Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Sammen med 200 andre land har Norge forpliktet seg til å kutte nesten alle utslipp innen 2050 for å redusere global oppvarming. Her hjemme har Klimautvalget understreket at vi må handle raskt. Det er snart bare seks år før vi skal ha redusert utslippene med 55 prosent i forhold til 1990.
Vi ligger langt bak dette målet, og har faktisk bare kuttet snaut 5 prosent. Selv om vi har ambisiøse mål, er vi bare i startgropa av en nødvendig grønn omstilling. Gapet mellom ambisjon og handling svekker troverdigheten vår.
Regjeringen må innse at nøkkelen til omstilling ligger her hjemme. En helhetlig plan med kraftfulle tiltak er avgjørende for å håndtere klima- og naturkrisen – i en verden der tilgang på elektrisk kraft og areal er viktige begrensninger.
Lokale energiselskaper spiller en avgjørende rolle. Vi trenger brede politiske forlik om forutsigbare rammevilkår og fornuftige skattebetingelser. Politikerne har sagt vi skal ha «mer av alt raskere», men det gjøres ikke nødvendige endringer for at vi skal kunne bygge ut nett eller produksjon i det tempoet som kreves for å klare elektrifiseringen av samfunnet.
Innsatsen fra kommuner og kommunale selskaper har stor betydning for om vi får til en varig omstilling.
Det er norske kommuner og lokalsamfunn som har stått for utbyggingen av fornybar energi i Norge. Det må vi ta vare på. I dag eies 67 prosent av vindkraftverkene av utenlandske selskaper. Det er en utvikling vi må snu for at kommuner og lokalsamfunn skal ta større del i verdiskapingen.
Transport står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp, og over halvparten kommer fra veitrafikk. Prognoser viser en betydelig økning i veitransporten de neste årene – særlig godstransport – noe som utfordrer målet om netto nullutslipp innen 2050.
I dag fokuserer Nasjonal transportplan (NTP) for mye på veiutbygging og for lite på å flytte gods til lavutslippstransport. Regjeringen må ta grep og gjøre klima og natur til selve rammen rundt NTP. Det betyr økt satsing på investeringer som begrenser naturinngrep og øker energieffektiviteten. Her har sjøveien klare fordeler, og havnene må rustes opp i tråd med utviklingen.
Norge henger etter i omstillingen til en mer sirkulær økonomi. I dag blir knappe 2,4 prosent av ressursene gjenbrukt i kretsløpet. De kommunale avfallsbedriftene står sentralt og får stadig strengere krav til ombruk og utsortering av materialer.
Det er bra med ambisjoner om at mer ressurser skal gå tilbake i produksjon av nye produkter, men det vil kreve milliardinvesteringer i infrastruktur. Det finnes en støtteordning for miljøvennlige havner. Selv om ordningen ikke er tilstrekkelig, viser det at det bør være mulig å etablere en støtteordning for avfallsbransjen for å støtte Norges overgang til en mer sirkulær økonomi.
Innsatsen fra kommuner og kommunale selskaper har stor betydning for om vi får til en varig omstilling og lykkes med klimamålene. De har mange viktige roller, enten det er som samfunnsutviklere, tilretteleggere for lokalt næringsliv, innkjøpere eller som eiere innen for eksempel energi, transport og avfall.
Vi er glade for at budsjettforhandlingene er kommet fram til at Klimasats videreføres, som i praksis er den eneste støtteordning for kommunale klimatiltak. Den har hjulpet kommuner til både å kutte klimagassutslipp og bidratt til økt aksept for nye løsninger i lokalsamfunn.
Det er viktig at statsminister Jonas Gahr Støre er på klimamøtet i Dubai og forteller om våre ambisjoner. Men det er viktigere at han innser at våre klimautfordringer må løses lokalt.
Vi ønsker en åpen og bred debatt om hvordan kommunene og deres virksomheter kan spille en sterkere rolle i den grønne omstillingen, og hvordan sentrale myndigheter kan støtte dem på veien. Deres innsats er avgjørende for Norges mulighet til å lykkes i omstillingen.
Denne kronikken ble først publisert i Kommunal Rapport.
Øivind Brevik
