Helikopterulykke i natt og tåke

KOMMENTAR: En helikopterulykke i det nordlige Irak har reist en rekke spørsmål knyttet til den politiske og militære situasjonen i området, og rivaliseringen mellom ulike kurdiske partier.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Ulykken skjedde nattestid i kraftig uvær, sør for byen Amadiya i provinsen Duhok. Provinsen styres av det kurdiske partiet KDP, som ikke var informert om flygningen, men distriktet rommer også baser for KDPs fiender i geriljabevegelsen PKK. Disse angripes hyppig av tyrkiske styrker.

De første teoriene gikk derfor ut på at det dreide seg om et tyrkisk helikopter, kanskje skutt ned av PKK. Det ble også spekulert i om helikopteret tilhørte irakiske regjeringsstyrker eller amerikanske avdelinger. Men hverken Tyrkia, Irak eller USA innrømmet å savne noe helikopter. Og snart ble det klart at ikke bare ett, men to helikoptere, var involvert og at 9 mennesker var omkommet.

Neste dag tok situasjonen en uventet vending: PKKs søsterorganisasjon i Syria, SDF, sendte ut en melding om at 9 medlemmer av deres anti-terror styrke, YAT, blant annet kommandant Shervan Kobani, var omkommet i en ulykke som skyldtes dårlig vær. Helikoptrene var på vei til byen Suleimaniya, hovedstad i den delen av irakisk Kurdistan som styres av KDPs rivaler i partiet PUK. YAT skulle koordinere sitt arbeide med anti-terrorgruppa til PUK, heter det.

DETTE ER SAKEN: To helikoptre styrtet i Irak, ni omkom

SDF har jo, med amerikansk hjelp, tatt kontroll over store områder i Nordøst-Syria, men disse områdene har ingen åpne grenser til omverdenen. I nord og vest sperres grensene av Tyrkia, mens den syriske hæren kontrollerer områdene sør og vest for Eufrat-floden. Da gjenstår bare Irak, der den eneste offisielle overgangen er ei pongtongbru over floden Tigris, kontrollert av Barzani-klanens parti KDP. Kryssing av Tigris er strengt kontrollert, og KDP ville ikke ha tillatt militære styrker fra SDF å passere til Irak.

Det er verdt å merke seg at ferden fra Syria til Suleimaniya, endte i et område med stor PKK-aktivitet. Sett i sammenheng med tidligere rapporter om mystiske nattflygninger er det åpenbart at SDF i lengre tid har benyttet helikoptere til å krysse grenser som ellers er sperret for dem. Det innebærer at også PKK har hatt tilgang til grenseoverskridende helikoptertransport.

Både SDF (i Syria) og PKK (i Tyrkia) inngår i paraplyorganisasjonen KCK, Sambandet av Kurdiske Samfunn, som også omfatter både sivile og væpnede grupper i Iran og Irak. Personell flyttes ofte mellom dem, og SDF ble bygd opp ved hjelp av erfarne kadre fra PKK. Tre av de ni omkomne var heller ikke fra SDF, men fra den jesidiske greina av PKK-familien, YBS, som har sine baser ved Sinjarfjellene i Irak.

Helikopterulykken har altså avdekket en hemmelig transportkanal, men mye er fortsatt uklart; blant annet hvem som eide helikopterne. Det blir hevdet at i alt fire helikoptere for to år siden ble stilt til rådighet for PUK i Suleimania av den amerikanske hæren, via stråmenn, og at PUK med amerikansk godkjenning har overlatt disse til SDF.

For amerikanerne, som er avhengig av SDF i Syria, er det viktig å opprettholde fiksjonen om at SDF ikke er identisk med PKK. Etter tyrkisk press har jo USA satt PKK på terrorliste Det er derfor pinlig dersom helikopterne de har skaffet til veie brukes av PKK. Samtidig hevdes det at helikoptertrafikken har vært kjent av såvel amerikanske og irakiske som av tyrkiske tjenester.

Mye er fortsatt dekket av natt og tåke.

Denne artikkelen er skrevet av Jan Bojer Vindheim, som i mange år har vært engasjert i kurdiske spørsmål, og han har også tilbrakt mye tid i ulike deler av Kurdistan.