeg verdenssamfunnet vil bruke den samme evnen til samhold og solidaritet for å slå tilbake en global matkrise.

Hvis vi klarer å ta med oss den samme viljen og ressursene som vi har brukt på å hjelpe Ukraina til også å hjelpe andre land i kampen mot en matkrise, så vil det være viktig. 

Jeg håper også verden tar med seg den samme resolutte viljen inn i arbeidet med å redde klima og natur.

Denne kronikken er skrevet av Norads direktør Bård Vegar Solhjell.