Norge har et særlig ansvar i Hongkong

REPLIKK: - Vi velger likevel å tolke dialogen her i Transit som at det er tatt et lite steg i riktig retning, skriver Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu, nestleder og leder, Hongkongkomiteen i Norge.

Bakgrunnsfoto: Demonstrasjonstog til støtte for fengslede pro-demokratiske ledere. Hongkong, august 2017. Foto: Wikimedia / Citobun / CC BY-SA 4.0

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Vi vil takke statssekretær Erling Rimestad for at han svartevårt innlegg i Transit Magasin om Norges engasjement for menneskerettigheter i Hongkong. Dessverre velger Rimestad å gjenta utenrikstjenestens innlærte svar i stedet for å svare på konkrete utfordringer.

Holder UD sitt løfte?

Men vi velger likevel å tolke dialogen her i Transit som at det er tatt et lite steg i riktig retning: I sitt svar på Melbys skriftlige spørsmål skrev utenriksminister Huitfeldt at norske diplomater ikke har vært på plass i Hongkongs rettssaler. I Rimestads replikk er formuleringen at Norge foreløpig ikke har vært på plass. Vi håper at norske myndigheter fyller mulighetsrommet som reformuleringen åpner for.

Vår påstand var at utenriksminister Huitfeldt ikke holder det hun lovet Dagbladets lesere om norsk tilstedevære ved rettssaker mot menneskerettsforkjempere. Bekreftelsene av at Norge ikke har vært til stede under slike saker i Hongkong taler et tydelig språk. “Vi holder ord” skriver Rimestad, samtidig som han bekrefter at vår situasjonsbeskrivelse som forteller om norsk fravær i Hongkong, er korrekt.

DETTE ER SAKEN: «Hongkongkomiteen i Norge mener at regjeringen ikke holder ord. Det kan jeg ikke la stå uimotsagt«, sier statssekretær Erling Rimstad i en replikk publisert i Transit Magasin forrige uke.

EFTA-avtalen

Rimestad viser i sitt svar til internasjonale kontakter fra  Storbritannia, Sverige, Tyskland og Frankrike som er til stede i rettssaken mot 47 demokratitilhengere i Hongkong. Norges forhold til Hongkongmyndighetene er et annet enn for disse landene: Gjennom vårt EFTA-medlemskap har vi en frihandelsavtale med Hongkong. Ingen av landene som Rimestad lister opp har en slik avtalefestet relasjon med Hongkong.

En avtale gir partene forpliktelser. Like selvfølgelig som at partene må etterleve disse er det at man etterprøver om motparten overholder sine forpliktelser.

I fortalen fra EFTA-avtalen med Hongkong angis det at
[The parties are] REAFFIRMING their commitment to democracy, the rule of law, human rights and fundamental political and economic freedoms in accordance with their obligations under international law, and principles and objectives set out in the United Nations Charter and the Universal Declaration of Human Rights.

På bakgrunn av hvordan Hongkongmyndighetene misligholder denne avtalen er det norske fraværet i Hongkongs rettssaler særlig kritikkverdig: Våre myndigheter er seg ikke sitt avtalemessige ansvar bevisst når man ikke ved selvsyn får innsikt i hvor grovt Hongkongs mislighold er.

Tapte muligheter

I mars 2022 ble politikeren Tam Tak-chi dømt til 40 måneder i fengsel etter å ha benyttet seg av sin ytringsfrihet. Etter 20 måneder i varetekt ble plateprateren dømt til fengsel i 32 måneder i september 2022, blant annet for ytringer på sine radioprogrammer. Samme måned ble fem logopeder dømt til 19 måneder i fengsel for å ha gitt ut en barnebok om sauer som forsvarte seg mot angripende ulver. Dette er bare noen blant mange eksempler på myndighetenes overgrep i Hongkong.

Ikke i en eneste av disse sakene har representanter for norske myndigheter vært til stede, så langt vi erfarer. Foreløpig gjentar altså historien seg i den mest omfangsrike saken av alle: Anklagene om at 47 pro-demokratiske politikere har undergravd statsmakten gjennom planer om å vinne et valg.

Kritikkverdige prioriteringer

I motsetning til nesten alle andre vestlige land har Norge, gjennom EFTA-avtalen, en mulighet og en plikt til å ansvarliggjøre Hongkongmyndighetene for sitt grove avtalemislighold. Vi må gjøre det klart at overgrepene mot menneskerettighetsforkjempere er uforenlig med en videreføring av EFTA-avtalen.

Hvilken annen rettssak mot menneskerettighets overgripere i Kina har samme omfang og dermed samme betydning, som saken mot de 47? Hvilken annen avtale med Norge har en klar forpliktelse om etterlevelse av FNs Menneskerettighetserklæring? Vi kan ikke med beste vilje forstå norske myndigheters nedprioritering av tilstedeværelse i Hongkongs rettssaler.

“Samtaler viser hvor viktig menneskerettigheter er” i følge Rimestad. Men om menneskerettigheter virkelig er en prioritet, så kan Norge gjøre mer enn å uttrykke bekymring i samtaler. Vi kan ansvarliggjøre Hongkongmyndighetenes overgrep mot menneskerettighetsforsvarere med handling. Britene har for lengst offentlig erklært at deres avtale om Hongkong åpenbart er brutt. Dessverre er det ingenting som tyder på at regjeringen har planer om en tilsvarende ansvarliggjøring for misligholdet av EFTA-avtalen der Norge er part.

Regjeringen svikter menneskerettighetene i Hongkong.

Denne kronikken er skrevet av Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu, nestleder og leder, Hongkongkomiteen i Norge